Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HILARIA
Attis, Horus, Dionysos, Jesus og Romulus - som alle overvant dødene.
25. Mars var det i Roma ”Hilaria”, en gledesdag som markerte avslutningen av festivalen for guddommene Kybele og Attis, omtalt i mytekalenderen for noen dager siden. I dag ble GJENOPPSTANDELSEN feiret − med gledesutbrudd, jubel, opptog og maskerade. Samme dag hadde Isis sin vårfestival i Egypt; det heter noe dunkelt at hennes ektemake Osiris ”gikk inn i månen”. Myten forteller at han ble drept og partert, at den elskende Isis samlet sammen legemsdelene hans, satte ham sammen igjen, lot seg befrukte med ham − og fødte den seirende Horus. Dionysos, Adonis og Jesus overvant døden de også. Unge, mannlige helters tilbakekomst fra dødsriket er et gjennomgangstema.

Den egyptiske gjenoppstandelsen er den mest dramatiske. Men den som skulle få størst størst konsekvenser er den som utgjør høydepunktet i påskeevangeliet: Jesus Kristus sto opp av graven. Dette budskapet bærer den kristne kirke. Vi kan tenke oss kristendommen uten liturgi, sakramenter og prester, men ikke uten denne forestillingen. Kristendommens doktrine nummer én er at en gang i historien ble det ut av et guddommelig forsyn snudd opp ned på naturlovene slik at en død mann kom tilbake til livet. I denne varianten av oppstandelsesmytologien hadde Guds sønn gått smertens vei for å gjenopprette menneskets kontakt med det guddommelige. Mer om dette på den dagen det hører hjemme, påskedagen førstkommende søndag.

For dette skal handle om at oppstandelsesfestens øvrige røtter. Heller ikke hos romerne var tradisjonen original, om man overhode kan bruke et sånt ord på noen ritualer. Romerne overtok feiringen fra grekerne, som kalte den ”Anabasis”, oppstigning. ”Hilaria” kunne også være benevnelsen på en hvilken som helst gledesfest, som et bryllup, feiringen av en nyfødt sønn eller hyllest av en nyutnevnt keiser. Men 25. mars var SELVE Hilaria. At festen kom på denne tiden, har nærmest selvsagt også å gjøre med det nylig passerte vårjevndøgn å gjøre.

Verket ”Historia Augusta”, en biografisamling om romerske herskere og ledende menn fra år 117 til 284, skrevet av seks forskjellige forfattere, forteller at festen het Hilaria Matris Deum, den Guddommelige Moders Gledesfest. Det var en høytidelig prosesjon i gatene der statuen av gudinnen ble båret sammen med de mest praktfulle og kostbare kunstskatter i hele riket, gjenstander som tilhørte de aller rikeste romere eller keiseren selv. Alle slags leker og all mulig morskap var tillatt denne dagen, inkludert å kle seg ut med masker og imitere hvem man ville!

Livet seirer over døden, i mytologien så og på åkeren der grøden gror på nytt etter å ha vært ”død” vinteren igjennom, er et sentralt mytologisk anliggende. At den gjenoppstandne kunne være et guddommelig menneske, er heller ikke unikt for kristendommen. Forfatteren Plutark forteller hvordan det gikk med Romas mytiske grunnlegger Romulus etter hans død:

”En av patrisierne (...) presenterte seg selv i Forum, og sa, etter å ha sverget den mest hellige ed, at da han reiste på veien hadde sett Romulus komme ham i møte, han så for øvrig høyere og flottere ut enn noen gang, kledd i en skinnende og flammende rustning; og sagt til ham: ”Hvorfor, konge, har du overlatt oss til urettferdige og onde gjetninger, og hele byen til fortvilelse og uendelig sorg?” Romulus hadde kommet med dette svaret: ”Det fornøyet gudene, at vi, som kom fra dem, skulle forbli så lenge blant mennesker som vi gjorde; og etter å ha bygget en by som skulle bli den største i verden i makt og ære, skulle vende tilbake igjen til himmelen. Men farvel, og fortell romerne, at ved å øve opp tålmodighet og styrke, skal de nå den menneskelige makts høyder …”

I Det nye testamentet vandrer to disipler til landsbyen Emmaus. Den gjenoppståtte Jesus slår følge, men de ser ham ikke. De to snakker om ham som de håpet skulle befri Israel, men som nå er henrettet. Da anklager den fremmede dem for uforstand:

”Måtte ikke Messias lide dette, og så gå inn til sin herlighet?” Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville dra videre. Men de bad ham inntrengende: ”Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.” Da gikk han med inn, og ble hos dem. Og mens han satt til bords, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene dere åpnet, så de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.

Romulus og Jesus kommer i hver sin fortelling, med hver sin stemning, tilbake til sine nærmeste, trøster og forsikrer på hver sin måte om at det som har skjedd er i orden. Plutark og Lukas skrev disse to krønikene uavhengig av hverandre og omtrent samtidig.

Tanken at livet kan beseire døden er grunntanken i oppstandelsesmytologien. Man kan tolke det bokstavelig, symbolsk eller som uttrykk for erfaring med åkerbrukets sykler og årstidenes gang. Svært forenklet kan det også uttrykkes slik: Hurra, det er vår!
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no