Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
Om fønikerne og deres gudinne Tanith, i bibelen kalt Astarte.
Sivilisasjonene grodde opp ved de store elvene, blant folk med jord så fruktbar at de fikk overskudd til kulturell blomstring. Men den ble ført videre av historiens transportører, formidlerne, mellommennene, det vil si handelsfolkene, de som utviklet stor dyktighet til sjøs og som på grunn av sin rolle i kommunikasjonen aldri bør undervurderes. Fønikerne var et av disse folkene.

Navnet Fønikia kommer av foinos (rød) og henspiller på purpurfargen som ble produsert på kyststripen mellom Middelhavet og Libanon-fjellene i antikken og lenge før den tid. Farven ble utvunnet av purpursneglen ved en prosess som fønikerne klarte å holde hemmelig. Litterære referanser og snegleskallrester vitner om betydelig produksjon.

Rundt 1000 før Kristus hadde fønikerne sin gullalder, med byene Byblos, Tyros og Sidon. Byblos, i Det gamle testamente "Gebal," på korrekt arabisk "Gebeil," var byen alfabetet ble til i, det grekerne erobret og gjorde til sitt eget, og dessuten den viktigste papyrus-byen av alle. Ordet bibel stammer herfra, liksom det greske ordet for bok, vivlios eller biblios, slik det brukes i bibliotek. Fønikerne hadde dessuten tømmer og dyktige bygningshåndverkere. Fra rundt 1100 f.Kr. ble de Middelhavets ledende handelsfolk. De akkumulerte midler og dannet handelskompanier med fartøyer bygget av egne sedertrær – skip som kunne seile langt.

Hos profeten Esekiel kan vi lese om ærefrykten for fønikernes by Tyros:

Så sier Herren Gud:
Tyrus, du har sagt om deg selv:
”Min skjønnhet er fullkommen.”
Midt i havet går dine grenser;
de som bygde deg,
gjorde deg overmåte vakker.
Av sypresser fra Senir
laget de alle dine planker;
sedrer hentet de fra Libanon
for å bygge deg en mast.
Årene dine laget de
av store trær fra Basan
og stavnen, innlagt med elfenben,
av sypresser fra kitteernes kyster.
Seilet, som skulle være ditt merke,
var av fargerik lin fra Egypt,
og taket i kahytten av purpur,
rød og fiolett, fra Elisja-kysten.
( … )
Alle skip på havet
og sjømennene om bord
kom til deg og byttet varer.
Menn fra Persia, Lud og Put
gjorde tjeneste i din hær.

Så følger en beskrivelse av bystatens import og eksport før vi får frembrakt et inderlig ønske om at denne brutale overmakten må synke i havet og forgå. Hvilket forteller at Tyros (Tyrus) ble en mektig stormakt som alle i området måtte forholde seg til. På nordkysten av Afrika ble Krthago grunnlagt som fønikisk koloni på 800-tallet, etter sagnet, slik:

Prinsesse Dido av Tyros sin mann ble brutalt myrdet av Pygmalion, som var ute etter hans rikdommer. Dido klarte å slippe unna med en vesentlig del av formuen ombord på et skip. Hun hadde med seg femti menn, og dro innom Kypros, der hun tok med seg femti prostituerte damer til mennene. Etter hvert kom hun til kysten av Tunisia, kjøpte et landområde og bosatte seg der. Her skal hun ha budt en bestemt sum for så mye land som tilsvarte en oksehud. Den herskende fyrsten innvilget dette. Dido klipte så en oksehud i tynne strimler. Sammenbundet ble strimlene lange nok til å omfatte et område som var så stort at det ble begynnelsen på en by. Dette skjedde i år 841 før Kristus.

Detaljen med de 50 prostituerte fra Kypros henspiller på at fønikernes første handelsstasjon ble opprettet der. Det fantes på det meste 25 fønikiske havner rundt om i Middelhavet. Men storhetstiden tok slutt, på 600-tallet før Kristus ble Sidon jevnet med jorda, døtrene til kongen av Tyros bortført til assyrerkongens harem og Fønikia sterkt redusert. Men det nye sentret Karthago skulle bli mektigere enn Byblos, Sidon og Tyros til sammen.

I Fønikia møttes kulturene. Fønikisk skrift ga opphav til de europeiske alfabeter.

Ikke overraskende dyrket fønikerne guder tilsvarende strømninger i nabokulturene. I annen Kongebok står det om kong Josjias utrensking: ”Også offerhaugene som vendte mot Jerusalem, på sørsiden av Ødeleggelsens berg, erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets motbydelige gudinne.”

Sidonfolkets, altså fønikernes, motbydelige gudinne, ble på eget språk kalt Tanith. ”Tan” betyr slange, ”ith” er en feminin endelse, altså Slangedamen. To slanger rundt et tre, ikke ulikt den greske legeguden Asklepios symbol, er hennes kjennetegn. På en inngravering er hun symbolmettet avbildet. Øverst: En oppadvendt halvmåne og en krans av slanger. Under dette: Gudinnen selv dekket av et trekantet klesplagg fra skuldre til føtter. Armene strekker seg utover, i hver hånd holder hun et overflødighetshorn; et granateple kommer ut av det venstre og en klase druer av det høyre. På hver side av hoften er en due. Dette er umiskjennelig en av Midtøstens klassiske kjærlighetsgudinner, slangene står for magisk visdom, granateplet for fruktbarhet, halvmånen antyder at hun er himmeldronning. Få kan som Tanith legemliggjøre trusselen mot Jahves makt, han som i Edens hage forbanner slangen og kvinnen og forbyr mennesket å ete av livets tre. Skulle kong Josjia befeste enguderiet, var han nødt til å knuse hennes altere.

Men Sidonfolkets motbydelige gudinne Tanith har overlevd på en stillferdig måte i den kulturelle hukommelse, om enn litt bortgjemt. Men ikke så bortgjemt heller. Hun har for eksempel lånt navn til en hel nasjon, Tunisia, som i dag, 20. mars, har nasjonaldag, og slik gitt oss anledning til å minne henne. Gudinner knuser ikke steinstøtter, de har listigere måter å gjøre seg bemerket på.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no