Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KORSFESTELSENS PARADOKS
Korsfestelsen som henrettelsesmetode i historien. Om paradokset at et menneskes død kan stå for livets seier.
”Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem.” står det i Matteusevangeliet. I kjernen av vår kulturs grunnfortelling finner vi døden.

Vi regner påsken ut fra månefasen, hvilket gjør at den varierer i forhold til vår kalender. Men fra den gang Sir Isaac Newton begynte med det i 1733 har astronomer og andre forsøkt å regne ut NØYAKTIG når Jesus Kristus ble korsfestet. Datoen! Men kan man ikke bare regne bakover? Nei. Alt for mange faktorer er ukjente, derfor er dette et teoretisk puslespill. Bradley Schaefer på Louisiana State University, har kommet med den foreløpig siste begrunnede hypotesen: Jesus ble korsfestet 7. april år 30.

Langfredag var viet lidelsen, i dag skal det handle om selve korsfestelsen.

Det diskuteres uavlatelig hvor historisk pålitelige evangeliene kan være. Men det fins flere kilder. Den jødiske historiker Josefus Flavius skriver at de romerske myndigheter dømte Jesus til korsfestelse. Det florerer imidlertid en rekke forfalskede skrifter av samme Josefus, der det virker som om han også bevitner oppstandelsen, noe han ikke gjorde, hvilket minner oss om at det ikke er lett å drive kildekritikk på to tusen år gamle skrifter. Men. Det fins også et skrift fra den romerske historikeren Tacitus, der det heter at Kristus ble henrettet under Pontius Pilatus. Disse sparsomme opplysningene er brennbart viktige, for utenom den forkynnende skrift er disse de eneste som med sikkerhet stadfester at Jesus noen gang har eksistert.

Evangeliene er forsiktige med å utmale Jesu lidelser. Men det har fremstillinger fra senmiddelalderen til gjengjeld tatt seg grundig av, i tillegg til enkelte salmer og Mel Gibsons film ”The Passion of the Christ” fra 2004. Selve henrettelsesmetoden forteller at det var romerne som tok livet av Jesus. De jødiske myndighetene kunne også idømme dødsstraff, men henrettelsesmetoden besto i stening eller kvelning.

Korsfestelse nevnes i romerske kilder første gang rundt år 200 før Kristus. Straffen ble brukt mot personer fra lavere klasser, slaver, kriminelle og utlendinger. Den skulle virke demonstrativt avskrekkende, hvilket den gjorde. Det var grusomt å se medmennesker passivt tortureres til døde, fastnaglet i full offentlighet. Og som om ikke det var nok, står det i femte Mosebok at den som blir hengt opp i et tre, er forbannet av Gud. Til alt overmål kledde romerne av fangene og pisket dem først. Korsfestelse var utspekulert smertefullt. Det ble langsomt vanskeligere å puste, offeret døde av kvelning eller tørst. Den døde kunne bli forlatt uten å bli begravd, og ble oppspist av fugler og dyr.

Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: ”Elí, Elí, lamá sabaktáni?” - ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”

Korsfestelse var skammelig, den verste måten av alle å dø på, helt til den ble transformert til en myte, muligens den 7.april i år 30. Hvorfor denne intense dveling ved døden?

Johannes evangeliums tolvte kapittel: ”Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.” Dette er kjernen i åkerbrukets mytologi: Død må til for at liv skal kunne fortsette å oppstå. Avlingene må beskjæres, dyrene slaktes. Jordbruket, den største nyvinningen i menneskehetens historie, det som muliggjorde alt vi i dag forbinder med sivilisasjon, førte med seg myter med døden som kjerne. Tidlig i form av menneskeofringer. Etter hvert tok det andre former, i Hellas døde Adonis, og hans Afrodite sørget og forbannet skjebnen, men måtte trøste seg med at han gjenoppsto som blomst. Vinguden Dionysos døde og gjenoppsto. Korngudinnen Demeters datter Kore ble grepet og ført til dødsriket og gjenoppsto i perioder av året. Vårenvar de blodige mysterienes tid. I fortellingen om Jesus er jordbruksproduktene til stede som vin og brød. Men her har myten transformert seg til å handle om fall og frelse. Menneskene er forlegst drevet bort fra kunnskapens og livets tre. Forløsningen skjer i kraft av en død mann på et dødt tre i og med at han skulle gjeoppstå. Henrettelsesinstrumentet kors ble tegnet for livets seier over døden.

Korset har symbolverdi langt utenfor kristne rekker. Det er det mest universelle av alle symboltegn. Det letter og ordner orienteringen i et tomt rom, ettersom det deler opp verden i høyre/venstre og oppe/nede. Det symboliserer mennesket med utstrakte armer. Det står for møtet mellom himmel og jord. Korsveier, altså veikryss, forbindes gjerne med steder der de levendes og de dødes veier møtes, både i nordisk og afrikansk folklore.

Det første kjente korset i kristen symbolikk skriver seg fra Palmyra i Syria i år 134. For kopterne, de egyptiske kristne, var toppen av korset en sirkel eller en oval, dette er vanlig på gravstener fra 500-tallet. Det blir kalt crux ansata eller ankh-korset, og er også et gammelt egyptisk symbol, knyttet til solguden Aton i Akhnatons monoteistiske regjeringstid. Det greskortodokse korset har tre små sirkler i hver ende, og er trolig avledet av ankh-korset. Det russisk-ortodokse har to ekstra tverrlinjer, en øverst, som en innskrifttavle, og en helt nede, som en skråstilt fotskammel. Armenerne avbilder aldri Jesus på korset, og spør du dem hvorfor, svarer de: Han har jo stått opp.

At vi i en døende mann på to planker, dette utspekulert dystre bildet, finner spiren til evig liv, er et paradoks. Men det at man må inn i det svarteste mørke og til og med se døden i ansiktet før man kan få øye på en strime av lys, er et grunntema i alle religioner. Og mytiske fortellinger er fulle av paradokser, i slekt med det mest grunnleggende paradokset, dette komplett uforståelige fenomenet, at vi i det hele tatt går rundt her på denne jorden og er til.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20170411

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no