Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FRANKENSTEINS MONSTER
Frankenstein som moderne skrekkfigur og hvordan kunstnere har skapt figurer som har begynt å leve sitt eget liv.
11. mars 1818 utkom ”Frankenstein, or the Modern Prometheus” av Mary Wollstonecraft Shelley. Romanen handler om at naturfagstudenten Victor Frankenstein lykkes i å konstruere et kunstig menneske av likdeler. Monstret søker desperat etter å bli akseptert, blir for eksempel håpløst forelsket, men vekker bare avsky og fortoner seg som plagsomt, ingen vil ha noe med det å gjøre. Frankenstein mister kontrollen, og det ender med at han jager sitt menneskelige produkt opp mot isødet i nord, der begge to dør.

”Frankenstein” het romanen bare, da den kom ut norsk for første gang i 1976. I tiden siden utgivelsen hadde betegnelsen gått inn i språket slik at undertittel ikke lenger var nødvendig. Fabel og figur har blitt en del av vår forestillingsverden. Å få til å skape liv i vitenskapelige omgivelser med konsekvens at det blir livsødeleggende, har vakt mytisk gjenklang.

Det å skape mennesker er stort sett gudenes verk, men ikke bare. Kong Pygmalion av Kypros var forelsket i Afrodite, men kjærlighetsgudinnen var uoppnåelig for en dødelig. Derfor hugget han til et elfenbensbilde som forestilte henne, la det i sengen sin og ba. Afrodite lyttet og besvarte bønnene ved å gi liv til statuen, og sa at den skulle hete Galatea, den sovende skjønnhet. Galatea ble en fullverdig hustru, fødte kongen en sønn som grunnla den legendariske kypriotiske by Pafos og bygget et Afroditetempel der for å hedre sitt opphav.
Romeren Ovid videreutviklet fortellingen og ga den, som med det meste, sin egen vri på blankvers. Hos ham ble Pygmalion til en profesjonell skulptør, en genial billedhugger som elsket sitt arbeid og ingenting annet, tilbrakte tiden med å skjære ut vakre elfenbensstatuer og gikk fullstendig opp i sin kunst. En gang fant han et fint, stort stykke og arbeidet intenst med det. Det ble til en statue av en kvinne. Pygmalion ble betatt av figurens skjønnhet, kledde den opp, ga den smykker, kalte den Galatea og gikk til Afroditetemplet for å be om en hustru som lignet statuen. Afrodite lignet figuren lignet på henne selv, og ga den derfor liv. Billehuggeren kom hjem, fant sin statue levendegjort og kastet seg for hennes føtter. De to ble gift, og Pygmalion glemte aldri å takke Afrodite for miraklet.

Disse fortellingene ble til 1800 år før Frankensteins monster. I Italia noen tiår etter skrev Carlo Collodi fortellingen om den gamle treskjæreren Gepetto, som skar ut en dukke som begynte å leve. Fortellingen om Pinocchio ble en milepæl i barnelitteraturen (Mytekalender 24. november).
Kongen, billedhuggeren og treskjæreren hadde stor kjærlighet og omsorg for sine skapninger. Ikke så med Victor Frankenstein (overs. Arve Moen):

”Jeg stilte meg ofte følgende spørsmål: Hvor har livet sitt utspring?
(…) Mørket hadde ingen skremmende virkning på min fantasi, og en kirkegård var for meg ganske enkelt et oppbevaringssted for legemer som var berøvet livet, og som fra å være bærere av skjønnhet og styrke nå var blitt mat for markene i jorden. Nå ble jeg interessert i å undersøke årsakene til og utviklingen av denne oppløsningsprosessen, og tilbrakte følgelig dager og netter i gravkammere og likhus. Jeg ga meg grundig tid til å granske og analysere alle de små detaljene i prosessen som markerte overgangen fra liv til død, og fra død til liv, inntil plutselig et lys blusset opp for meg midt i det ugjennomtrengelige mørket – et lys så strålede og vidunderlig, og likevel så enkelt at jeg ble svimmel ved oppdagelsen av hvilke utsikter som her ble budt meg.”

Nysgjerrighet og maktbegjær driver Victor. Dette leder oss inn til den andre mytiske hovedtråden fortellingen henger i, og her finner vi mindre hyggelige stemninger.

Johann Faustus levde i Nord-Tyskland rundt 1550. Han tilbrakte livet med å spille sine medborgere magiske puss. Han ble fengslet, og døde, og det ble sagt at han stekes i helvete i all evighet. Det begynte å gå fortellinger om ham, og et rykte farget av skrekk, forakt og beundring. Martin Luther så seg nødt til å kommentere ryktene og sa at Faust sto i ledtog med djevelen, ja hadde en pakt med den onde. I 1587 utkom ”Folkeboken” med den første litterære bearbeidelse av Faustmyten. Fortellingen var nå blitt en advarsel om hvordan det går menneskene hvis de inngår en pakt med djevelen. Faust blir vellystig og nysgjerrig og gjør seg skyldig i overmot. Dete igjen dannet grunnlaget for Christopher Marlowes drama om doktor Faustus, fra 1589 (Mytekalenderen 30. mai). I senere tid har Goethe og Thomas Mann, i hvert sitt storslagne verk, behandlet Faust. Myten var som skapt for overgangen fra middelalder til renessanse og reformasjon. Vitenskapsmennene hadde oppdaget det uendelige rommet. Alt var mulig, teknologien gjorde oss gudelike. Frankensteins monster er utvilsomt i slekt med den store europeiske myte for de moderne tider.

”Det var en dyster aften i november at jeg nådde målet for alt mitt slit og strev.
Klokken var allerede ett om natten; regnet hamret trøstesløst mot vindusrutene og mitt kjertelys var på det nærmeste nedbrent, da jeg så i skimmeret fra det nesten sluknede lyset at skapningens mattgule øyne åpnet seg. Den pustet tungt, og en slags krampetrekning satte lemmene i bevegelse.”
Victor (som betyr seier) har klart å skape liv, men er ute av stand til å forvalte det skapte. Han er en ung mann som har fått til det han har drømt om, og ender sine dager på et isflak i et kaldt, mørkt og ensomt landskap.

Den moderne utviklingen er en virkeliggjøring av det mest fantasifulle begjær i høyt tempo med farger og strålende lys, men ingen aner hva som er satt i gang eller tar ansvaret for hvor det skal ende. Advarselen under myten er usedvanlig tydelig: Det moderne er et vandrende monster som raver rundt uten styring og mening, mangler kjærlighet og bærer på en dødelig depresjon.


TILLEGG:
Romanen ble utgitt i en revidert versjon i 1831. Det er denne versjonen (oversatt av Arve Moen) sitatene ovenfor er hentet fra. 1818-versjonen er senere oversatt av Kjetil Korslund (Kagge Forlag 2005). Korslund har også en svært lesverdig artikkel om temaet, ”Hva er Frankenstein”, som kan leses på hans blogg: https://kjetilkorslund.wordpress.com/2011/10/16/hva-er-frankenstein/
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160311

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no