Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FØRSTE JORDOMSEILING
Verdensbildene i middelalderen, portugiseren som først seilte rundt jorden og hans skribent Antonio Pigafetta.
”Det var bare atten mann igjen av oss, og de fleste var syke. I løpet av den tiden som var gått siden vi først forlot bukten og inntil denne dag, hadde vi tilbakelagt fjorten tusen fire hundre og seksti mil, og med dette hadde vi fullført ferden rundt jordens omkrets fra øst mot vest.”

(Alle sitatene er hentet fra Pigafetta: ”Magellans Jordomseiling,” , overs: Erik Ringen, Thorleif Dahls Kulturbibliotek 2004)

Antonio Pigafetta skrev dette. Verdens første jordomseiling varte nesten tre år og tok livet av 262 av mann. Den 6. mars 1521 ankret de opp ved Guam. Denne datoen markerer at ferden kom til å lykkes. Skjønt lykkes? Pigafetta var en av de atten overlevende.

Hans kaptein og forbilde Fernando de Magellan, en ti år eldre portugiser, fikk som ung undervisning i navigasjon ved dronning Leonoras hoff i Lisboa. I 1504 ble han med en ekspedisjon til India. De portugisiske flåtene drev arabiske handelsmenn bort fra Rødehavet og massakrerte muslimer hvor de kom. Magellan ble profesjonell oppdagelsesreisende, og i juli 1511 fikk han sin egen slave, 13 år gamle Henrique, som holdt seg til ham til hans død. Da Magellan kort tid senere ble såret i kamp, og ydmyket fordi kongen da ikke hadde bruk for ham mer, kom han seg inn i spansk tjeneste. Portugal og Spania var erkerivaler i kampen om den uoppdagede del av verden.

Magellan satte seg nå fore å finne sjøveien til Krydderøyene, Molukkene, bortenfor India. Han ville seile vestover, for gamle papirer viste at det fantes en passasje gjennom Amerika. Ved 40° sør mente han at han var der, men kartet, trolig tegnet på gjetning, var feil. Han hadde kommet til utløpet av Rio de la Plata. Ekspedisjonen overvintret. Magellan kuttet ned på maten. Det brøt ut opprør. Magellan henrettet en kaptein og forlot to menn på en øde øy. Om våren fant han passasjen, men det tok 38 dager å komme seg gjennom. Nå heter det Magellanstredet.

De kom seg ut av marerittet til et nytt, enormt hav. På grunn av det gode været, kalte de det Stillehavet.

”Her seilte vi i tre måneder og tyve dager uten å ta inn nye forsyninger av noe slag. Vi spiste kjeks som ikke lenger var kjeks, bare smuler, og som krydde av orm og stinket av rottenes urin”

”I løpet av et tidsrom på tre måneder og tyve dager seilte vi cirka fire tusen mil, og vi så aldri noe land bortsett fra to små, ubebodde øyer. (...) Jeg er viss på at en slik reise aldri mer noensinne vil bli gjort. ”

”Etter å ha seilt omtrent 70 mil av nevnte rute oppdaget vi onsdag den 6. mars, på 12 grader bredde og 146 grader lengde, en liten øy som lå i nordvest, og to andre i sydvest. Den ene av disse øyene var høyere og større enn de to andre.”

Øya var Guam. Ti dager senere kom de til øygruppen som de oppkalte etter kong Philip av Spania, Filippinene. Pigafetta beskriver et frodig folkeliv, gjestmildhet, uberegnelig fiendskap, fete måltider og komplekse ritualer for å velsigne kjøttet. Mot slutten av april kommer de i skuddlinjen mellom rivaliserende makter.

”Så sendte de et regn av piler og bambusspyd, noen av dem med metallspiss, og på generalkapteinen kastet de spisse spyd herdet i ild og dessuten stener og skitt. (...) Da generalkapteinen så dette, sendte han noen ut for å brenne husene deres og dermed skremme dem. Men da de fikk se at husene deres brant, ble de bare enda villere. To av våre ble drept ved landsbyen mens vi brente 20–30 hus. Nå hev de seg rasende over oss og klarte å treffe kapteinen i hans høyre ben med en forgiftet pil. (...) Straks var de over ham med spyd av jern og bambus og med sine huggerter, og drepte mannen som var vårt forbilde, vårt lys, vår trøst og vår sanne veileder. ”

Magellan og hans mannskap søkte lykke, gull, krydder, kolonisering, misjon og berømmelse. Noen av målene gikk fløyten, og det som ble oppnådd, var stort sett forgjengelige verdier, til og med Spanias og Portugals tid som verdens stormakter skulle ta slutt. Kapteinen selv døde av en giftpil i en sump. Men han som førte nøyaktig dagbok, Antonio Pigafetta, overlevde med sin reiseskildring. Det var han som skrev Magellan inn i verdenshistorien – og dokumenterte at mennesket for første gang hadde seilt rundt jordkloden.

”I middelanderen gjenoppsto forestillingen om at Jorden var flat sammen med en dogmatisk tro på krystallinske himmelske sfærer”, skriver vitenskapshistorikeren Bernal, og viser til et tresnitt fra 1500-tallet som avbilder en flat jord og en forsker som bryter ut av stjernenes ytre sfære og oppdager det mekaniske maskineriet (!) som holder verden oppe. Verken utsagnet eller tresnittet er noe bevis for hva som var det mest utbredte verdensbildet i den tusenårige perioden mellom antikken og den nyere tid som humanister under renessansen på slutten av 1400-tallet nedsettende kalte ”middelalderen.” Og det er vanskelig å forestille seg at jordas runde form, som var en selvfølge for antikkens geografer, skulle være glemt eller betvilt så lenge. Når det er sagt: Paradiset ble avmerket på kart til inn på 1700-tallet. Bokstavtro bibeltolkninger (”de fire verdenshjørnene”) holdt stand lenger enn som så. Og selv om de lærde i senmiddelalderen selvsagt visste at Jorden var rund, er det trolig at folk flest hadde vanskeligheter med å godta det, enn si hadde hørt om det – like lite som de færreste av oss i dag skjønner særlig mye av de sjokkerende gjennombruddene i nittenhundretallets kvantefysikk. Men fortellingen om en ekspedisjon som faktisk hadde seilt hele veien og kommet tilbake har en overbevisningskraft som ingen vitenskapelig rapport kan komme i nærheten av.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no