Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
GREGOR DEN STORE
Munken som ble pave og innførte strenge etiske regler, skjerpet sølibatet og sto bak det som ble kjent som gregoriansk sang.
Gregor, sønn av en rik patrisisk senator, ble rundt år 570 byprefekt i Roma. Faren døde og etterlot seg en betydelig arv. I 575 trakk Gregor seg fra sin karriere og ga alt han eide til de fattige, unntatt seks landeiendommer på Sicilia som ble omgjort til klostre, og barndomshjemmet i Roma – ombygd til et benediktinerkloster der Gregor selv ble munk og førte et så asketisk liv at det gikk på helsa løs.

Han ble viet til diakon, og året etter sendt som pavelig ambassadør til keiserens hoff i Konstantinopel, hvor det kirkelige og politiske sentrum nå lå. I sju år fikk han der en god skole i kirkespørsmål, østlig sedvane og forhandlingsteknikk. Hans mislykkede hjertesak var militær hjelp til Roma som var invadert av den nordgermanske stammen LANGOBARDENE – som markerte seg såpass at de i historiens løp ga navn til regionen Lombardia i Nord-Italia.

Gregor ble abbed i Roma, så rådgiver for paven. Tiberen gikk over sine bredder og forårsaket flom og pest. Mange døde. Gregor førte an i botsprosesjoner og bønn, og det fortelles at da han ledet folket over Tiberbroen, kunne alle se erkeengelen Mikael stå over keiser Hadrians mausoleum og stikke sitt flammende sverd i skjeftet. Et kraftfullt tegn! Fra da av ble mausoleet omdøpt til Castel Sant’Angelo, Engelborgen. Paven døde og Gregor ble utpekt til ny pave. Da den keiserlige komité for godkjennelse av pavevalget kom til Roma, skal Gregor bokstavelig talt ha forsøkt å flykte fra embetet, ved først å hoppe opp i en vintønne, så gjemme seg i en grotte – men begge stedene ble avslørt av at en skinnende hvit due fløy og viste komitéen veien til gjemmestedet.

3. september år 590 ble Gregor offisielt Romas 64. biskop, det vil si pave, far, et uttrykk tidligere brukt om alle biskoper, men fra 300-tallet bare om kirkens øverste leder. Først sørget han for vogner med korn, olje og vann til de som led nød. Han bygde ut et omfattende sosialvesen. Betydelige midler ble brukt til syke og fattige. Gregor ordnet en effektiv og innbringende administrasjon og la her grunnlaget for det som senere skulle bli Vatikanstaten. Kirken ble etter hvert sittende på en anselig eiendomsmasse.

Keiserens representant satt i Ravenna og gjorde ingenting med langobardene. Gregor skred da til handling selv. I 592 sluttet han en våpenhvile med en lombardisk hertug, senere lovet han bort årlig skatt for å få være i fred, kjøpte fri krigsfanger, lønnet statens tropper og utnevnte generaler. Keiseren irettesatte ham, uten virkning.

Klosterets asketiske ånd hadde gitt Gregor en etisk rettesnor. Han innførte lover for biskopenes valg og oppførsel og tvang gjennom sølibat for geistligheten. De som ikke lystret, ble avsatt. Han refset biskopene når de hadde skeiet ut. Det fortelles at han mislikte at en biskop stadig bød opp til overdådige fester. Biskopen henviste til det Abraham hadde gjort da han fikk besøk av tre engler, patriarken hadde disket opp det beste han hadde. Gregor svarte at om biskopen kunne bevise at det var engler han stadig inviterte på fest, skulle han slippe at paven brydde seg.

Det ble sagt at den strenge sølibatpolitikken førte til at mange fedre i kirken følte seg tvunget til å ta livet av sine barn for å beholde sitt embete. Ifølge et brev fra en biskop til en pave knapt 300 år senere hadde Gregor beordret sine tjenere til å tømme en fiskedam. På bunnen var skjelettene av 6000 barn, druknet eller myrdet på annen måte. Da skal Gregor straks ha opphevet sølibatpåbudet. Historien fortelles på den katolske kirkes offisielle nettsider. Det enorme antallet barn høres ut som en nokså voldsom overdrivelse, men fortellingen gjenspeiler en tung konflikt i kirkens historie.

Gregor sloss mot avvikere i Afrika. Han misjonerte overfor angelsakserne. Han ba misjonærene gå forsiktig frem og ikke rive hedenske templer, men ta dem i bruk som kirker. Han stred med keiseren i Konstantinopel i smått og stort. Han tok munker med inn i sin innerste krets. Hver dag innbød han til sitt bord tre fattige pilegrimer, vasket deres hender og føtter og vartet dem selv opp.

Gregor den store blir ofte forvekslet med Gregor den 13., paven som på 1500-tallet sto bak (den ”gregorianske”= kalenderreformen. Men hva med gregoriansk sang? Jo da. Selv om det neppe var vår Gregor som direkte innførte sjangeren, er det fra ham betegnelsen stammer: Han samlet og redigerte det gudstjenestelige sangstoff, og gjennom det la han det tekstlige grunnlaget for romerkirkens enstemmige liturgiske musikalske uttrykk. Slik kristendommen har sine røtter i gamle jødiske skrifter har den gregorianske sangen sine i jødisk synagogesang. Dette kan også minne om at Gregor gjorde en innsats for jødenes rettigheter, slett ingen selvfølge for en pave.

Vi kjenner gregoriansk sang igjen når vi hører den. Den er enkel og har begrensede rammer og innenfor dem dyrkes det melodiske og rytmiske til noe som ligner fullkommen ro. Det er som om vi fornemmer selve klostertilværelsen i denne musikken, de strenge veggene med de mange gjentakelsene, monotonien i rutinene, og så, overraskende, guddomelig praktfulle harmonier som nådefullt bryter inn.

Gregor døde 12. mars 604. Det sies at hans arbeid for etisk og enkel livsførsel betydde mye for folkefromheten i middelalderen. Han var den første munk i paveembetet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no