Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TIGGERMUNKENE
Peter Martyr, leder for dominikanerordenen, som sto for preking og sjelesorg for vanlige mennesker. Jakob de Voragines Gylne Legende.
Peter Martyr kom til verden i 1206 i Verona. Som femtenåring ble han munk i den da nystiftede dominikanerordenen. Han var målrettet, berømt for sin arbeidskapasitet og en dyktig taler. I 1251 ble han øverste leder for dominikanerne i Nord-Italia. Han arbeidet for å få flere kvinner inn i ordenen, argumenterte med skarp tunge og fikk fiender som overfalte og drepte ham i en alder av 47 år. Da han lå døende, skal han ha skrevet med sitt eget blod på bakken: Credo in Deum – jeg tror på Gud. Peter var den første martyr i den dominikanske tiggerorden, derav tilnavnet. Han ble erklært helgen året etter sin død. Dødsdagen er 6. april, men Peter Martyr er merket av på den norske primstaven i dag, 18. mars.

Rundt 1100 var kirkens posisjon ikke lenger enerådende. Samtidig fikk den en enorm økonomisk makt. Islam var på fremmarsj og sto langt inne i Europa med en mer fremskreden kultur. Dette var korstogenes tid, og tid for konflikt med katarene, avvikerne i områdene mellom Frankrike og Spania. De ble utryddet militært. Kirken ble mindre tolerant, mer autoritær og mindre folkelig. Hvor var Jesu kjærlighetsbudskap? Det trengtes til fornyelse. Den kom først fra tiggermunkene, en ny type orden der fattigdomskravet ikke bare omfattet den enkelte munk, men også ordenen som sådan. Dessuten var ikke munkene lenger bundet til å oppholde seg innenfor klostret. Dermed ble de mer synlige. De deltok i større grad i dagliglivet blant folk flest. Tiggermunkene omfattet Fransiskanerordenen, Dominikanerordenen, Karmelittordenen og Augustinerordenen.

Fransiskanerordenen fikk navn etter Frans av Assisi, en vandrende, fattig forkynner. Han frasa seg all arverett, hjalp spedalske og reparerte kirker. Noen få disipler samlet seg rundt ham, etter ti år var de 3000 (Mer om Frans, i Mytekalender 4. oktober). Tilhengeren Klara (MK 11. august) grunnla en egen orden for kvinner, klarissene. Frans ble erklært helgen bare to år etter sin død. Vanlige mennesker begynte nå å verdsette fattigdom som en frigjørelse fra verdens tinglige grep. Tigging i bygatene ble respektabelt. Fransiskanerne ble kjent som ”gråbrødre” på grunn av fargen på kuttene. Dominikanerne, ”svartbrødrene,” ble opprettet av spanieren Dominikus (8. august) for å rekruttere forkynnere. Senere fulgte karmelittene (16. juli), grunnlagt på Karmelfjellet i Palestina under korstogstiden – og endelig augustinermunkene (Martin Luther var augustinermunk) med navn etter den store kirkefaader Augustin. Dominikanerne la vekt på studier og utdannelse, og skulle få en sterk stilling ved universitetene. Giordano Bruno tilhørte dominikanere, Thomas Aquinas ble deres høye beskytter.

Tyngdepunktet i det religiøse livetble flyttet fra klostrene ute på landet til bygatene. Gjennom forkynnende munker fikk prekenen en plass i folkelivet den ikke hadde hatt tidligere. Tiggermunkene ble sjelesørgere og botspredikanter der folk var samlet. De krydret forkynnelsen med legender, anekdoter og småstubber, ble historiefortellingens munker.

Jakob de Voragine var dominikaner. Han brukte 130 kilder da han forfattet sin ”Legenda Aurea” – Den Gylne Legende, en samling fortellinger om hellige menn og kvinner, i lengde tilsvarende 1500 boksider. Helgenlegendene hadde aldri vært satt i noe tilsvarende system. Ingen annen bok ble mangfoldiggjort som denne i en periode ovwr 100 år. Legenda Aurea er folkets mytologiske eventyrbok. Fortellerfantasien er livlig. Vi kan lese om Marta fra Betania, Marias søster. Sammen med søsknene kommer hun til Sør-Frankrike og starter sitt virke som misjonær; preker, omvender, døper, forkynner oppstandelsen og ordinerer sin bror Lasarus til biskop av Marseilles. To steder nevnes Marta i Det Nye Testamentet; i Lukasevangeliet, som et dårlig eksempel som steller i huset mens søsteren Maria tar seg av Jesus og får ros. I Johannesevangeliet er hun søster av Maria og Lasarus, som tar imot Jesus da han kommer for å vekke opp hennes døde bror. Hun tviler, og påpeker at Lasarus allerede lukter. Men så kommer han levende ut av graven. Miraklet blir årsak til Jesu fornyede popularitet. Slik er hennes videre skjebne utpenslet som gyllen legende:


Marta kom fra en kongelig familie og levde hele livet som jomfru. Hun så det som sin oppgave å tjene Jesus og være vert for ham. Hun ville at søsteren skulle gjøre det samme. Etter Jesu himmelfart ble hun forfulgt av vantro mennesker, som satte Marta, Maria, Lasarus og mange andre troende på en flåte uten årer, segl eller ror − og uten mat. Ved Guds hjelp kom de trygt frem til Marseille og omvendte mennesker der. Marta var veltalende og vennlig. På den tiden levde det en drage i skogen ved Rhône, halvt dyr, halvt fisk, større enn en okse, lengre enn en hest, med tenner skarpe som horn og skjold på begge sider av kroppen. Udyret lå på lur i elven, senket farkostene til de som seilte forbi og drepte de reisende. Man henvendte seg til Marta for å få hjelp, og hun fant dragen i skogen i ferd med å fortære en mann. Da stenket hun vievann på dragen og holdt et kors opp foran den. Slik ble den temmet, og sto stille mens Marta bandt den med beltet sitt.

Senere skulle de kvinnelige helgener Birgitta, Hildegard, Theresa og Bernadette (hver sin mytekalender alle sammen!) prege hver sin samtid med visjoner og syner. Deres indre opplevelser ble tatt alvorlig av de religiøse autoritetene, riktig nok etter tvil og strid. Den slags var utenkelig i tidlig middelalder. Det er som om tiggermunkene innleder en tid med et nærmere forhold mellom Gud og folk flest. Religion må være frivillig og levende, den kan ikke påtvinges. Det er som om Peter Martyr markerer en ny æra i gudstroens historie ved døende å skrive sitt credo på marken med sitt eget blod.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no