Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KYBELE
Myten om Kybeles skjebne og hennes lidenskapelige og tragiske kjærlighetsforhold til den unge, vakre Attis. Kybele og romerne.
I dag, 22. mars, er det tradisjon for å feire Kybele, en av Lilleasias eldste personifiserte guddommer. Hun har vært knyttet til fjell og grotter siden forhistorisk tid. På 600-tallet f. Kr. ble hun den persiske byen Sardes’ gudinne.
Hennes opphav er ukjent. Men hennes kult ble i århundrenes løp innlemmet i både gresk og romersk religion.

I de eldste kjente mytene om Kybele blir hun som barn satt ut til ville dyr for å omkomme, men tas hånd om av pantere og løver og vokser opp til å bli pen og klok. Hun finner opp fløyten og trommen og en mengde magiske medisiner, og med dem helbreder hun husdyr og barn på den frygiske landsbygda. En gang forelsket hun seg lidenskapelig i den unge, vakre mannen Attis, og utnevnte ham til prest i sitt tempel. Som prest var han bundet av løfte om kyskhet, men brøt det fordi han elsket en nymfe, som han planla å gifte seg med. Kybele ble da så rasende sjalu at hun drev ham til vanvidd, og i sin galskap kastrerte Attis seg selv – og dermed døde han. Da ble Kybel gal av sorg, streifet om og lette etter sin elskede til lyden av fløyter og trommer.

Et ritual utviklet seg av denne fortellingen: Kybeles prester ble ”galli,” frivillige evnukker. Ved å feire gudinnen utførte de rituelle danser der de spilte at de var gale; hylte skrek, klaget, slo vilt på trommer og klirret med spyd og skjold.

Romerne oppfattet Kybele som skytsgudinne for trojanerne. Ifølge Vergils romerske nasjonalepos Æneiden, var Romas stamfar Æneas netopp trojaner. Kybeles hellige statue ble ført fra et fjellområde ved Sardes til Roma i år 204, for å bli dyrket på Palatinerhøyden under navnet Magna Mater, store mor. Det utspilte seg en legende om Kybelestatuens ankomst til Roma. Skipet som fraktet den, strandet på en muddergrunne i Tiberen, og alle anstrengelser for å få det løst, mislyktes. Dette skjedde samtidig med at vestalinnen Claudia forsvarte seg mot anklager om at hennes hellige kyskhetsløfte var brutt.

Vestas tempel sto på Forum Romanum, der hun beskyttet ilden, Romerrikets livspust. Vestalinnene, Vestas prestinner, skulle begynne med tempeltjeneste i tolvårsalderen, og så holde på i opp til 30 år, underkastet streng kyskhetsplikt. Brøt vestalinnen den, skulle hun begraves levende (mer i Mytekalender 21. Januar). Claudia tilbød følgende dristige dydstest: om hun fortsatt var jomfru, ville Kybele gjøre henne i stand til å få skipet med statuen fritt. Claudia tok sitt belte, festet det til skipet og dro det ut av grunnen uten å anstrenge seg.

Kybele avbildes som en dronning med høy krone ridende i en vogn trukket av løver. Noen ganger fremstilles hun med mange bryster eller med en løveunge under hver arm. Attis står ved siden av eller følger bak.

Flere av gudinnene rundt Middelhavet som kan sies å være knyttet til kjærlighet eller fruktbarhet – som Isis, Afrodite og Kybele – har bisarre trekk felles. Egyptiske Isis’ elsker Osiris blir drept, hun går og leter etter ham og sørger. Så for sikkerhets skyld river morderen og rivalen Set liket av ham i stykker og kaster det i Nilen. Isis finner delene av sin elsker og får satt ham sammen slik at han blir i stand til å befrukte henne, hvorpå hun nedkommer med sønnen Horus, som hevner sin far og tilriver seg tronen. Greske Afrodite forelsker seg i unge, jaktlystne Adonis, går glad med ham i skogen og ber ham vokte seg for farlige dyr, slik at han får leve lenge. Men han er ung og modig og da et villsvin dukker frem, setter dyret rasende sin krokete tann i hans lyske. Adonis blør i hjel i sanden. Afrodite flenger sin bluse og sverger at alltid skal sorgen over ham minnes. Da skyter det av Adonis’ blod en rød blomst med så løse og lette blader at vinden, anemos, tar dem med seg. Og Kybele er altså også er forelsket i en ung, vakker mann. Enda det er det siste hun vil, mister hun besinnelsen og kommer til å drepe ham.

Alle elsker de en yngling som dør under dramatiske omstendigheter. I de to første tilfellene gjenoppstår han ved guddommelig inngripen. Det fortelles dessuten at Attis kastrerte seg under en pinje, dette treet er blitt hans symbol. Da hans død ble begrått rituelt, ble en pinje pyntet med fioler, båret inn i templet. Attis har tydeligvis også gjenoppstått – i pinjen.

Disse tre gudinnene er etterkommere av Store Mor – gudinnen som rådde grunnen alene lenge. Gudinnens epoke er også menneskeofringens epoke (Mytekalender 8. mars). Hun rådde i jordbruksrevolusjonens tid, da mennesket erkjente at nytt liv skapes gjennom død. Hennes symbol er månen, himmellegemet som dør og gjenoppstår i takt med flo og fjære og kvinnens menstruasjonssyklus. Hennes symboldyr er oftest tyren, slik vi tydelig ser det i minoerriket på Kreta, Minotaurus, måneoksen, er det mørke symbolet på regimet. Romerne som feiret Kybelemysteriet, smurte seg inn i tyreblod ved vårjevndøgn.

Andre krefter tok over. Tesevs fra Athen drepte Minotauren. Jahve sa Bli lys. De mannlige heltene var solens guder, født, elsket og drept av de gamle gudinnene gjenoppsto de i en ny form. Dette går igjen i atskillige variasjoner. I kristendommen benevnes den unge mannen menneskesønnen, og det sto en okse i stallen der han ble født. Vi spiser og drikker de gamle jordsbruksproduktene brød og vin som symbol på hans legeme og blod, hans oppstandelse blir også feiret i forhold til fullmåne og vårjevndøgn. Det skjer om få dager. Kybele er en dunkel gudinne med et gammelt opphav som ikke lar seg oppspore, likevel bærer hun så gjenkjennelige mytiske trekk at vi kjenner henne. Intet guddommelig er oss helt fremmed.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no