Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ISIS’ SKIP
Om myter knyttet til sjøfart, om hellenismen - og mest om feiringen av Isis som sjøfartens beskytterinne.
”Snart gikk en gyllen sol opp … og med en gang ble gatene fulle av mennesker som vandret avgårde i religiøs triumf. Ikke bare jeg, men hele verden så ut til å ha blitt fylt med salighet. Dyrene, husene, til og med været gjenspeilte universets glede og fred … og sangfuglene forsikret oss om at våren hadde kommet, da de kvitret til stjernenes dronning, årstidenes mor, universets herskerinne.”

Universets herskerinne er i dette tilfellet gudinnen Isis, i dag i rollen som sjøfartens, sjøfolkenes og skipenes høye beskytter.

Flere tusen år før vikingene hadde folk i middelhavslandene bygd skip, rodd av slaver eller krigsfanger lenket til toftene. Egypterne var tidlig ute med seilet. Å kunne krysse sjøer og hav gjorde avstander mindre og effektiviserte handel, fiske og krigføring.

Tilsvarende kom skipet også til å spille en vesentlig mytisk rolle. Grekerne fortalte at solen seilte østover om natten på et skip under jorden – og om vidunderskipet Argos med guddommelige egenskaper. Båtbegravelser var utbredt − ikke bare i Norden. Sagnet om Den flyvende Hollender blir fortalt verden rundt. Ferske sjømenn blir skamklipt og får kjønnsorganene malt og egg og mel i håret når de passerer ekvator. Farene ved å være overlatt naturkreftene langt til havn har produsert et univers av myter, ritualer og spøkelseshistorier. I antikken oppsto skikken å helle vin til gudene over dekket på et skip som skulle sjøsettes. I Storbritannia 2000 år senere hadde dette utviklet seg til at en flaske skulle knuses mot båten. En gang da flaska ved et uhell traff en høytstående britisk embetsmann i hodet, ble det bestemt at den skulle henges på snor.

5. mars var det feiring av Navigium Isidis, Isis’ skip. Festen markerte åpningen av seilesesongen. En statue av gudinnen ble båret i prosesjon ned til havnen, der et spesiallaget skip ble sjøsatt. Apuleios beskrev (sitert ovenfor) hvordan dette foregikk i Korint.

Men Korint ligger i Hellas. Hva har egyptiske Isis her å gjøre?

HELLENISMEN er betegnelsen på perioden fra Aleksander den stores død i 323 f. Kr. til Egypt ble en del av Romerriket i år 30 f. Kr. Epoken særpreges også av at religioner og kulturformer ikke lenger bare er knyttet til et lokalt område. Myter, guder og ritualer fra Egypt, Lilleasia, Hellas, Persia, Syria og Europa finner hverandre. For første gang blir østlige og vestlige forestillinger blandet sammen. Det var den tyske historiker Droysen (1808-1884) som oppfant begrepet ”hellenismen”, for i denne sammenblandingen er den greske kulturen den dominerende kraft. På denne tiden oppstår KOSMOPOLITTEN, verdensborgeren. Gudene krysser landegrensene og dermed oppstår blandingskulter. I mysteriereligionene ble man innviet i en religiøs gruppes hemmelige ritualer. Den offentlige delen av mysteriene var imidlertid langt fra hemmelige, tvert om folkelige. Dette er basert på Apuleios’ skildring:

Opptogets fortropp besto av mennesker med kostyme etter eget ønske. En var kledd som dommer med purpurrød kappe, en som filosof, en tam hunnbjørn i bærestol var forkledd som kvinne, en ape hadde stråhatt og safranfarget frakk. Bak disse kom først kvinnene med blomster i håret og kjolene, de spredte også blomster langs veien; deretter kvinner med elfenbenskammer i hendene, de mimet at de kjemmet gudinnens hår. Andre bestrødde veien med parfymer. Bak dem igjen kom dem som æret gudinnen ved å bære håndlykter og vokslys, så musikerne med fløyter og horn, håndplukkede korgutter som sang en hymne − og seremoniledere som ropte: ”Rydd vei for gudinnen!” Så fulgte en stor mengde innviede, de hvite linklærne skinte. Kvinnene bar håret bundet opp i glinsende kveiler under lette hodeslør; mennenes hoder var barbert. Ypperstepresten holdt en gyllen lykt formet som en båt med en flammetunge slikkende opp fra et hull i midten. Neste prest holdt en krukke i hver hånd, den tredje et palmetre i miniatyr, den fjerde en modell av en venstrehånd med fingrene strukket ut og et gyllent kjørel utarbeidet som et kvinnebryst, fra brystvorten rant en stråle melk. Den femte bar en vifte med eiker av gull, etter ham kom en bærende på et vinfat.

Så fulgte ”guddommene”: Anubis med ansiktet sort på den ene, gyllent på den andre siden. Bak ham danset en mann med statuen av en ku på skuldrene, det skal markere at gudinnen er en fruktbar mor for oss alle. Så kom en prest med en eske med hemmelige remedier, og en annen som i sin kappe bar et kar av blankpusset gull med hieroglyfer, avrundet bunn, lang tut og krumt håndtak, et symbol for gudinnens makeløse mysterier.

Da vi omsider kom til stranden, ble alt plassert i riktig orden, og med høytidelige bønner innviet presten et skip til gudinnen, med hieroglyfer malt over hele dekket, men først renset han det med tent fakkel, egg og svovel. Linseilet skinte hvitt, og bar innskrift med bønn om at gudinnen måtte beskytte skipstrafikken seiltiden igjennom. Masten med skinnende kuppel ble besteget, og vi beundret baugen formet som halsen på Isis’ hellige gås, og den blankpolerte kjølen skåret ut av en sitrustrestamme. Så begynte de tilstedeværende, både prester og legfolk, å stue om bord offergaver og helte melk i havet som offer. Da skipet var lastet med gaver og bønner om lykke og hell, kuttet de ankerkjettingen.

Å legge ut på sjøen er å forlate alt som er trygt og begi seg ut i ukjent område, å kaste seg ut i livet og kjenne at båten er liten og havet stort og vite at ingen kjente navigeringssystemer strekker til i det lange løp. Da kjennes det livsviktig å søke samhørighet med tradisjonen og de guddommelige kreftene.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no