Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
GERASIMOS OG LØVEN
En jordansk munk på 600-tallet og hans vennskap med en løve og om bruk av dyr som symboler i kristen billedverden.
Østkirken feirer i dag den hellige Gerasimos, en jordansk munk rundt år 600 som holdt til ute i ørkenen og fikk en spesiell kontakt med en løve.

Den offisielle fortellingen er didaktisk og barnevennlig. Men den fins i en friskere versjon gjengitt av Gerasimos’ samtidige Johannes Moscho, munken som sammen med sufien Sofronius foretok en reise gjennom hele det bysantinske keiserdømmet. Moscho gjorde opptegnelser på reisen, som vi nå vet mye om takket være skotten William Dalrymple, som gjentok reisen i 1994 med Moschos notater i bagasjen − og på bakgrunn av det skrev boken ”I skyggen av Bysants.”

Moscho snakket med folk og skrev ned anekdoter og mirakelhistorier, i nysgjerrighet og undring. Reiseskildringen ble fullført i år 616, fikk en hjertelig mottakelse, ble oversatt til mange språk og gikk på kort tid inn i den folkelige fortellingenes univers, elsket av munker og bønder over hele den ortodokse verden.

Blant dyr nevnt i bibelen finner vi sau, ulv, hest, leopard og gaselle − foruten nettopp løve. Profeten Jesaja beskriver freden som en gang skal komme under Frelserkongens rike: ”Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen.” Slik blir forskjellige dyrs fredelige sameksistens brukt som bilde på tillit og trygghet.

Evangelisten Matteus bruker dyr i enkel agitasjon: ”Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.”
Herfra har vi opprinnelsen til uttrykket ulv i fåreklær. Bruden i Salomos Høysang beskriver sin kjære der han springer over heiene og hopper over haugene, for ”Min elskede er som gasellen, Han ligner den unge hjort.”
Lammet som ble slaktet i påsken var intetanende og uskyldig. Skikken med offerlammet har ført til den omfattende omskrivingen av Jesus som lammet. Et gammelt ritual besto i å finne en bukk, la den representere landsbyens synderegister og jage den ut i ørkenen. De to tradisjonene smelter sammen og speiles i Johannes døperens ”Han er Guds lam som bærer all verdens synd”.

Løven kjenner vi best fra fortellingen om drømmetolkeren Daniel i Nebukadnesars tjeneste i Babylon. Han nektet å bøye seg for kongen og ble derfor kastet i løvens hule (nok et uttrykk med bibelsk opprinnelse!), huleinngangen ble sperret med en stein. Kongen fikk samvittighetskvaler, fastet hele natten og skyndte seg tilbake til løvehulen neste morgen. David kom levende ut. Kongen sendte da ut et påbud om at alle skulle ære Daniels Gud.

Løven er et nattdyr som lever av antiloper, sebra, og kveg, lurer seg inn på byttet og dreper det ved vanningsstedet. Hann og hunn holder sammen i parringstiden og mens ungene er små. Løver forekom tidligere i hele Afrika, store deler av det vestlige Asia og i det sørøstlige Europa. Den ble i Oldtiden utryddet på Balkan, senere i Lilleasia og Palestina. I Afrika er den trengt tilbake til avsidesliggende strøk. I fablene er løvene gjerne dyrenes konge. I astrologien blir dens stjernebilde assosiert med solen på grunn av styrken og den gylne fargen. I Hellas kunne en hero bli fremstilt som løvedreper for å anskueliggjøre menneskeåndens seier over dyrisk natur. I Bibelen er løven uttrykk både for mot og livsfare. Dermed er vi endelig ved dagens myte, gjenfortalt etter Moschos.


Da Abba Gerasimos på sine gamle dager vandret ved Jordans bredder, møtte han en løve som brølte hjerteskjærende. Det viste seg en torn hadde trengt dypt inn i en pote og forårsaket betennelse. Løven viste frem labben. Den gamle satte seg ned, tok poten mellom hendene, stakk hull på byllen og fjernet tornen. Verken rant, Gerasimos renset såret og forbandt poten før han overlot dyret til seg selv igjen. Men løven ville ikke gå sin vei men begynte å følge etter den gamle hvor han gikk. Forbauset begynte Gerasimos å gi løven brød og kokte grønnsaker.

Et esel pleide å hente vann til klosterbrødrene fra Jordan to kilometer fra klosteret. De lot nå løven passe eselet når det var ute og gresset. Men en gang må løven ha vært uoppmerksom, for en arabisk kameldriver fant eselet og tok det med seg. Abbaen trodde at løven hadde spist eselet, og sa: ”Hvor er eselet?” Løven ble stående stille. Da fortsatte den gamle: ”Har du virkelig spist det? Da skal du fra nå av utføre alle eselets plikter.”

Løven måtte nå hente vann i saltasker med fire leirkrukker. En tid senere kom kameldriveren tilbake med for å selge korn. Da han så løven, la han på sprang. Løven kjente igjen eselet, tok tommene i munnen og førte eselet til den gamle munken, som nå skjønte at han hadde tatt helt feil av løven. Han ga den navnet ”Jordanes” etter den hellige elven.

Da Abba Gerasimos ble begravet fem år senere, var ikke løven å finne. Da den en gang senere kom tilbake og brølte, viste klosterbrødrene så den hvor de hadde begravet den gamle. Løven ga seg til å dunke hodet mot bakken mens den brølte, rullet over ende og døde der og da på den gamles grav.


Så forskjellig dagens mytekalender er fra gårsdagens har de to fortellingene et vesentlig felles grunnlag: Til flercellede, bevegelige organismer som utvikles fra et foster og som trenger tilførsel av organiske næringsstoffer, og dermed lever av andre organismer, det som på latin heter animalia og vi kaller dyr, hører ikke bare løven, men også mennesket.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no