Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
Julius Cæsars liv og død, etter Plutarks fortelling. Brutus dilemma.
Julius Cæsar ble myrdet 15. mars år 44 før Kristi fødsel, om dette hersker det ingen tvil. Det er også klart hvem som gjorde det, og hvorfor. Likevel er den historiske begivenheten hyllet inn i mystikk.

Gaius Julius Cæsar var feltherre, statsmann og forfatter – av den juliske slekt – som regnet sin herkomst helt fra Aeneas – og han igjen var sønn av kjærlighetsgudinnen Venus! (Mer om dette i Mytekalenderen 19. august.)

Cæsar viste seg fra første stund som en framifrå politiker, militærstrateg og taktisk opportunist. Han ble stattholder i Spania. Etter et år sluttet han en hemmelig avtale med konkurrentene Pompeius og Crassus med det formål at de tre skulle ta makten i staten sammen. Cæsar ble konsul, drev gjennom en lov som skaffet jord til 20 000 mennesker og fikk stattholderskap i en del av Gallia med rett til å skrive ut arméer. Den sjansen benyttet han til å utdanne en egen hær. Han seiret over Gallerne, Crassus døde og det kom til maktkamp med den andre rivalen Pompeius, som tapte borgerkrigen og flyktet. Cæsar lot seg velge til diktator, reiste til Egypt, innledet et forhold til dronning Kleopatra (Mytekalender 30. august) og fikk en sønn med henne. Han fortsatte å slå ned konkurrenter og i år 45 f. Kr. var han enerådende. Han viste sine fiender tillit og ga dem embeter, men i et senatmøte åtet etter ble han myrdet av en sammensvoren gruppe.

Cæsars liv er blitt legendarisk (mer om det i Mytekalender 1. juli), så også hans død. Det skyldes ikke minst grekeren Plutark (46–120), som skrev biografier og interesserte seg særlig for store menns private særegenheter. Han portretterte også Cæsar, på grunnlag sv det skrev William Shakespeare sitt berømte skuespill. I stykkets begynnelse ber en spåmann Cæsar ta seg i akt for 15. mars. Statslederen avfeier ham som en komisk skikkelse. Men i skuespillets verden går drømmer og spådommer går i oppfyllelse og tegn inneholder mening.

Plutark:
”Under en av Cæsars ofringer var dyrets hjerte ikke å se. Det var et uhyggelig tegn, for det er i alle fall ikke etter naturens orden at et levende dyr kan finnes uten hjerte. En seer ga Cæsar varsel om at han den femtende mars, som romerne kaller idus, måtte vokte seg for en stor fare. Da dagen kom, hilste Cæsar underveis til senatet på denne seeren og sa spøkefullt: – Nå er Idus Martiae kommet. Seeren svarte: – Ja, den er kommet, men den er ikke forbi. Dagen før var Cæsar i en middag hos Marcus Lepidus. Som han pleide, holdt han på å undertegne brev mens han lå til bords. Så kom samtalen inn på hva som er den beste død. Før noen rakk å si noe, ropte Cæsar: – En brå død! Om natten, da han som vanlig lå og sov ved siden av sin hustru, fløy plutselig dører og vinduer på soverommet opp. Forstyrret av støyen og måneskinnet som flommet inn, våknet Cæsar og la merke til at Calpurnia, som lå i dyp søvn, mumlet utydelig, stønnet og bar seg. Det viste seg at hun hadde drømt at Cæsar ble drept, og at hun holdt hans lik i hans armer og gråt over ham.”

Senatet skulle møte på Pompeiiteatret utenfor bysentret. På veien puttet folk som vanlig brev opp i hendene på diktatoren, med ønsker om løslatelse av fengslede familiemedlemmer eller reformforslag. Cæsar følte seg ikke i form og stakk brevene under armen. Ett av brevene han aldri fikk lest var en advarsel om det som skulle inntreffe minutter senere. Han begynte å tale. En senator tok plutselig og helt uventet tak i togaen hans. Cæsar tilkalte forfjamset vakten, men i det samme fikk han en kniv stukket inn i halsen. Senatorene flokket seg rundt ham. I alt ble han stukket 23 ganger, og det uten å ytre en lyd.

Det var vennene Brutus og Cassius som felte ham. I ”Den guddommelige komedie” plasserer Dante disse to i helvetes nederste sirkel sammen med Judas Iskariot. Plutark derimot sympatiserer med dem. Shakespeare kan leses til støtte for begge parter. Hans Cæsar er kjølig manipulerende, med en autoritet så selvfølgelig at den kan virke utålelig på venner som en gang var hans likemenn. Men hovedpersonen i dramaet er Brutus. Han er idealist og kjenner seg forpliktet til å forsvare republikken mot Cæsars ambisjoner. Han sier rett ut at han personlig ikke har noen grunn til å kvitte seg med diktatoren, allmenne hensyn driver ham. ”Cæsars banemenn,” sier Brutus, ”skal være offerprester, ikke slaktere.” Og når Cæsar får se at Brutus er blant hans banemenn, kommer statsmannens berømte sisteord, i Shakespeares versjon: ”Også du, Brutus.” I biografen Svetons: ”Også du, min sønn.” Ettertiden har laget kombinasjonen ”Også du, min sønn Brutus” og gjentatt den så mye at vi nå har bestemt at det var det han sa.

Det være seg John F. Kennedy, Olof Palme eller andre: Ethvert mord på en statsleder skaper enorm og langvrig oppmerksomhet og interesse. Vi blir tilskuere til et kriminaldrama fra virkeligheten der vi kjenner de involverte men likevel kan holde avstand. Mordet på Cæsar har foregått i historisk tid, men har fått en mytisk dimensjon. Her er blandingen av thrillerens og dramaets effekter satt ut i virkeligheten. Det handler om sjefen for en verdensmakt og et fatalt personlig svik. Dessuten kan man lese en moral ut av det: Statsmannen ble for mektig, for hovmodig, for sikker. Hybris straffer seg. Og på bunnen av det igjen sender ”Vokt deg for 15. Mars” et gufs av uhygge gjennom oss fordi vi vet at sannsigeren hadde rett; vi kjenner slutten på historien. Døden er uunngåelig, endog for verdens mektigste mann.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no