Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HANS NIELSEN HAUGE
Om Hauges oppvekst, kall, kamp med kirkelige autoriteter, liv og virke. Om pietismens lyse alvor.
Siste søndag i måneden var han så dårlig at han knapt kunne snakke, men fikk likevel frem to enkle, men manende ord: ”Følg Jesus”. Neste morgen, 29. mars 1824, døde han. Det var da fem dager igjen til at Hans Nielsen Hauge ville ha fylt 53 år.

Sogneprest Urdahl forsøkte å stanse ham, ikke bare med fine midler. En gang kalte han for eksempel Hauge inn på sitt kontor og slo ham rett ned.

Biograf Dag Kullerud forteller om en nøkkelepisode. På gården Graalum inviterte de både Hauge og sognepresten. Hundrevis av folk møtte opp, presten hadde med seg kapellanen og fogden. Hauge taler. Straks han er ferdig, reiser Urdahl seg og forbyr ham å holde møter som dette. Hauge spør om det er læren han har noe i mot, i så fall, må de gjerne diskutere den. Urdahl gjør da tegn til fogden, som opplyser om konventikkelplakaten.

En konventikkel er en mindre religiøs sammenkomst. Konventikkelplakaten av 13. januar 1741 sa at prestene skulle føre kontroll med de religiøse forsamlingene så det ikke ble forkynt noe som stred mot den offisielle lutherske statskirkelige lære. Presten hadde tilsynsplikt og skulle passe på at det ikke foregikk noe som var i mot det han tolket som Guds ord eller Kirkens og Statens innretning. Bare en form for samling uten betingelser var lov; husandakter med høyst tre fremmede til stede.

Fogden opplyser om konventikkelplakaten på Graalum gård. Da tar Hauge til fogdens overraskelse lovteksten opp av lommen og tilbyr seg å lese den så folk kan avgjøre hva loven sier. Prest og fogd nekter. Nå reiser en bonde seg. Ser ikke presten og fogden hvordan menneskers liv er blitt forandret etter Hauges virksomhet? Hvordan kan de godta samlinger med fest og drukkenskap og nekte dette? Urdahl og fogden svarer ikke. De trekker seg bort.
Dette var Hauges første seier, symbolsk uttrykker den også hans store seier. Han tok loven ut av øvrighetens hender og ga den til folket, skriver Kullerud. Han sa: Du må be, angre og bote, enten du er husmann eller sogneprest, bonde eller konge. Hauge ble fengslet, men hans navn skulle lyse i århundrer, mens ingen ville ha kommet til å huske sogneprest Urdahl, om det ikke hadde vært for at han var en fotnote i Norges største vekkelsespredikants liv.

Hans Nielsen Hauge ble født 3. april 1771 i en bondestue i Tune i Østfold, som det femte i rekken av ti barn. De hadde ti dyr også. Stua var på 40 kvadratmeter og her bodde det alltid minst 12 mennesker. Det året Hans fylte to år, døde mer enn 10 % av bygdas befolkning av pest. Fattigdommen var større enn noensinne, atmosfæren dyster. Hans ble innesluttet og drømmende, sta og selvbevisst, Han kan ikke ha vært lett å leve med de første årene, allerede som åtteåring vurderte han å ta livet sitt som hevn over foreldrene. Han ville helst ikke ville la seg pynte til konfirmasjonen, men søsteren tvang ham.

Men én glede hadde han, han ble sogneprest Seebergs yndling, besøkte ham og lånte bøker av ham, leste mye og intenst. Den selvsamme presten skulle ved en skjebnens ironi også bli Hauges første store fiende. Og et lite blikk på hans levnet forteller noe om styre og stell i det eneveldige Danmark-Norge.

Det fortelles at Seeberg nattestid listet seg inn til hustruer for å sjekke om de sov alene i mannens fravær og sørget for real straff om de ikke gjorde. Eldre ble tvunget til å knele til de besvimte. Manglet presten penger, og han var notorisk grådig, krystet han dem ut av bygdefolket. En vårdag gikk syv mann på hans ordre til aksjon mot et søskenpar på en husmannsplass, kastet ut klær og innbo og rev ned stua fordi sognepresten trengte plassen. Klagene nådde helt til Kongen i København, men presten unnslapp.

I mars 1796 sammenligner Seeberg seg med Kristus. Hauge reagerer voldsomt og oppsøker ham. Seeberg nekter å ta ham inn i prestegården. Hauge kaller ham den falne engel.

5. april i hellingene ned mot Glomma arbeider Hauge med plogen og synger:

Styrk meg rett kraftig i sjelen der inne
at jeg kan kjenne hva Ånden formår

Med ett blir hans sinn så oppløftet til Gud at han blir som utenfor seg selv, kjenner noe guddommelig, salig, overnaturlig, en helt ukjent glede. 20 år senere skriver han at han fikk besøk av Guds kjærlighet. Ingen åndsopplevelse i norsk historie har fått tilsvarende oppmerksomhet. Generasjoner av norske barn har sett tegningen av bondegutten på åkeren under et himmelsk lys. Akkurat denne vekkelsen skulle bli normgivende for norsk kirkeliv og kristendom – et bilde av omvendelse og nytt åndelig liv.

Hauge tolket det som et kall til virke for Guds Rike, og satte i gang en omfattende reisevirksomhet. Forkynnelsen skjedde i private forsamlinger i Østerdalen, på Sørlandet, på Vestlandet og i Trøndelag. I 1803 var han i Tromsø. Han fremmet også næringsvirksomhet der han forkynte, og hans betydning på dette området er formidabel. Han fikk blant annet satt i gang driften av Eiker papirmølle, tok handelsborgerskap i Bergen og begynte med fisk. Dette engasjementet hadde bakgrunn i praktiske interesser, men for pietistene er det også et kall å virke i verden. Da han satt i sitt mangeårige fangenskap, hendte det at man måtte gi ham fri fordi man trengte ham i oppbygging av papirindustrien i det økonomisk kriserammede landet. Han uttrykte seg gjennom det skrevne ord, og gjorde det enkelt og forståelig, tok vekk latin og fremmedord der han kunne. Han sto stort sett selv for den praktiske delen av produksjonsprosessen; innbinding og trykking. Bøkene ble stadig inndratt og han trykket nye. Han solgte mer enn 250 000 bøker totalt. Hans betydning for lese og skriveferdigheten i Norge kan knapt overvurderes. Gjennom Hauge fikk store folkemengder litteratur skrevet av en av sine egne. Men det er som predikant han huskes.

Hva er så pietismen og hva var det Hauge egentlig sto for?

Gud vil at prestene maner til omvendelse, og hvis ikke de gjør det, vil Gud at vi legmenn gjør det, ja, han kaller oss til det. Prestene sier de er innsatt av Gud, men svikter i den grad at de må sammenlignes med den store hore i åpenbaringen. Det var opplysningstanken som på Hauges tid var politisk korrekt. Hauge mente at tidens prekener ga estetisk nytelse i foredrags form og passet inn i de dannede klassers livsanskuelse. Snakk om Satan og synd og frelse vakte avsky. Synden er etter vår onde natur oss meget kjær. Alle er vi skyldige for Gud, vi kan bare motta Jesu rettferdighet ved troen, som Guds gave. Og Jesu offer er til ingen nytte dersom det ikke fører til et nytt liv. Vi må gi oss i tjeneste til Gud. Husk at det står: Frels oss fra vår skyld som vi forlater våre skyldnere.

I Haugebevegelsen var det også sosialt sprengstoff. Den fremmet frihetstanken som la grunnlaget for 1814, bondereisningen, det sosiale, det nasjonale og demokratiet. Men det var omvendelsen som var viktig for Hauge, og forkynnelsen som kostet ham fengselsårene.

Haugianerne er i den moderne urbane verden urettferdig blitt oppfattet som mørkemenn. Det var eneveldets korrupte og hyklerske undertrykkere som gikk over lik for sine økonomiske interessers skyld som i praksis var mørkemenn.

Om vi kan snakke om et originalt, norsk, kristent mytisk bilde, er det av Hans Nielsen Hauge i åkeren som pløyer og synger salmer i våronna og opplever himmelriket i sjelen en blank vårdags formiddag. I dette bildet ligger det et alvor som kan virke dystert, men som i virkeligheten er det omvendte.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no