Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JOSEPH CAMPBELL
Om Joseph Campbells liv og viktigste verk, hans tolkning av myter som metaforer for bevissthetens forvandlinger.
Mytologiens vesentligste funksjon er å åpne sinnet og hjertet for tilværelsens fullkomne under. En annen oppgave den har er å fremstille vår verden − universet og naturen, som vi kjenner den i sinnet og ser den med øyet − som en åpenbaring, slik at vi, når vi ser lynet glimte, eller solnedgang sette himmelen i brann eller en hjort stå urørlig med alle sanser spent, da kan utbryte ”åh!” i erkjennelse av guddommen.

Det er Joseph Campbell som skriver dette, i sitt essay ”Kosmologi og mytisk fantasi”.

Han ble født den 26. mars 1904 I New York City. Som seksåring ble han tatt med av faren til Buffalo Bills Vill Vest-show og til Naturhistorisk museum. Han leste alt han kom over om indianere, og fikk som elleveåring spesialtillatelse til adgang på voksenavdelingen på det offentlige biblioteket. Tenåringen Joseph er interessert i matematikk, spiller jazzsaksofon og viser seg som en lovende mellomdistanseløper. Som 20-åring treffer han på en båtreise til Europa Jiddu Krishnamurti. Krishnamurti sto for tenkning på vers av religionene og ble kjent fordi teosofene adopterte ham som verdenslærer. Teosofene ville frigjøre seg fra gamle bånd og oppheve motsetningen mellom øst og vest – og mente de at de i Krishnamurti hadde funnet en ny Messias (noe som for øvrig førte til at Rudolf Steiner brøt med bevegelsen). Krishnamurti trakk seg senere som guru for teosofene og kom med sin egen erklæring, som gikk ut på at ingen organisasjon eller tro kan finne sannheten for oss.

Hva de to snakket om på båten i 1924 får vi aldri vite, men fra da av blir Joseph interessert i buddhisme og hinduisme. Han studerer litteratur, kunst og språk i USA og Europa, gjør seg kjent med verkene til Freud og Jung, oppdager Thomas Mann og nileser Goethe. I 1929 leier han en hytte for 20 dollar i året langt inne i skogen for å få tid til å lese alt han har lyst til. På et bibliotek oppdager han Oswald Spenglers bok ”Die Untergang des Abenlandes,” en omfattende kulturhistorisk kritikk som handler om Vestens utvikling og forfall. Campbell fortaper seg. Han ser for seg en sammenheng mellom mytologi og biologi. Senere får han jobb som lærer på en pikeskole, en anledning han bruker til å formidle mytekunnskap til folk uten akademiske forutsetninger. Han treffer en ekspert på indiske myter og symboler, Heinrich Zimmer, og da denne dør, blir Campbell spurt av enken om å redigere hans manuskripter, noe han sier ja til og bruker tolv år på. Samtidig oversetter den bengalske 1800-tallsmystikeren Ramakrishna, som strebet etter fullkommen forening med Gud og lærte at alle religioner fører til samme mål. Først på midten av 1940-tallet begynner Campbell å gi ut egne mytologiske kommentarer. Hans første verk av betydning er ”Helten med de tusen ansikter:”

Fortellinger fra forskjellige religioner har betydningsfulle fellestrekk. Mange av dem handler om helten, eller heroen, som i bunn og grunn er det samme vesen i kulturer verden rundt, men med forskjellig navn, utseende og språk. Den mytologiske heltens reise foregår tilsynelatende i det ytre, men er fundamentalt sett en innvendig reise – der mørke hindre overvinnes og for lengst tapte og glemte krefter vekkes til live for å gjøres tilgjengelige i forvandlingens tjeneste. Heltens første skritt er å trekke seg tilbake til psyken og der bli klar over vanskelighetene, og utrydde dem, og få direkte kontakt med det Jung kaller de arketypiske bilder. Helten våger seg fra den alminnelige verden til et overnaturlig rike der han slåss og seirer i den avgjørende kampen. Han kommer så tilbake og kan bidra til menneskehetens beste ved å fortelle oss noe han har oppdaget, lære oss noe nytt. Promethevs dro til himmelen, stjal ilden og kom og ga den til menneskene. Jesus lot seg friste av djevelen før han gjorde sin gjerning på jorden, ble korsfestet og kom tilbake fra døden for å bringe frelse. Buddha var langt ute i galskapen i kamp med demoner før han ble opplyst under bodhitreet. De er alle heroer. De har bare forskjellige ansikter og navn. Og til syvende og sist er hver enkelt av oss heroen i vårt eget liv.

Denne boken ble Campbells gjennombrudd i akademia. Han begynner nå for alvor med sammenlignende studier av myter fra hele verden. Hans hovedverk er ”The Masks of God”, i fire bind (1959-1968), en unik mytehistorisk oversikt, svært lesbar selv om den omfatter et formidabelt antall sider og spenner over et spekter fra hulemaleriene til nittenhundretallets New York. På 1970- og 1980-tallet kom nye, omfattende produksjoner, og med en TV-sendt serie som består i at Campbell intervjues i ti timer av Bill Moyers, ble for første gang i nyere tid mytologi i denne forstand av ordet populært. Campbell ble kjendis og millioner av mennesker kjøpte bøkene hans.

Campbell moraliserer ikke, preker ikke, men snakker stadig om å følge sin ”bliss” (salighet, glede, intuitive lyst). Meningen med livet er ikke et intellektuelt spørsmål, men en fysisk aha-opplevelse, mytologien er en gjenspeiling av biologien. Mennesket er et hjelpeløst dyr og trenger mytene for å klare seg gjennom livet, mytene hjelper oss til å forstå at forandring er mulig. Han var det enkeltmennesket på 1900-tallet som bidro mest til å utvikle mytologien som sammenlignende vitenskap. Han bruker intuisjon og analyse samtidig, stiller med sin intellektuelle kraft og anerkjenner samtidig den religiøse sfære som realitet. Dette er nybrottsarbeid, og denne måten å tenke på er ennå ung.

Joseph Campbell lærte oss om bevissthetens forvandlinger. Han døde på Honolulu i oktober 1987. En gang han ble bedt om å definere mytologi, sa han med et smil: – Det er de andre religionenes fortellinger. – Og religon, tilføyde han, – er misforstått mytologi.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no