Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TAO
Taoismens mytologiske embetsverk og dens grunnfilosofi. Begrepet Tao som kilden til og målet for alt liv, og om Laozi, forfatter av *Tao Te King*.
APEKONGEN, eller Sun Wukong, er hovedpersonen i den kinesiske romanen “Reisen til Vesten”, skrevet under Mingdynastiet, antakeligvis av Wu Cheng'en (1500-1582). Apekongen følger en munk til India for å hente buddhistiske sutraer (læretekster.) Apekongen hjelper Xuanzang på reisen ved å holde onde ånder og monstre unna, han har guddommelig makt over vind og besitter hemmelig kunnskap om forvandling. Dermed hjelper han munken med å transformere seg til forskjellige dyr slik at reisen blir raskere og tryggere. Ved hjelp av Sun Wukong bringes sutraene trygt i havn.

Sun Wukong, navnet betyr noe sånt som ”Apen som forstår seg på tomheten,” er en figur med dype røtter i kinesisk mytologi. Han forandrer skikkelse med historiens forutsetninger, og blir også kalt apegud, og er i slekt med indiske Hanuman (Mytekalender 14. Januar). En tradisjon har feiret apeguden 10. mars. Derfor benytter jeg denne dagen anledning til å ta opp et kjernebegrep i kinesisk mytologi som er sentralt i myteverdenen og dessuten har til felles med apeguden at det glipper unna når man forsøker å forstå det – TAO.

Det fortelles at Laozi, født 604 f. Kr., en gang dro til India for å bli Buddhas lærer. Han ble stanset på grensen av en toller, som ba den reisende oppgi hva han hadde med seg av verdier. Da oppga han, at det eneste han hadde, var sin visdom. Tolleren ville kontrollere dette nøyere, og insisterte da på at Laozi skulle skrive ned sin visdom før han kunne få passere. Laozi skrev da ”Tao Te Ching,” på 81 korte avsnitt, satte seg på oksen og dro videre. Historien må være sann, for Tao Te Ching, det mest vesentlige tekstlige fundamentet for taoismen, finnes. Til og med på norsk!

Tao betyr veien eller kilden eller målet. Tao er innlysende, men kan likevel ikke beskrives. Det er nytteløst å spørre hva det er, for:

”Det Tao som nevnes, er ikke det egentlige Tao.
Det navn som nevnes, er ikke det egentlige navn.
Som det navnløse Tao er det opphavet til himmel og jord.”

”Kun den hvis sinn er renset for begjær,
Kan skue Taos underbare dybder.”

”Disse to sider ved Tao – det unevnelige og det
nevnbare – danner til sammen en enhet.”

”Vi ser på det og kan ikke øyne det og kaller det derfor det usynlige. Vi lytter til det og kan ikke høre det og kaller det derfor det uhørlige. Vi prøver å gripe det, men kan ikke få tak i det og kaller det derfor det urørlige.”

Det går altså ikke an å forstå Tao, men siden Tao er kilden, er det likevel mulig å erkjenne det. For alt som eksisterer, kommer av Tao. Taoismen går ut på å erkjenne, og hjelpe andre mennesker til å erkjenne, at man er en del av Taos natur.

Tao frembringer de to motsatte energiene yin og yang, synlige i universets kontraster – kvinnelig/mannlig, tungt/lett, kaldt/varmt. Harmoni mellom kontrastene oppnås gjennom kamp og konflikt; sommer blir angrepet og beseiret av vinter som beseires av sommer. Alt liv er fanget i yin og yang, og menneskets visdom ligger i å ikke streve for å kontrollere disse, men å følge dem, handle uten anstrengelse i henhold til utviklingen, i henhold til Tao, livets grunnleggende lov, de store strømmene, det vi ikke kan eller bør prøve å gjøre noe med. Å forsøke å stanse vinteren eller alderdomsprosessen er sløsing med krefter. Livet strømmer rundt oss og i oss, det gjelder å forholde seg til strømmen.

I den kinesiske versjonen av Bibelen står det i Johannesevangeliet: ”I begynnelsen var Tao”, fra gresk ”logos,” som på norsk er oversatt med ”ordet.” Vitenskapsmannen Fritjof Capra skrev Fysikkens Tao, for han mente begrepet var vesentlig i å forstå den faktiske verden. I ”Tao med Ole Brumm” brukes betegnelsen som den enkle, barnslige, udefinerbare livsgleden som kan styre oss til god livskunst om vi bare skreller av oss alt vi tror vi må.

Idealet i Tao Te Ching er den kloke eremitten, tilbaketrukket, frigjort fra sosiale bindinger. Tao er skjult, men gjennomtrenger alt. Bare den som tømmer sitt sinn for begjær (som ikke må forstås som seksuelt begjær, men energien bak vår all vilje til å komme oss videre, videre), kan skue Taos dybder. Ikkehandling er et nøkkelord. Det innebærer ikke passivitet, men en motsetning til planmessig, manipulerende, pågående virksomhet. Uvirksomhet fremheves som et ideal for politikere; den som vil vinne et rike med makt, ødelegger det. Riket kan bare vinnes av den som er fri for beregnende hensikt.

Et annet taoistisk skrift advarer mot å kultivere mennesket gjennom rasjonell og logisk tenkning. Her beskrives døden som en frigjøring av selvet og en tilbakeføring til naturens egen rytme, til selve utgangspunktet. Jåleri og menneskelig streben avfeies slik: ”Når et hus blir fylt med gull og edle stener, er det ikke lenger trygt.” Idealet er ”å streife rundt i en bekymringsløs tilstand”, der mennesket følger sin natur.

Eller som Povel Ramel sang i 1965:

Varje gång du tar av dig skorna
Så medge att det känns skönt
Det betyder att apan i dig
Har ännu en framgång rönt
Uh! Fantastiskt
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no