Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MAIMONIDES OG MESSIAS
Om jødedommens mest kjente filosof og om Messiasforventningene i jødisk tradisjon.
”Jeg tror fullt og helt at Messias kommer. Og selv om han drøyer, venter jeg daglig på at han skal komme”.

30. mars 1135 ble Moses ben Maimon, også kalt Maimonides, jødedommens mest kjente filosof, født. Han studerte jødisk lov og tradisjon inngående for å forsøke å utkrystallisere og formulere det vesentlige i jødisk tro. I tillegg studerte han også gresk og arabisk filosofi og naturvitenskap.

Han ble født i det mauriske Córdoba i Spania. Byen var på denne tiden en av Europas største og mest praktfulle, et kulturelt sentrum preget av jødiske og arabiske lærde som formidlet gresk og arabisk vitenskap videre til det kristne Europa, av formidabel betydning for renessansen. På Maimonides’ tid ble imidlertid Córdoba inntatt av almohadene, et nytt islamittisk dynasti med utgangspunkt i en religiøs bevegelse som hadde et snevrere og strengere syn på enguderiet enn andre muslimer. Det politiske klimaet ble vanskeligere, og Maimonides flyktet til Kairo, der han praktiserte som lege fra 1165. Han et sjeldent bidrag til medisinsk historie ved å beskrive 20 samtidige tilfeller av diabetes. Han ledet det jødiske samfunnet i Kairo fra 1177, og forfattet religiøse og filosofiske skrifter.

Maimonides kom til at den guddommelige essens er utenfor menneskelig forståelse, og at vi derfor ikke kan si noe om Guds egenskaper, bare vite at han eksisterer gjennom resultatet av hans handlinger i verden. I boken om de religiøse forpliktelsene systematiserer Maimonides forskriftene og levereglene som inngår i den jødiske loven. Eldre rabbinere hadde funnet ut at Toraen (Mosebøkene) inneholdt 613 lover. Maimonides delte dem opp i negative og positive forpliktelser. Han skrev også Mishne Tora (gjentakelse av læren), der han gjennomgår de religiøse lovene i Talmud, jødenes største skriftsamling, redigert ferdig i to versjoner på 400- og 500-tallet. Her er hans betraktninger om den sanne Messias (overs.Thorleif Elgvin):

”En gang vil Messias oppstå som konge. Han vil gjenopprette Davidsriket slik det en gang var. Han vil gjenoppbygge tempelet og samle Israels spredte folk. I hans tid vil de gamle lover om igjen bli satt i kraft.
(…)
Hvis det fremstår en konge av Davids ætt, som studerer både den skriftlige og den muntlige Tora, som får nasjonen som helhet til å leve etter den, og også fører Herrens kriger, da det er grunn til å anta at han er Messias.
(…)
La ingen tro at naturlovene vil forandres i den messianske tid, eller at ukjente fenomener blir åpenbart. Nei, universet vil følge sine vanlige lover.
(…)
I den messianske tid vil det verken være hungersnød eller krig, misunnelse eller rivalisering. Velsignelsen vil flyte rikelig, og verdens goder skal være ubegrenset. Hele jordens befolkning vil bestrebe seg på å følge Herren alene, og Israel vil oppnå en visdom de ikke før har hatt og øke sin innsikt i skaperens tanker, for det står skrevet: ”Jorden skal være fylt av kunnskap om Herren, slik vannet dekker havets bunn”.”


I en "Mytekalender spesial" for langfredag har jeg skrevet om Messias-begrepets opprinnelse og betydning (den salvede konge). Se Langfredag2

”Samuel tok en krukke med olje og helte oljen ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: ”Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom”.”

Den neste kongen, legendariske David, sto i spissen for et Israel på høyden av sin makt og ble historisk helt og sagnkonge i en person. Jøder og kristne bruker dermed Messias om den salvede konge av Davids hus, utvalgt av Gud, en som skal etablere kongedømmet slik Gud har bestemt for Israel, etter mønster av eller med utgangspunkt i David. I begynnelsen ble hver eneste konge sett på som utvalgt av Gud. Så, i Israelfolkets nedgangstider, ble drømmen om en ideell fremtidskonge et viktig håp. Flere steder antydes at en ny konge skal bli født, en frigjører. Jesaia maler ut visjonen:

(…) og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste.
Så skal herreveldet bli stort
og freden være uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og til evig tid.

Mika sier at den nye David skal komme fra Betlehem og Jeremia at han skal være av Davids ætt. Etter hvert skyves drømmen ut i fremtiden, og det ser ut som om den nye kongen skal herske ikke bare over Israel men over hele verden. Sakarja:

Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen.
(…)
Han skal skape fred for folkene,
hans velde skal nå fra hav til hav,
fra Eufrat til jordens ender.

De kristne tolker som kjent Jesus som denne Messias, han hvis død og oppstandelse vi minnes i kristne påskeuken. Jødene har andre og også innbyrdes nokså forskjellige tanker om dette. En legende sier at dersom samtlige jøder overholder sabbaten helt korrekt to ganger på rad, kommer Messias! I jødisk mystikk fins tanken om at enhver handling påvirker Messias’ komme. Det gjelder å holde seg til den rette lære.

Messiasforventningene uttrykker også et allmennmenneskelig håp om at en dag vil det oppstå et ideelt menneske blant oss, av en ny slags beskaffenhet og kvalitet, den beste av de beste, og da, endelig, vil de gylne tidene komme tilbake, den nye morgenen rinne, miraklene skje, sår bli helet. Noe å se frem mot mens vi strever.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no