Mytekalenderen         |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HERAKLES
Fortellingen om den greske heroen Herakles unnfangelse, fødsel, galskap, storverk og død.
Når det ble ofret til en gud, ble dyreofferet brent, slik at røyken kunne stige opp til gudene som holdt til på Olympen der oppe. Når det ble ofret til en helt ble derimot dyreofferet holdt med hodet ned over en grop og halsen ble skåret over i denne stillingen. Blodet skulle renne nedover. Helten (heroen) befant seg under jorda. Herakles mottok begge typer ofre. Han var nemlig en dødelig som i kraft av sin livsgjerning ble gud.

Heroenes kraft forsvant ikke med deres legemlige død, men kunne fortsatt gi styrke til de gjenlevende, beskytte og inspirere. Herakles var den største av heroer. Utenfor Athens bymurer lå Kynosarges, et gymnasium viet til ham, en skole for athenske gutter som ikke var fullverdige borgere av byen. Hver 12. august begynte HERAKLIA, en ukes festival tilegnet guden Herakles.

Hvorfor ble han gud?

Navnet hans betyr Til Heras ære. Til gudinnen som var årsaken til alle hans vanskeligheter viet han sitt liv. Det hadde seg slik: Zevs la sin elsk på Alkmene, prinsesse av Mykene. Da hennes mann Amfitryon dro i krig, tok Zevs hans skikkelse og oppsøkte henne. Hun hadde lengtet etter ektemannen Amfitryon, og tok hjertelig imot ham. Zevs ga henne et gullbeger han lot som han hadde med seg som krigsbytte. For å forsinke den virkelige Amfitryon, eller kanskje for å forlenge nytelsen, beordret han solen i ro, og fikk natten han var sammen med Alkmene til å vare i tre døgn.

Zevs gikk ut av huset under påskudd av at han måtte tilbake til fronten. Samme kveld kom den virkelige mannen inn, til stor overraskelse for Alkmene, som nå skjønte at det hadde vært en fremmed hos henne. Hun viste frem begeret, og Amfitryon fant rett nok at akkurat det manglet i krigsbyttet hans. Han gikk til seeren Teiresias, som avslørte hvem som hadde vært på besøk. Amfitryon ble så smigret over å ha selveste Zevs som rival at sjalusien og sinnet forduftet, og i likhet med Zevs nøt han samlivet med Alkmene, som dermed nedkom med tvillinger. Den ene var Evrystevs, Amfitryons sønn. Den andre var sønn av Zevs og ble hetende Herakles.

Zevs var sikker på at hans sønn skulle komme først til verden. Gudebarn er jo gjrne først i alle sammenhenger. Derfor bekjentgjorde han at den første gutten Alkmene nedkom med, skulle herske over hele Mykene. Men Hera, Zevs’ sjalu hustru, forsinket Herakles’ nedkomst og fremskyndet den andre guttens fødsel. Slik hadde det seg det var Amfitryons sønn Evrystevs som ble hersker av Mykene. Alle måtte lystre ham, for det hadde Zevs selv sagt. For å fullbyrde sin hevn sendte Hera så to giftslanger opp i Zevs-sønnen Herakles’ vugge. Barnet kvalte dem med hendene mens han smilte.

Herakles vokste opp med gode lærere, spiste og drakk og nøt livet. Han hjalp kongen av Theben med å jage bort en hel hær, og fikk derfor kongsdatteren Megara til hustru. De fikk seks sønner. Hera så at Zevs’ avkom med den vakre Alkmene hadde avfødt et lykkelig familieliv. Da rammet hun Herakles med galskap. Den fredelige mannen forandret seg over natten. Han drepte sine egne seks gutter og to andre i et anfall av å tro at de var hans dødsfiender.

Da han fikk fornuften tilbake, oppsøkte han nedbrutt oraklet i Delfi, som rådet ham til å gå til sin bror Evrystevs og tjene ham i tolv år. Han fulgte rådet. Broren var redd kjempekreftene til Herakles, og sendte ham derfor ut på livsfarlige oppdrag for å bli kvitt ham. Oppdragene ble til det grekerne kaller Dodekathlos, Herakles’ tolv storverk, et eventyr om den sterke og modige mann som befrir menneskeheten for den ene plagen etter den andre. Helten tok brytetak på en livsfarlig løve som herjet byen Nemea og røvet dens verdifulle skinn. Ikledd løveskinn og klubbe, som en villmann fra urtiden, kom han tilbake til Evrystevs, og halvbroren ble så forskrekket at han sendte ham på elleve farlige oppdrag til. Herakles gjorde det av med monsterslanger, onde villsvin, menneskeetende fugler, et uhyhre med tre oksekropper og fikk tak i selveste Kerberos, hunden som vokter underverdenen. Grekerne elsket denne historien, og fylte den stadig med nye detaljer.

Foruten å være en stor kriger, uovertruffen slåsskjempe og smart problemløser, lå Herakles også under for sine lidenskaper. Han drakk, åt og elsket − alt med overmenneskelig appetitt. En gang sov han med femti kongsdøtre i løpet av en natt. For å få Herakles til å elske bare henne, smurte hans hustru inn skjorten hans med en drikk hun trodde var en kjærlighetseliksir, men det var gift, som åt seg inn i kroppen og brente kjøttet av knoklene hans. Herakles skjønte at han skulle dø, og ba om å bli ført til Idafjellet, der det ble tent likbål. Da flammene bredte seg, dukket det opp en tykk sky som førte helten til himmelen i et tordenvær med voldsomme lyn. Slik steg verdens sterkeste mann opp til Olympos, sin fars rike, der han ble skjenket udødelighet, forsonet seg med Hera og fikk ungdommens gudinne Hebe som hustru i gudenes verden.

I 1998 laget Disney-konsernet en barnefilm om Herakles-figuren med hans latinske navn Hercules. I Disneys versjon er Hercules Heras sønn. I filmen dreper han ikke barna sine, og drivkraften bak hans storverk er ikke bot, men en uklar drift mot å lykkes. Kanskje vi i fremtiden vil få versjoner av Jesu liv uten korsfestelsen? Men uten smerte slutter mytene å handle om livet og blir til tidtrøyte for ukritiske konsumenter. Midt i den bisarre historien om Herakles og hans eventyrlige bragder ligger det også en undertekst om menneskelivet: Uansett hva som vederfares deg av ulykker, ja selv om du har forårsaket dem selv, finnes det en mulig soning, også her på jorden. Den består i hardt arbeid i menneskenes tjeneste, mobilisering av krefter for å slåss mot små og store monstre på din vei. Utfordre de mørke kreftene i sinnet og i verden, gi aldri opp, og du vil til slutt, mirakuløst nok, klare å oppnå det du trodde var umulig: å beseire smerten og bli verdens sterkeste menneske, som Herakles. Og guddommelig.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160817

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chrisdankel@gmail.com