Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mar MARS
2. mar BAHÁ’I
3. mar RHIANNON
4. mar GERASIMOS OG LØVEN
5. mar ISIS’ SKIP
6. mar FØRSTE JORDOMSEILING
7. mar PERPETUA OG FELICITAS
8. mar DRØMMEN OM MODERGUDINNEN
9. mar AMERIKA
10. mar TAO
11. mar FRANKENSTEINS MONSTER
12. mar GREGOR DEN STORE
13. mar ØRNEN, SLANGEN OG MEXICO BY
14. mar DAIDALOS, IKAROS OG EINSTEIN
15. mar MORDET PÅ JULIUS CÆSAR
16. mar GUDMUND ARASON OG SJØORMEN I HJØRUNGAVÅG
17. mar ST. PATRICK
18. mar TIGGERMUNKENE
19. mar ISLAMS BEFRIELSE
20. mar TANIT (ASTARTE) OG FØNIKERNE
21. mar BENEDIKTS REGEL
22. mar KYBELE
23. mar MAHAVIRA
24. mar ENGELEN GABRIEL
25. mar HILARIA
26. mar JOSEPH CAMPBELL
27. mar AL-HALLAJ
28. mar KUAN-YIN, MEDLIDENHETENS GUDINNE
29. mar HANS NIELSEN HAUGE
30. mar MAIMONIDES OG MESSIAS
31. mar DEN MYTISKE MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MARS
Krigsgud, fruktbarhetsgud og stamfar til Romas legendariske grunnleggere.
I Romerriket, før 150 f. Kr. var måneden mars, oppkalt etter guden Mars, første måned i året. Det har sammenheng med at han ikke bare var krigsgud men også fruktbarhetsgud, riket hvilte på felttog og avlinger, og det skulle markeres ved årets begynnelse. Det er spor av dette i og med at september betyr den syvende måned, oktober den åttende, ogsåvidere.

Tolv prester vandret rundt ved nyttår, danset og sang sanger til ære for Mars mens de trommet på tolv hellige skjold. Denne merkverdigheten hviler på en legende fra Romas tidlige kongetid. Kong Numa Pompilus var etterfølger av sagnkongen Romulus som grunnla Roma. Numa stiftet fred og ga riket dets lover, og fordelte jorden Romulus hadde erobret til borgerne, slik at de kunne dyrke hver sin del og dermed skaffe seg rikelig av livets goder, som taleren Cicero beskriver det. Numa innførte også festlekene som betydde så mye i Romas liv. Og dette er legenden om de tolv skjoldene:


En dag spaserte kong Numa utenfor byportene. Da falt det under et tordenvær et skjold ned fra himmelen. I det samme åpenbarte en nymfe seg og sa at rikets fremgang nå avhang av denne gaven fra guden Mars. Der skjoldet hadde landet skulle verdens maktsentrum befinne seg. Numa tok hånd om den hellige gjenstanden, tilkalte våpensmeden og ga ham i oppdrag å lage elleve kopier, så like at ingen tyv skulle kunne se forskjell. Det ble gjort, og skjoldene ble hengt opp i Vestas tempel, for dette var på en tid da Mars ikke hadde eget tempel, men bare et alter ute på et område kalt Campus Martius. Der ofret de til ham en blanding av kjøtt fra sau, gris og okse. Senere fikk guden sitt eget tempel der. Offiserene dro dit hver gang det var krig og ropte til Mars at nå måtte han holde seg våken.


Legenden har trolig blitt diktet opp for å tilpasse bronsealderens krigsdans til den herskende mytologi. Måneden mars innebar forberedelse av sommerens felttog; våpen og hester ble renset, presteprosesjonen med skjold var en høytidelig åpningsmarkering. Tilsvarende fester om høsten avsluttet krigsperioden.

Som krigsgud var Mars Romas beskytter. Men statsmannen Cato, første prosaforfatter på latin, gjengir i sitt verk om landbruket en instruks om hvordan en bønn til Mars bør være, den viser at denne guden også er Romas livgiver.

”Fader Mars, jeg ber og bønnfaller deg, at du må være meg, mitt hus og min husstand nådig og vennlig. Derfor har jeg befalt, at disse offerdyr skal føres rundt om min åker, min jord og min grunn, for at du skal holde borte, avsverge og hindre synlige og usynlige sykdommer, misvekst og brann, ulykker og uvær, for at du skal tillate frukttrær, korn, vinmarker og planter å trives og bære god frukt, bevare gjetere og kveg i god behold og gi mitt hus og min husstand frelse og sunnhet.”

Mars fikk altså et tempel utenfor bymuren, det var jo der han skulle beskytte dem mot fiender − så de ble hindret fra å herje i selve byen. Men etter hvert fikk guden en flottere helligdom i på selve Forum. Her hang de tolv skjoldene, her var også lanser. Det skal ha gått en uhygge gjennom de tempelbesøkende om man hørte lanseklirr. Det betydde at guden selv rørte på seg.

Han rørte på seg av og til. Han ble påkalt i bønn. Han ble dyrket og tilbedt. Men med unntak av han fikk de legendariske tvillingene Romulus og Remus med jomfruen Rea Silvia, har han ingen særlig mytografi. Hans gemalinne kalles noen ganger Neria, andre ganger fortelles at Bellona, som hadde sine egne templer, er hans søster og hustru. Bellona er en eldre krigsguddom enn Mars, trolig med etruskisk opphav. Det ble sagt at det var Mars som brakte de italiske folkeslagene til Roma, fordi det er der guden selv har sine røtter. Folkestammen ”marserne” hadde endog sitt navn etter ham. Og der forsvinner hans spor i fortidens tåke.

Etter hvert ble han imidlertid sidestilt med greske Ares, krigsgud for nærkamp og blodige trefninger. Selve krigens vesen tiltalte ham, han elsket uniformer, skinnende hjelmer og klangen fra våpen. For grekerne var det gudinnen Athene som tok seg av den strategiske delen av krigføringen; planlegging, taktiske disposisjoner; slik hun var gudinne for sivilisasjonen, var hun også krigskunstens mester. Det var hun som ble feiret etter at grekerne slo perserne, ikke Ares. Grekerne likte ikke Ares, han gikk som en jåle med gullhjelm og fjærbusk og nypusset rustning hele tiden, det ble for mye. De lo av ham bak hans rygg. I kamp kunne han bli overmodig, det hendte Athene måtte avvæpne ham da han stormet frem som verst.
Under trojanerkrigen var gudene delt, det var derfor den ble så langvarig. Ares tok parti for trojanerne. Og ifølge Vergil, som skrev romernes nasjonalepos Aeniden på bestilling, for et nasjonalepos skulle romerne ha, kom trojaneren Aeneas seg bort fra det brennende og ødelagte Troja, foretok en mytisk reise som endte med grunnleggelsen av Roma. Slik knytter den greske og romerske krigsgud et mytisk bånd til hverandre.

Den store peloponnesiske krig mellom de greske bystater varte i 27 år. Romerriket hvilte på hærførernes erobringstokter. I vår tid er Ares’ og Mars’ virksomheter regulert av internasjonale domstoler og FN. Det virker ikke som om noe av dette hindrer deres kampglede i særlig hemmende grad.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no