Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BENEDIKTS REGEL
Vårjevndøgn. Behovet for klosterregler. Den benediktinske regel som la grunnlaget for klosterlivet i vesten.
Vårjevndøgn inntreffer når solen passerer ekvator og natt og dag er nøyaktig like lange. Det inntreffer oftere 20. enn 21. mars, 11.02, men tradisjonelt markeres og feires vårjevndøgn den 21.

Året struktureres i en kalender; årstider deles inn i høytidsdager, festdager og hverdager, slik døgnet deles inn i arbeid og fritid. Timene defineres enda mer spesifikt; vi forholder oss til arbeidstid, måltider, leggetider for barn, faste TV-program, butikkenes åpningstider, noen skal på kveldskurs og snart er det palmesøndag. Moderne tid er planlagt og oppmålt. Folk utenfor tidsskjemaer – barn, arbeidsløse og pensjonister – har en tendens til å kjede seg, oppleve meningsløshet, eller, for å si det mer forsiktig i, ha fritidsproblemer. Vi lever ikke lenger i nødvendighetens rike der vi MÅ arbeide og være på vakt hele tiden for i det hele tatt å overleve, men foretrekker likevel å være bundet til tidsregler, mange av dem dessuten nødvendige for at samfunnet skal fungere.

Det er vårjevndøgn, og det er også Sankt Benedikts dag. Det vil si, i 1969 ble hans minnedag flyttet til 11. juli for at den ikke skulle falle i fastetiden. I Frankrike feires han også 4. desember, i Russland og Hellas 14. mars. Men det er den eldste feiringen, 21. mars, som er Benedikts merkedag på den norske primstaven. Benedikt laget forskrifter om døgnrytmen og levemåten i et kloster, den kalles ”Benedikts regel” og blir fortsatt brukt i kristne klostre verden over.

Han ble født rundt år 480 i Nursia i Umbria. Faren tilhørte en rik romersk adelsslekt. Det er bygd et kapell rundt rommet der Benedikt og hans tvillingsøster Scholastica skal ha blitt født, knyttet til San Benedettokirken i byen.

Som flere andre store kristne reformatorer skal han ha utført mirakler som barn, for eksempel satt en knust kopp sammen igjen ved hjelp av bønn. Da han som ungdom skulle fullføre sine studier i Roma, ble han fjetret av de mange fristelsene byen kunne by på. For ikke å falle for noen av dem, rømte han til en mindre landsby fem mil unna. Hefra bar det videre opp i fjellene. Der traff han munken Romanus, og bestemte seg for å leve som eremitt. Romanus kledde ham i saueskinn, ledet ham til en avsidesliggende hule og forsynte ham regelmessig med mat. Hver gang kjødets fristelser plaget Benedikt, rullet han seg i torner og tistler. Etter tre år ble han åndelig veileder og lærer. Noen munker i et kloster overtalte ham til å bli abbed. Han innførte strengt levevis, noen av munkene hatet ham for dette, og forsøkte å ta livet av ham. Samtidig fikk han en betydelig tilhengerskare av mennesker som følte seg tiltrukket nettopp av hans strenghet og av hans personlighet. Det gikk dessuten rykter om at han var en mirakelgjører. Han ble abbed for flere klostre som baserte sin levemåte på Benedikts eksempel. I 529 bygde han et nytt kloster over ruinene av et tempel for Apollon på Montecassino mellom Roma og Napoli. Her skrev han sin berømte munkeregel.

Benedikts ambisjon var å finne en gjennomførbar måte å drive et kloster på, i tråd med både det som var rett og det som var mulig. Grunnregelen var enkel og jordnær: ”Vi trenger menn og kvinner som ber mye og bærer alle våre behov frem for Gud. Dette er munkens første mål. For å gjøre dette, må munkene være atskilt fra verden. De må være i grupper, for livet alene er for de fleste farlig for forstanden. Man skal ikke kreve seng eller penn, for alle livets behov blir tilfredsstilt med ting som kan brukes, ikke eies. Man skal legge bort sin egen vilje og overlate til en annen å bestemme ved å velge en abbed som man da blir moralsk forpliktet til å adlyde. Man trenger å spise, så man må arbeide på markene i tiden som ikke er avsatt til bønn. Når munken avlegger løftet om å vie sin sjel til munkelivet, lover han å være fattig, lydig og kysk. Munkene måtte holde seg til et fastsatt skjema for bønner og love livsvarig klosteropphold.”

Benediktinerregelen, også kalt ”Den Hellige Regel,” ble mønster for senere vesterlandske klosterordener. ”Ora et labora,” Be og arbeid, stammer herfra. Regelen var fast men åpnet også for fleksibilitet, og førte med seg at klostrene ble sentre for lærdom, jordbruk og medisin. Langsomt men sikkert spredde den seg til andre klostre, til den på 1200-tallet praktisk talt var enerådende i Europa. Benedikt skal ha dødd stående og i bønn, støttet av sine disipler, skjærtorsdag 21. mars 547. Da var det fjorten benediktinersamfunn. På 1300-tallet hadde antallet økt til 30 000.

Vårjevndøgn utgjør en merkedag, og de årlige merkedagene peker på at en gang for lenge siden oppfattet vi tiden som syklisk, ikke som noe som gikk fremover. Men kristendommen opererer med en begynnelse og en slutt, med Kristi fødsel som midtpunkt. Slik blir tiden lineær, den ”kommer” og ”går.” Vi skal et sted. Det samsvarer med idealet i arbeidslivet, ting må bli gjort, vi må fremover, være effektive. Baksiden av dette er åpenbar: Mas og tjas og ”dårlig” tid. Tenke på det vi skal etterpå. ”Munkene må være atskilt fra verden”, skriver Benedikt. Og mystikere i øst og vest snakker varmt om det IKKE å streve, ikke å prøve for mye, ikke gå for fort frem, men trekke seg tilbake og la livet leve. For de store øyeblikkene er alltid de uforvarende. Eller som Forkynneren i Det gamle testamentet sier: Alt har sin tid.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20170320

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no