Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PERPETUA OG FELICITAS
Martyrene. Den første detaljerte fortellingen om de mange som døde under kristendomsforfølgelsene.
Den katolske kirken feirer i dag de hellige Perpetua og Felicitas, begge drept 7. mars år 203. Perpetua var en katekumen (en som forberedte seg til å motta dåpen) som en av hennes brødre. En tredje bror var allerede kristen. Hun var av fornem familie, gift med en mann av høy rang og nybakt mor til en sønn.

I 202 forbød keiser Severus omvendelser til kristendommen, og året etter satte forfølgelsene inn for alvor også i Afrika. Perpetua var da 22 år, nybakt mor – og hadde en kvinnelig slave, Felicitas, like gammel som henne selv og gravid i åttende måned. Begge ble arrestert sammen med tre andre katekumener; Felicitas’ mann, Secundulus og Saturninus. Deres lærer sluttet seg frivillig til dem og døpte dem mens de satt i husarrest. Straks etter ble de overført til et vanlig fengsel. Da drømte Perpetua at hun gikk hun på en stige like inn i himmelen. Hun fikk besøk av sin ikke-kristne far, som mante henne til å avsverge sin tro, i det minste av hensyn til barnet, men hun sa standhaftig nei; hun ville dø som en kristen sammen med sin slavinne. Barnet ble tatt fra henne og overlatt Perpetuas mor. Secundulus døde i fengslet før forhøret. De andre ble dømt til døden for de ville dyr. Nå fikk Perpetua en ny visjon: Hun drømte at hun ble ført til arenaen, avkledd og forvandlet til en mann, og i fysisk kamp fikk hun bukt med Satan, trampet på hodet hans og sa: ”Jeg var lykkelig da jeg var i live, men nå er jeg enda lykkeligere”.

De henrettet ikke gravide kvinner, og det plaget Felicitas at hun ikke skulle få følge sin frue til Paradiset. Da fødte hun sitt barn en måned for tidlig, en jente, som umiddelbart ble adoptert av en kristen. Da hun fødte, gjorde fangevokterne narr av henne fordi hun skrek, og spurte hvordan i all verden hun, som skrek under en fødsel, skulle tåle smertene som ventet henne når hun skulle bli kastet for de ville dyr. Hun svarte: ”Nå er det jeg som lider, men da skal en annen være i meg og lide for meg.”

7. mars år 203 arrangerte keiseren en rovdyrforestilling på den enorme arenaen i Karthago i anledning fødselsdagen til sin sønn. Som bursdagspresang skulle sønnen få se kristne drepes og kanskje spises. Perpetua sang en hymne. De fem gikk inn på arenaen som om de var på vei til himmelen. De ropte til prokuratoren som dømte dem, og nå var tilskuer, at Gud ville dømme ham. Perpetua kom til slutt, ”hennes gjennomborende blikk gjorde alle forlegne”, står det i den eldste versjon av legenden.

En leopard, en bjørn og et villsvin angrep de unge mennene. Perpetua ropte at de måtte stå fast i troen. Saturnius forble uskadet etter et angrep fra villsvinet, men ett enkelt bitt fra leoparden slo ham til jorden. Perpetua og Felicitas ble nå angrepet av en villku, et uvanlig dyr til formålet, men tanken var at bøddeldyret skulle være av samme kjønn som ofrene. Perpetua ble kastet i luften, men var fortsatt i livet da hun falt ned.

Ingen av de fem var blitt drept av de ville dyrene, så det ble bestemt at de skulle få sverd gjennom halsen. De kysset hverandre farvel, så ble de henrettet etter tur. Første støt var forfeilet og drepte ikke Perpetua. Da det neste sverdstøtet kom, styrte hun selv sverdet riktig inn mens hun skrek av smerte.

Fortellingen om Perpetuas og Felicitas’ lidelse og død, trolig nedskrevet av kirkefader Tertullian (den første kjente latinske kristne forfatter, død ca 220), ble æret så høyt at den på 300-tallet ble lest opp i kirkene i Nord-Afrika. Den fikk stor innflytelse på fortellinger om andre martyrer. Dermed er vi inne på noe sentralt i kristendommens tidlige historie, og ett av elementene i motoren i dens kolossale vekst og utbredelse.

Nye menigheter vokste opp. I begynnelsen kunne et rom eller to i en bolig bli gjort om til forsamlingslokale. Når det ble tilstrekkelig mange kristne i en by, kjøpte de et hus til formålet. Eiendommen ble forvaltet av en tilsynsmann – episcopus − opphavet til ordet biskop. Menigheten ominnredet huset til møterom. Rundt år 200 ble det satt opp bygninger spesielt beregnet for gudsdyrkelse. Etter hvert ble gamle templer også brukt: Athenetemplet Parthenon ble rundt år 550 gjort om til en Mariakirke. En annen modell var møtestedet for handel eller offentlige saker − basilikaen.

Men de aller første altrene var martyrenes gravstener hvor Herrens måltid ble holdt på årsdagen for deres død. Beretninger om martyrene var såkorn for den gryende bevegelsen. De to kvinnene Perpetua og Felicitas er hovedpersonene i den første detaljerte myten om de mange som døde under kristendomsforfølgelsene. Og da Perpetua drømmer om himmelbestigelse og synger lykkelig på vei til døden i Karthago, er også innholdet i denne gleden at hun ikke er alene. Det er selve kristendommen som synger mens den erobrer verden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no