Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ISLAMS BEFRIELSE
Hva i den nye religionen som Muhammad startet var det araberne og verden trengte?
Som 40-åring tok Muhammad med seg familien sin til Hirafjellet utenfor Mekka for å tilbringe måneden Ramadan i tilbaketrukkethet. Selv gikk han inn i de kjølige hulene og mediterte, i time etter time. En dag kom det han helt usedvanlig inspirasjon til ham, som gode, klare drømmer. Da tok han med seg det nødvendige og tilbrakte dager i hulen, dro bare hjem når han trengte nye forsyninger. Så, en dag sa en stemme til ham (gjengitt i Koranen): ”Forkynn i din Herres navn! Han som skaper, skapte mennesket av en blodklump! Forkynn!”

Dette førte til en ny hellig bok, en ny religion, en ny tidsregning og et nytt verdensrike. Men ikke uten harde kamper. 19. mars år 624 ledet Muhammad et angrep på det mekkanske lederskapet i Badr ”i full tillit til Allah” og vant det som er blitt kalt islams viktigste seier på slagmarken over en tre ganger så stor hær. Orientalisten Margoliouth skriver: ”Ingen begivenhet i islams historie var viktigere enn dette slaget: Koranen kaller det Befrielsens dag, dagen før var muslimene svake, etterpå var de sterke.”

19. mars var begynnelsen på islams erobringer. Araberne besto av mange stammer som levde spredt mellom de store rikene Persia og Bysants. Muhammads lære forente dem. Han brakte dem en religion som passet dem. Plutselig var de samlet og i stand til å skape en ny sivilisasjon.

Hva var forutsetningene?

Gavmildhet og livsglede var sentrale tradisjonelle verdier. Rettssystem (blodhevn ble praktisert) og kulturelle normer hadde fungert på samme måte i lang tid, men nå var verden med ett annerledes. Muhammads stamme kureishene hadde blitt brå-rike. Gamle verdier ble fort glemt, grådigheten bredde seg. Mange var desorienterte og søkende. I den gamle nomadetiden hadde stammen kommet i første rekke. Nå hadde egoismen og konkurransementaliteten overtatt. Hver klan kjempet mot de andre for å vinne rikdom.
Men mange folkeslag har fått sine normer satt på prøve og samlet seg bak nye moralske tenkesett og regler uten at de har skapt noe verdensrike av den grunn.

De hadde en rekke guder med spredt og noe sprikende mytografi. En av dem var høyguden, Al-lah. Mange trodde det var han som bodde i den store, kubeformede steinen i Mekka, mens andre igjen mente det var naboguden Hubal. Men uansett var steinen hellig, arabernes trosforestillinger før Muhammad var ikke veldig eksakte. Som handelsfolk hadde de kontakt med jøder og kristne og så med beundring på deres fremgangsrike religion.

Muhammad opplevde plutselig seg selv som et medium. Eller var han blitt gal? Det fortelles at han etter den første åpenbaringen var fast bestemt på å kaste seg ut fra et stup og gjøre slutt på alt, for dette orket han ikke, men da møtte han engelen Gabriel (Jibriel), som stanset ham. Men fortsatt tvilte han, og ifølge Ibn Ishaqs biografi kom han krabbende hjem til sin hustru Khadija og spurte henne engstelig om hun trodde han virkelig var blitt en besatt. Hun skal ha svart:

”Du hjelper de fattige og fortapte og bærer deres byrder. Du strever for å gjenopprette den høye moralen ditt folk har mistet. Du gjør ære på gjester og iler de ulykkelige til unnsetning. Det er ikke mulig, min kjære.”

Hun foreslo at de skulle søke råd hos hennes fetter, en skriftlærd kristen. Fetteren erklærte at Muhammad hadde mottatt en erklæring fra Moses’ gud og blitt hans redskap blant araberne. Men Muhammad fortsatte å tvile. En dag tok tvilen slutt og han begynte å preke. Så fulgte det tilslutning, motstand, brudd, kamp den 19. mars, enhet, ny kamp og erobring.

Muhammad hadde ingen tanker om å starte en ny verdensreligion, ikke en gang preke for araberne, bare for folk i Mekka. Hva kom han med av nytt? At det fantes en høyeste Gud som hadde skapt alt, og at det var den samme guden som jødene og de kristne trodde på, var noe de fleste alt antok. Men anerkjennelsen av Gud innebar forpliktelser. Det var ikke fullt så opplagt. Vis ydmykheten og takknemlighet, sa Muhammad, i praksis. Du skal se Guds godhet og etterligne så godt du kan. Du skal faktisk bøye deg i rituell bønn to ganger daglig. For en mann av en stolt handelsstamme var det utenkelig å legge seg nesegrus på bakken som en slave. Og nettopp derfor skulle han gjøre det. Og gi bort en del av sine midler til de fattige. Gud skal vi ikke prøve å forstå eller lage noen spissfindig diskusjon rundt, for åpenbare fenomener som regnet og solen og vekslingen mellom natt og dag er hans tegn. Og vi skal ikke legge bort fornuften, men se på verden med oppmerksomhet og nysgjerrighet. Slik kunne vitenskapen blomstre i den islamske gullalderen, i motsetning til i den kristne verden der den ble ansett som en trussel. Derfor reddet araberne mange antikke klassiske verker fra å forsvinne for bestandig i en tid da kristne brente opp og forbød.

Karen Armstrong (”Historien om Gud”) gjengir denne fortellingen, basert på biografen Ibn Ishaq:

Muhammad sto ved Ka’baen og resiterte Koranen med lav stemme. Omar ville høre ordene. Han krøp inn under damaskduken som dekket granittblokken og snek seg rundt inntil han sto rett foran Profeten. Idet Muhammad sa: ”Det var ingenting mellom oss uten duken over Ka’baen”, falt alle Omars forsvarsverker til jorden. Magien i det arabiske språket gjorde resten. ”Da jeg hørte Koranen, myknet mitt hjerte og jeg gråt, og islam steg inn i meg” sa Omar.

Koranen brakte Gud inn i hver enkelts sinn. Å ydmykt lytte til noe størrre og å få mulighet til å bli et bedre menneske ble opplevd som en glede. Denne befrielsen er religionens kjerne, og trolig viktigere enn seieren i et militært slag. Araberne tørstet etter nye tanker og et nytt levesett. Islams virkelige erobringer starter da Omar sniker seg under damaskduken for å lytte.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no