Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MAHAVIRA
Jainistenes verdensbilde og ekstreme askese. Om frigjøring gjennom tilbaketrekning i asiatisk tradisjon.
I dag, 23. mars, feirer vi Mahaviras fødsel. Navnet betyr ”stor helt”. Han levde på 500-tallet før Kristus. Tradisjonen forteller om hans ekstreme askese. Han skal ha hatt på seg ett eneste klesplagg, som han tidlig gjorde seg fri fra, for å gå naken resten av livet. Han ble også kalt jina – beseirer. Derav navnet jainismen, for det er den vi er inne i nå, den fjerde av Indias religioner, i tillegg til hinduismen, buddhismen og sikhismen. Slik jainistene selv forteller det var Mahavira den siste av 24 ”tirtankaraer” som har kommet til jorda for å forkynne læren. Bare én tidligere kan med en viss tyngde belegges historisk. En tredje er, ifølge jainistene, nevnt i Vedabøkene.

Mahavira har biografiske likheter med Buddha. De var begge sønner av adelsmenn og mot sine familiers vilje kom de til å leve som asketer. Gjennom disiplin og meditasjon drepte de den materielle forgiftning av ånden og ble allvitende.

Etter befrielsen stiftet Mahavira en orden for munker og en for nonner og fikk mange tilhengere. I likhet med buddhistene ragerte jainistene mot de hellige skriftenes og prestenes absolutte autoritet, og det i en tid da vedaene (fellesnavn på de eldste skriftene) og brahmanene (prestene) i praksis hadde religiøst monopol. Jainismen begynte aldri å misjonere og er begrenset til India. Den mistet mange tilhengere mellom 1100 og 1400 og er i dag en liten religion stort sett begrenset til byene Mumbai (Bombay) og Ahmedabad.

Grunntanken er at det fins et uendelig antall enkeltstående sjeler som fra begynnelsen av var gitt ubegrenset kunnskap. Gjennom karma, den forgjengelige verdens besudlende stoff, strømmer imidlertid materien inn i sjelen og gjør den uvitende og binder den til gjenfødelsens kretsløp. Slik blir vi født på ny og på ny, evig dømt til dette traurige livet, men gjennom mange liv med askese kan sjelen gjenerobre sin natur. Dette ligner jo på annen indisk religiøs filosofi, men her er sannelig noen særegenheter også. Jainismen er en ekstrem religion, i motsetning til buddhismen med sin lære om den gylne middelvei og hinduismens enorme toleranse.

Det sjelelige prinsipp som reinkarnerer, ”jiva,” er i sin essens absolutt rent. Det har ingen egenskap, ingen individualitet, men er infisert av verdslig stoff. Det fins altså et rent selv, men enhver deltakelse i verden, ja, den aller minste handling, er med på å forgifte sjelen med materie.

Det jainistiske universet kan være fremstilt som et stort, kvinnelig vesen i menneskeform – verdensmoren. Vi bor ved hennes navle. De himmelske rikene ligger ved brystkassen og underverdenen i underkroppen. Vesenene i de laveste områdene nede ved tærne er sorte, de blir stadig lysere lenger oppover, og øverst er de hvite. Asketens mål er å gå denne veien helt opp og ende i hodekronen til man henger som en gjennomsiktig boble uten egenskaper. Da har man oppnådd ”moksa,” frigjøring, fra gjenfødselens syklus. En fullkomment opplyst sjel er til forveksling lik en annen, det er ingen slags slags personlighet på dette stadiet. Målet er i løpet av mange liv å komme opp blant jinaene som Mahavira, som en ren, uplettet boble.

Hvordan skal vi klare dette? Ved å stanse! Med hva? Med alt! Stanse bevegelsen, stanse å ete, stanse å tenke, føle og til slutt puste. Men da kan man jo like gjerne dø med en gang? Nei. Det er ingen vits i å dø om du ikke har kvalt enhver interesse for liv i deg; om du bare har én eneste liten sentimental tanke eller nysgjerrighet på ett eller annet, kan du like gjerne leve videre, for da er du straks tilbake i gjenfødelsens hjul.

Bare ved fullstendig å kvitte seg med frykt og begjær kan man oppnå nirvana, utslokning. Denne ideen går gjennom hele Østens tenkning. I den jainistiske tanke er mennesket i sine høyeste stadier det nærmeste vi kommer et mytisk bilde. Det fins intet annet øverste vesen, ingen verdensskaper. Verden er i evig bevegelse. Universet er hellig i seg selv.

Det er to slags jainistiske munker, ”de kledde” og ”de nakne.” De nakne munkene kler av seg, raker håret og forkaster alt i dette liv. De andre går rundt i byen med hvite klær og gasbind for munnen for ikke å drepe insekter med pusten. De holder på å bli renset fra materien og søker å bli perfekte bobler som flyter høyt oppe atskilt fra materien for bestandig.

Buddha forteller oss at det er ”maya,” sløret, det verdslige livets illusjon, som må dø, ikke vi selv. Buddhas første tanke var også å forlate verden, han forsøkte stadig hardere askese. Men så kom ideen om å leve i den − uten begjær eller frykt − fullt opplyst. Her ligger en tro på at når du har forkastet begjæret og frykten, gjennomgår du en forandring; ditt ego er ikke der lenger, og du handler slik du skal. Du trenger ikke bekymre deg lenger. Kristus er i nærheten av det samme åndelige landskapet da han sier: ”Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser!” Liljene er ikke engstelige, de bare er, i all sin prakt. I Kina snakker taoistene om ikke-handling, å våge å la livet leve av seg selv. Men for jainene er ikke noe slikt mulig eller ønskelig. De kunne ikke en gang delta i noe yrke eller fag som på noen måte innebar vold i aller videste forstand. De ble derfor bankfolk og industriherrer og kom derfor til å høre til Indias rike. Slik fikk den ekstreme religionen tilhengere som drømte om en tilværelse som utslokket og opphøyd fra alt jordisk, men som i praksis til de grader kom til å tilhøre denne verden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no