Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
Mahayanabuddhistenes brudd med den gamle lære å hjelpe andre vesener til oppvåkning. Bodhisattvabegrepet.
”Den store vognen er vellaget med fire hjul som representerer bodhisattvaenes evne til å tiltrekke seg andre mennesker; eikene er passet godt inn som røttene til alt det gode, transformert gjennom de store intensjoner; navet er forståelsen av at alt blir til i gjensidig avhengighet; akslingene står for det som er alle levende veseners egentlig mål; dragene er godt festet med storartet vennlighet og barmhjertighet.”

Ordene er hentet fra en mahayana-buddhistisk tekst. Mahayana kalles retningen som i perioden rundt 100 e.Kr. brøt med den tradisjonelle buddhismen fordi den hadde blitt en religion for munker avsondret fra verden. Mahayanabuddhistene ville gjøre den til en omfattende og kjærlig lekmannsreligion, til noe som angikk alle mennesker.

I dag, 28. mars, er det Kuan-Yins dag i Taiwan. Kuan-Yin kan kalles barmhjertighetens og nådens gudinne i buddhismen. Hun er også kjent som Quan’Am i Vietnam, Kannon i Japan og Kanin på Bali. Hun er den kjærlige godhetens legemliggjørelse, medmenneskelighetens guddom, hennes navn er en forkortelse for Kuan Shih Yin som betyr ”Å lytte til verdens lyder”. Hun hører alle smerteskrikene.

Hun fremstilles i en hvit, flommende kjole og bærer et halsbånd, som om hun var verdslig, som om hun tilhørte en indisk eller en kinesisk adelsfamilie; men dette er opplysningens perler. I høyre hånd holder hun en krukke med rent vann. Det er livets helende vann, som kan velsigne både med fysisk helbredelse og åndelig fred. I venstre hånd holder hun en gren fra et piletre eller en bolle med risfrø, tegn på fruktbarhet og liv. Noen ganger har hun mange armer, som noen av de hinduistiske guddommene, for hun har i sitt stille vesen overmenneskelig kraft og makt.

Men er ikke buddhismen en religion uten guder? Ja og nei. En del grunnleggende ting forandret seg med mahayanarevolusjonen. En forestilling om en personlig gud fikk form av ideen om den universelle Buddha, som Amitabha, som bor i Lykkelandet, et område der levende vesener kan gjenfødes under buddhaens beskyttelse. Kjernebegrepet her er bodhisattva − som betyr ”et vesen som søker oppvåkning”. Måten bodhisattvaen søker oppvåkning på skilte mahayanabuddhismen fra tradisjonen. Mahayana betyr den store vei eller den store vogn. På veien eller reisen søker bodhisattvaen oppvåkning, ikke for sin egen, men for alle veseners skyld. Han lover at han skal hjelpe alle andre vesener til oppvåkning før han selv går inn i nirvana, den frigjørende utslukkelse. Gudinnen Kuan-Yin er medlidenhetens idealiserte bodhisattva.

Mellom 150 og 250 e.Kr. levde Nagarjuna. Han var en brahmin, en hinduistisk prest, fra Sør-India, som en gang tidlig i livet konverterte til buddhismen. Han er forfatter av flere filosofiske skrifter, blant annet ”Avhandlingen om Middelveien.” Det ble sagt at Nagarjuna var alkymist, og laget gull som han underholdt fattige og understøttet mahayanas fremste talsmenn med. Men ifølge buddhistenes munkeregler var det forbudt å berøre sølv gull og penger, derfor måtte han bygge 180 000 stupaer, minnesmerker over Buddha, for å sone! Til dette trengte han leire, og dro derfor til slangegudenes rike på bunnen av det store havet (slangegud heter naga på sanskrit). Men slangegudene hadde bevart flere av de gamle mahayanatekstene fra noen århundrer tilbake, som var gjemt, fordi de ble skrevet før menneskene ennå ikke var blitt modne til å ta i mot dem. Nagarjuna fant dem og brakte dem frem. Slik ble teksten ”Fullkommengjørelsen av kunnskap” kjent, den handler om alle tings tomhet, om tingene slik de er – og om bodhisattvaenes absolutte omsorg for alle levende vesener.

Bodhisattvaen er altså munken som avlegger et evig løfte om å bidra til alle menneskers oppvåkning. Hans barmhjertighet er rettet mot alle. Selv om han bare kan hjelpe ett levende vesen gjennom mange tidsepoker, er det verdifullt, og han skal aldri gi opp å oppdra og modne. Bodhisattvaen er tankeverdenens og godhetens soldat, hans rustning er vennlighet. Kuan-Yin er ett av uttrykkene for denne fromheten.

Bodhisattvaen skal gi mat til de sultne, drikke til de tørste, medisin til de syke, boliger til de husløse og vogner til de reisende, han skal gi til alle, men også i den hensikt å oppdra. Han skal, om det trengs, gi sine eiendommer, sine barn og sin kropp til alle som måtte be om det. Her er generøsitet uten grenser. Å gi er hans oppvåkning, men han må også oppløse sitt selvbilde som generøs! Først har bodhisattvaen alle vesener som objekt, men etter en stund er det vennligheten i seg selv som blir objektet. Den gamle buddhismen så på moralsk oppførsel som et middel til å leve livet i fred, mahayana sier at generøsiteten er målet. Bodhisattvaen skal la seg inkarnere på nytt fordi kjærligheten er hans tilknytning til verden.

Men tiden er en illusjon. Vårt sinn er en ufødt Buddha, men tilsmusset av begjær, hat og forvirring, som edelstenene gjemt i fjellet, lotusen som vokser i sin renhet fra det skitne vannet. Vi må finne den ufødte Buddha i oss. Noe som skal hjelpe oss med det, er forestillingen om Kuan Yin.

I Vietnam er hun en skikkelse som blir avbildet med elleve hoder og opp til tusen armer og hender, fordi hun med øynene sine har evne til å se alle mennesker og alle deres problemer på én gang. Med hendene kan guden hjelpe alle trengende. Bortsett fra på Taiwan er det Kuan-Yin-templer på Hawaii, i Kina, Malaysia, India, Japan og Singapore. I den buddhistiske delen av Kina er Kuan-Yin feminin og moderlig guddom. Man kan bare si navnet hennes og hun vil være der.

Kuan-Yin representerer den ekte SNILLHETEN i buddhismen, man kan påkalle henne uten noe mer om og men. Hun gir gaver og bruker kjærlige ord. Om en gutt eller en pike trenger opplysning, kan Kuan-Yin bli til en annen gutt eller en pike for å veilede. Om det er en munk, kan hun bli en munk. Hun kan bli hvilken som helst alminnelig person som deg eller meg, så om du i dag skulle høre noe fra en av dine likesinnede, noe som gjør at du tenker, aha, det er sant, der lærte jeg virkelig noe, nå ble jeg litt klokere og dessuten litt gladere, ja, han eller hun er jammen likandes, og så sannelig, jeg er ikke så verst jeg heller; ja så er det trolig Kuan-Yin som har vært på ferde. Og, som det heter i Kina, enhver kan bli en Kuan-Yin. For medlidenheten i seg selv kan guddommeliggjøre.

Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no