Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
RHIANNON
Hesten kom til Britannia i bronsealderen og ble symbol for kraft, vitalitet og fornuft. I keltiske myter spores et mystisk forhold mellom hest og menneske.
Kelterne spredte seg rundt 400 før Kristus fra et område som nå er del av Tyskland, Nederland og Belgia til England, Spania, Italia og Lilleasia, og hersket med rik kultur over store områder til de ble knust av germanere og romere et halvt årtusen senere. På høyden av sin makt styrte de Europa. De dannet aldri noen felles stat, til det hadde de for sterke stammefølelser. Deres helbredelseskunster ga oss ordet ”lege”, deres mektige presteskap ga oss de legendariske forestillingene om druidene, deres sagn ga hovedinspirasjon til middelalderens diktning og de hadde et sterkt, mystisk forhold til hester.

Ifølge en tradisjon begynte feiringen av den keltiske gudinnen Rhiannon 3. mars ved solnedgang og varte til morgengry den sjette. Dette er den sentrale myten om henne:

Ved Pwylls slott lå en gravhaug, og det ble det sagt, at enhver som kom til å sitte på den, enten ville lide fryktelig eller få visjoner. En dag bestemte Pwyll seg for å prøve. Da så han en skjønn dame i gylne klær ri forbi på en hvit hest. Hun var borte før han hadde rukket å spørre om navnet, så han sendte en rytter etter henne. Men uansett hvor fort rytteren red, nådde han henne ikke igjen.

Det samme gjentok seg neste dag. Den tredje dagen fulgte Pwyll selv etter henne, men heller ikke han tok henne igjen. Han ropte at hun måtte vente. ”Gjerne,” svarte hun, – ”og det ville vært bedre for hesten din om du hadde spurt før!” Hun fortalte at hun het Rhiannon og var på flukt fra et ekteskap ordnet mot hennes vilje. Men Pwyll derimot kunne hun tenke seg å gifte seg med. Titrekningen var gjensidig. De ble enige om bryllup om et års tid.

Bryllupet ble holdt i Rhiannons fars slott. En gjest spurte Pwyll om han ville gjøre ham en tjeneste. Pwyll kjente ham ikke, men svarte ja. Rhiannon skrek opp. Gjesten var Gwawl, hennes frier fra året før, og hva han ville ha, var Rhiannon. Pwyll kunne ikke bryte løftet. Dermed ble det planlagt bryllup for Rhiannon og Gwawl et år fra da. Men før Pwyll forlot henne, ga Rhiannon ham en sekk, og fortalte hvordan han kunne hamle opp med Gwawl.

Pwyll kom til Rhiannons og Gwawls bryllup forkledd som tigger, ba Gwawl om mat og holdt opp sekken. Gwawl etterkom tiggerens ønske, men hvor mye mat han la opp i sekken, ble den ikke full. Han spurte storøyd om den noen gang ville fylles, og Pwyll tilsto at det ville den ikke, om ikke da en adelsmann ville trå på innholdet oppi sekken med begge føtter. Gwawl kom seg opp i sekken og Pwyll fanget ham. Gwawl ble sluppet fri først etter at han hadde gitt løfte om å reise vekk uten hevn. Bryllupsfesten fortsatte, men med Pwyll som brudgom.
Rhiannon fødte Pwyll et guttebarn. Men barnet forsvant samme natt. Tjenestekvinnene som skulle ha passet på det, hadde sovnet, og i frykt for straff drepte de en valp, la beina hos Rhiannon og gned blod utover ansiktet og hendene hennes. Kvinnene anklaget henne for å ha spist det. Rhiannon ble sittende utenfor slottet og fortelle sin historie til fremmede som kom forbi.

Lord Teirnyon hadde en førsteklasses hoppe, men hver gang den nedkom, forsvant føllet straks. Teirnyon hadde derfor tatt hoppen inn i huset. Der bar hun et vakkert føll, men en armklo kom inn av vinduet og forsøkte å dra det bort. Teirnyon hugg av armen og løp ut, det var mørkt. Det lå et guttebarn på trappen. Teirnyon og hans kone oppdro barnet som sin eget. Gutten vokste seg stor og sterk og lignet på Pwyll. Teirnyon hørte om Rhiannon, og kom til at det måtte være deres barn. Neste dag dro de, barnet red på føllet som hadde blitt født samme natt, og stor var gleden da gutten kom hjem til sine sanne foreldre.


Hesten kom til Britannia i bronsealderen. Rhiannon var gudinne for hester.

ble avbildet i hulemaleriene i Frankrike og Spania for 35 000 år siden. 20 000 år senere ble den temmet. Nomadene med hester skapte uro blant de bofaste rundt Middelhavet. En gang oppsto forestillingen om kentauren, det sammensatte fabelvesenet med underkropp som hest og overkropp som menneske. De greske kentaurene hadde en rekke positive egenskaper, heltene Jason og Akilles gikk begge i lære hos den kloke kentauren Chiron i sin ungdom.

Det positive symbolaspektet kommer til uttrykk også i eventyrene med forestillingen om et profetisk og fornuftig dyr som snakker med menneskestemme og gir kloke råd. Den gylne, greske vingehesten Pegasus stampet med foten, og da oppsto det kilder. At han skulle ha vært dikterhest er imidlertid en idé oppfunnet av italieneren Boiardo på 1400-tallet. Dette kjente ikke oldtiden til, men billedkunstnere og forfattere grep begjærlig denne forestillingen.

Enhjørningen er en hvit hest med et enkelt vridd horn midt i pannen. Den greske fysikeren Ktesias beskrev, som den første, en enhjørning, og kalte den ”et indisk esel.” Fra 1300-tallet begynte kunstnere å avbilde den som en vakker skapning med alle egenskaper man kunne ønske seg, og den dukket så opp i kirkedekor og på våpenskjold. I middelalderen kunne pulverisert horn av enhjørning kurere sykdom og nøytralisere gift, og ble solgt på obskure markeder.

Den merkelige fortellingen om Rhiannons nedkomst minner oss om at menneskers forhold til dyr er et fundamentalt mytologisk tema. I tider da jakt var betingelsen for opprettholdelsen av livet æret vi dyret vi var avhengige av: bjørn, leopard, bøffel. I kulturer der krigføring og åkerbruk er livsnødvendig, står hesten sentralt. Dyret og mennesket er begge en del av det forunderlige livets mysterium, i fortellingen om Rhiannon uttrykt ved at vi i bunn og grunn er samme vesen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no