Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
Om aztekernes og mexicaenes legendariske by, deres menneskeofringer og myter.
De spanske erobrere oppdaget i Mexico at de innfødte hadde religiøse seremonier der det ble spist innviet kjøtt, ikke ulik nattverden. Guden Quetzalcoatl, den fjærprydede slange, gjenoppsto etter å ha overvunnet helvetes makter. Gudinnen ble kalt ”Vårt kjøds moder” og hadde trekk til felles med Jomfru Maria. Spanjolene møtte disse overraskende likhetene med mistenksomhet, angst og aggresjon. Noen gjettet at det var djevelen som hadde laget en parodi på deres egen kristne religion.

I dag vet vi at det finnes vesentlige fellesstrekk mellom ulike religiøse forestillingsverdener, og det også uten at kulturene har hatt kontakt med hverandre. Verdens forskjellige folk har sunget mytiske sanger med mange felles emner men med tonale variasjoner farget av klima, planteliv og produksjonsforhold. Å sammenligne mytologier kan være medisin mot enhver form for tro på den ene rette lære.

I likhet med flere andre folk fortalte aztekerne at alt var blitt til i kampen mellom lysets og mørkets krefter. I begynnelsen fantes herskeren og herskerinnen, de avlet det røde øst, det blå syd, det hvite vest og det sorte nord. Regngudinnen og vanngudinnen sluttet seg til disse. Etter en rekke kosmiske kamper fulgte flere skapelser og ødeleggelser, som til slutt ble til verden slik vi kjenner den.

Den mest utbredte av alle Mellom-Amerikas legender er den om Tenochtitláns grunnleggelse, byen som senere fikk navnet Ciudad de Mexico, Mexico By. Det skal ha skjedd 13. mars 1325.

Noen sier at aztekernes forfedre kom fra øya Aztlan et sted fjernt i nordvest. Aztlan var omgitt av siv og lå i en stor lagune, navnet betyr ”Det hvite stedet.” Lederen deres, Huitzilopochtli, viste seg for dem i en hule og sa: - Intet vil stå i veien for dere, intet vil unngå dere. Man vil bøye seg for ethvert ønske dere ytrer; hvilket begjær dere enn måtte ha, så vil det bli tilfredsstilt.

Og han ledet dem på ferden. En annen gruppe omstreifende jegere sluttet seg til, de kalte seg mexicaer. Av dem lærte aztekerne å bruke pil og bue, og nå vandret de rastløst over fjell og gjennom ørken i 20 år, stadig drevet videre av guden, som på nytt spådde en stor fremtid for sitt folk. Han lovet at de ville bli verdens herskere og komme i besittelse av uante mengder gull, kakao og smaragder. Vandringen fortsatte til det krumme fjellet. Så fulgte en rekke feider, hvorpå de fleste vandret videre til Tula.

Aztekernes tidlige legender har et utpreget røft skjær. Her lukter det sverdhogg, innvoller og tørr ørken. Huitzilopochtli plager sin søster fordi hun er stygg, og får henne halshugget. Den guddommelige hærfører rydder også hennes sønn og sin egen nevø av veien. I følge spådommen skulle vandringen avsluttes på et sted hvor man kunne se en ørn sluke en slange på en kaktus. Her skulle verdens fremtidige sentrum, selve byen, ligge. Stedet vigsles ved at nevøens hjerte begraves ved foten av kaktusen.

Bildet av en ørn sittende på en stor kaktus og sluke en slange dukker stadig opp på ikoner for tradisjon og nasjonalitet, statsvåpen og pengesedler. Ørnen: kraft, lys og luft, seirer her over slangen: mørket og jorden, arenaen er en kaktusen: det livgivende landemerke.

Målet var at Tenochtitlán skulle bli et nytt Tula. Tula var full av hager, og sult var et ukjent begrep. Maten var gratis, melonene så tykke at man ikke kunne favne om dem, maisaksene store som møllesteiner. Bomullen grodde fiks ferdig i forskjellige farger, fuglene kunne ikke bare snakke, men også synge helt rent. Aztekernes Quetzalcoatl kom til Tula som en fremmed og lærte folket der å slipe edelstener og skjære i tre, reiste så tilbake til midtriket, brente seg selv til døde og ble til morgenstjernen. I en variant reiser han fra byen fordi han ikke kan akseptere trollmannens menneskeofringer.

Dermed er vi over på ubehaget i den mesoamerikanske kulturen.

I aztekernes religion verden er grunnleggende ustabil, alltid i bevegelse. For å opprettholde orden, kreves store ofre. Jorden, vannet og himmellegemene er hellige. Solens vei må ryddes med blodet fra ofrede mennesker for at den skal kunne bevare sin livskraft. Aztekerne plasserte utvalgte ofre på benken på toppen av tempelpyramiden, der de levende fikk brystet skåret opp med kniv og hjertet revet ut slik at det ennå pulserende kunne bli gitt til solguden. Ofringene hadde stort omfang, pålitelige forskere mener trolig opp til 15 000 mennesker årlig. Solen var sentrum i kosmos, og hjertet var sentrum i mennesket slik Tenochtitlán skulle bli sentrum på jorden. Verden blir skapt og gjenskapt flere ganger, og hver gang den går under er det fordi solen har sloknet. Ved spanjolenes erobring var aztekerne inne i den femte og siste tidsalderen. I begynnelsen av den var alt mørkt, inntil gudene samlet seg og tente et bål. Gudene fikk liv i solen igjen fordi en av dem kastet seg på bålet og så igjen sto opp på horisonten, gjenfødt som sol. Menneskene måtte gjenta denne ofringen, hvis ikke ville folket og staten gå til grunne. Ved å gi hjertet til gudene og solen, kunne mennesket bli guddommelig, bli ørnen som eter slangen, og ikke selv bli spist.

Europeerne ble overrasket over at deler av den mesoamerikanske religionen lignet på deres. Men denne slags rituell grusomhet ble ikke praktisert i Europa. Erobrernes grusomheter var av verdslig art.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no