Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
THESEVS
Fortellingen om grekernes første hero, hans mot, kløkt, kamp mot minotauren og forhold til kvinner.
De utgjorde den vakreste revolusjonshæren verden har sett: fjorten utvalgte ungdommer som danset kjærlighetsdans under svarte seil på vei til til kong Minos’ rike på Kreta, der de etter planen skulle fortæres. Hensikten til deres leder Thesevs var imidlertid å forhindre drapene, trosse en overlegen statsmakts vilje og derigjennom forandre verden.

De seilte fra Athen Munychions sjette dag, står det. Noen har regnet ut at dette tilsvarer sjette april, og noen av dem igjen mener endog at det kan tidfestes til år 1400 før Kristus. Usikkert alt sammen, men det gir oss anledning til å feire en av de greske grunnmytene i dag.

Bindeleddet mellom guder og mennesker er helten eller heroen (viet til Hera). Det spesielle med heroen Thesevs er at han spiller en avgjørende rolle i overgangen fra bronsealderens enevelde til det athenske demokrati, fra de tyranniske guders herredømme til de menneskelige guders. Fortellingen om heroene er en fortelling om frigjøring fra uhyrer og makter knyttet til månen. Sagnet om Thesevs rommer historien om en epoke i forandring. Men som andre myter handler den også om brytninger og forvandlinger i menneskesinnet.

Thesevs, usedvanlig stor, sterk og begavet, vokste opp som prins av Troizen, et kongerike på Peloponnes. Hans mor fortalte ham at hans far enten var kong Egeus av Athen eller havguden Poseidon. Kong Egeus hadde sagt, den ene natten han hadde besøkt henne, at han la igjen et sverd og et par sandaler under en viss sten, og om hun noen gang fikk en sønn, skulle sønnen, om han var i stand til å løfte stenen, ta sverdet og sandalene og begi seg til Athen. Thesevs fant stenen, løftet den, plukket opp våpenet og sandalene, tok farvel med mor og bega seg avgårde. På den livsfarlige kystveien gjorde han det av med fire sadister og en plagsom purke. Kong Egeus kjente igjen sverdet og sandalene, ble overveldet av lykke, omfavnet gutten og anerkjente ham som sin sønn.

Egeus hadde blitt tvunget til å love den mektige Minos det han ville ha: Syv unge gutter og syv unge jomfruer skulle sendes med jevne mellomrom som føde for Minotauren, et monster med oksehode på menneskekropp innestengt i Labyrintens innerste rom. Thesevs ville frivillig inngå i kontingenten av athenske ungdommer, seile med dem og drepe udyret. Kongen satte seg i mot, men gutten ga seg ikke. Kontingentene pleide å seile med svarte seil. Kongen ba ham heise et hvitt om han kom tilbake. Han ville ikke klare å ta i mot sin eneste sønn som lik. Thesevs lovet. Fem dager før avreise samlet han de unge i tempelet for å trøste og oppildne dem. To jenter sluttet ikke å skjelve. Han lette til han fant to feminint utseende menn, og ba dem bytte plass med de redde. Oraklet rådet ham til å ofre til kjærlighetsgudinnen Afrodite. Thesevs ofret en hunngeit til Afrodite på stranden. Så seilte de av gårde sjette april. På reisens femte dag sto Thesevs ved forstavnen og så fjell stige opp av havet i syd.

Grekerne dyrket heltene bokstavelig. Alteret lå på gravstedet. Her holdt man felles måltider og helte blod av ofrede dyr i jorden. Helten ble besunget. Et enkelt gravkapell kunne fungere som tempel. Heroens knokler, hvis de fantes bevart, kunne få magiske egenskaper. vi gjenkjenner trekk fra senere tiders helgendyrkelse. Heroene kunne være lokale, men noen, som Thesevs, ble dyrket over hele Hellas.

I bronsealderens dunkelt månebelyste natt, der alt og alle var barn av Store Mor, var individet knapt synlig. Mot dette gjorde lysets helter, som Thesevs, et historisk opprør. Kreta skjulte en skandale. Kong Minos hadde kommet til makten i konkuranse med sine brødre. For å bevise at han var rett kongsemne skrøt han av at gudene ville gi ham bønnesvar uansett. Han gjorde i stand et alter til havguden Poseidon. Så ba han om at en okse måtte dukke opp av havet. Med en gang svømte en forunderlig hvit okse i land. Slik vant han sine brødres respekt, men ble selv så begeistret for dyret at han ikke klarte å gi det fra seg igjen, men tok det inn i egen bøling og ofret i stedet en helt ordinær okse til Poseidon. Slik ble han konge av Kreta.

Poseidon ville ha hevn, og trollbandt Minos’ dronning Pasifaë til å kjenne et umettelig, besettende begjær for oksen. Hun betrodde seg til rikets mesterhåndverker Daidalos og fikk ham til å konstruere ei treku oksen kunne begjære. Pasifaë tok plass inne i trekua, og oksen forente seg med henne. Resultatet var Minotauren. Minos fikk Daidalos til å bygge den store labyrinten for å skjule familieskammen. I irrgangenes innerste sto misfosteret og ble næret av ungdommer. Men denne gangen var det en attentatmann skjult i flokken.

Thesevs forsto hvorfor han hadde måttet ofre til Afrodite. Minos’ egen datter Ariadne ble forelsket i ham og hjalp ham med å finne ut og inn av labyrinten ved hjelp av en tråd hun hadde fått av Daidalos. Thesevs fant monsteret, drepte det og kom seg unna. Minos’ regime brøt sammen. Thesevs hadde lovet Ariadne evig kjærlighet, men forlot henne på Naxos på hjemturen. Han hadde lovet sin far å heise hvite seil, men gjorde det ikke, hvilket førte til at kong Egeus druknet seg, og havet utenfor Hellas fikk navnet Egeerhavet.

Slik ryddet Thesevs sine nærmeste unna og ble konge av Athen. Han skapte også et mønster for mannsidealet slik vi kjenner det; smart, ambisiøs, flink; skruppelløs – og om nødvendig − svikefull.

Men dette er dagen vi minnes hans avreise, vi feirer den mannlige, ungdommelige helt på vei til sin dåd. Den synes ugjennomførbar, men han tror på den, der han står på sitt skip og forlater Pireus’ havn. Den optimismen, det blikket, det motet og den maskuline energien er de grunnleggende drivkreftene i vår kultur.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no