Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
AMERIKA
Myter og verdensbilder rundt oppdagelsen av den nye verden.
Amerigo Vespucci ble født 9. mars år 1451. Han var italiensk geograf og kjøpmann, deltok i ekspedisjoner til Sør-Amerika og Vestindia, skrev om sine reiser i bokform og ble berømt for all fremtid fordi hans fornavn ga navnet til verdensdelen Amerika. Det var kartografen Martin Waldseemüller som i 1507 foreslo å oppkalle kontinentet etter italieneren, som var mer kjent i sin samtid enn Columbus.

Kontinentet er ellers kjent som ”Den nye verden”, og tidspunktet for ”oppdagelsen” settes vanligvis til 12. oktober 1492, da Columbus fra Genova landet på en av Bahamasøyene. Eventyrere og kolonialister kom fort etter, tidlig på 1500-tallet var spanjoler og portugisere i full gang med innbringende erobringskriger og etter hvert innvandret europeere og afrikanere med eller mot sin vilje til dette kontinentet. Det var fattigdom og nød som fikk skandinaviske husmenn og bønder til å legge ut på Atlanteren på 1800-tallet. De få eventyrerne som frivillig dro ut i det ukjente, som Magellan og Columbus, ble sett på som store, dristige foregangsmenn.

Mytologen Joseph Campbell understreker de reisende pionerenes store symbolske betydning. Han sammenligner middelalderen med det lille, inngjerdede området der vi beveget oss som barn; lekegrinden, kjøkkenkroken, barneværelset eller tunet, der alt var gjenkjennelig og ingenting uforutsett kunne hende. Derfor forsynte folketroens eventyr skogen med menneskeetende troll, skrekkbilder i angstens utmark der mennesket nådeløst utleveres og ingen voksen eller gud passer på. Det fortelles at Columbus’ sjømenn måtte trøstes og oppmuntres som barn; fordi de trodde de når som helst kunne komme ut for dypvannsmonstre i havet som omslynget jorden. For få hundre år siden var verden trolsk.

I dag er det mulig å komme seg til ethvert hjørne av klodens overflate på kort tid, det står bare på penger. Verden er slik sett avfortryllet. Vi deltar i en global handelsøkonomi. Spredningen av vestlig forbrukskultur har krympet jorden. Ungdom over store deler av kloden hører på den samme musikken. Skyskraperne, bilene og kjøkkenmaskinene ser like ut i de fleste storbyer, Internet regjerer.

Men en gang dristet noen europeere seg ut på det skumle havet. Der var Amerika, en ny og vidunderlig verden, og fortellingene om den ble raskt fantastiske. Et typisk trekk ved de fleste reiseskildringer om fremmede folkeslag er overdrivelser, faktiske feil og den underliggende holdning at kulturen er uferdig eller mindre verdt fordi den ikke er som vår. Dette skrev Amerigo Vespucci om den indianske urbefolkningen:

”Sønner har kjønnslig omgang med sine mødre, brødre med sine søstre, fettere med sine kusiner, og hver enkelt med den første han møter.”

Dette skulle beskrive karib-indianerne og har etter all sannsynlighet kun fantasien som kilde. Heller ikke spiste indianere mennesker, men Amerigo skrev at de var blodtørstige og stekte sine fiender på spidd, ja, de var ”verre enn dyr”, og åt også opp sine døde slektninger. Den slags får vårt eget samfunn til å fremstå i gunstig lys. Det fins også en reversert form; med indianerne som edle villmenn, gode naturbarn, klokere og mer i slekt med en tenkt opprinnelig måte å være på. Slik sett virker de som barn, neste tanke er da selvsagt at de må tas vare på, styres, og hvem andre er det som skal styre dem enn nettopp vi europeiske misjonærer, politikere, kapitalister og sosialantropologer.

Gud sa til Abraham: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg. Mange utvandrere må ha kjent det som en trøst at deres mytiske stamfar forlot alt han hadde og la i vei mot en ukjent fremtid som de selv. Femte mosebok:
”Sannelig, Herren din Gud vil føre deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer frem i dal og på fjell; et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepler, et land med oliventrær og honning. Der skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting.”

Det Kanaan som er beskrevet her, kunne like gjerne vært Amerika; ryktet om Amerika, reisebeskrivelsene av Amerika og til en viss grad også det virkelige Amerika slik det ble opplevd av noen av dem som reiste. For samtlige, unntatt slavene, lokket friheten. Noen bukket under allerede under overfarten. Men drømmen et sted der alt var større og bedre, et mulighetenes Kanaan i vest, skulle trenge dypt inn i den europeiske kultur. Europeeren dro til Amerika og underla seg naturen for annen gang.

Navnet er en betegnelse på hele kontinentet, men brukes som kjent spesielt om forbundet av stater i det sentrale nord, for det er her, i det som ble verdens politiske maktsentrum, det moderne mytiske Amerika ligger. Her hersker nybyggernes myter, helten med hest og revolver som ordner opp med kveget og de onde og de ville, og får beundring og den peneste jenta som belønning. Ikke ulikt Herakles i Hellas, han befrir samfunnet for uhyrer og monstre, blir til slutt guddommeliggjort og får Hebe, personifikasjonen av ungdommen, som evig hustru.

”Amerika” i betydningen USA får opp temperamentet hos kritikere og forsvarere. Det krysskulturelle har avfødt jazz, rock, nye frihetsidealer og nyskapninger i litteratur, vitenskap, kommunikasjons- og krigsindustri. ”Statene”, som oppdrev en hegemonisk populærkultur som gjennom radio, fjernsyn og film, erobret verden også mytologisk: James Dean ble en ny Adonis, Marilyn Monroe en skjønn Helena, John F Kennedy en politisk hero. Disneykonsernet har gjort det til innbringende sport å forenkle klassiske fortellinger. Mellom nyskapninger og blindkopier, mellom kapitalinnbringende masseproduksjon og sprell levende kultur lever den nye verden mer eller mindre friskt videre. Europa har navn etter en mytisk fønikisk prinsesse, Amerika etter en italiensk handelsmann og geograf. Det er god tradisjon å respektere de gamle og vise en blanding av beundring og forakt overfor oppkomlingen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no