Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE
Ett spørsmål er så opplagt at vi glemmer å stille det: Hvorfor skuddårsdag akkurat i februar? Vi kan like gjerne spørre hvorfor februar er så kort. Løsningen på begge gåtene er at februar var årets siste måned i den romerske kalenderen som hadde nyttår 1. mars - februar fikk derfor de dagene som var igjen. Dessuten stjal den romerske keiseren Augustus en dag fra februar til sin egen måned august. Augustus ville selvsagt gi navn til en stor måned med 31 dager, og august hadde bare 30. Derfor har altså februar normalt bare 28 dager, og siden februar er så kort, var det naturlig å legge skuddårsdagen til denne måneden.

I Norge ble det skuddårsdag 29. Februar fra år 1700 i forbindelse med innføringen av den gregorianske kalenderen. Men skuddårsdagen som sådann ble introdusert av romernes andre konge Numa Pompilus allerede 673 før Kristus.

I dag kan kvinnene fri til mennene. Det er vanskelig å finne ut med sikkerhet hvor denne tradisjonen først oppsto. Men irene forteller at det skal ha vært deres St. Patrick som tok dette initiativet.

Saint Patrick er irenes nasjonalhelgen. En dag spaserte han ved bredden av en sjø, og der møtte han Saint Bridgid, en stor kvinnelig helgen på samme tid, skjønt noe yngre enn ham, og de hadde et nært vennskap. Denne dagen var Saint Bridgid oppøst i tårer og Patrick spurte hva som var i veien. Jo det var mytteri i klosteret hun var abedisse for i Kildare, fordi det var så få menn som ville gifte seg med kristne jenter, og dette gjaldt selvsagt ikke nonnene, som ikke skulle bli gift, men de som hadde fått sin kristne utdannelse i klostret og så skulle ut i verden igjen. Så nå ville disse gudfryktige, vakre damene ha rett til å fri selv. Patrick tenkte seg om og så sa han at kvinnene kunne få rett til å fri, men han var en gammel tradisjonell mann, så han mente det måtte klare seg med at de kunne fri hvert syvende år. Bridget kastet seg rundt halsen hans og sa til ham: Å Patrick, min juvel, jeg våger ikke å gå tilbake til jentene med et sånt forslag, men hvis du sier hvert fjerde år, så kanskje. Og Patrick, godhjertet som også han var, innvilget dette på stedet, og da sluttet Bridget å gråte, også foreslå hun skuddåret, fordi det var bittelitt lenger enn de andre årene, og da gikk han med på det også. Hvorpå Bridget sier: Jamen Patrick, det er jo skuddår i år, skal vi to gå foran som et godt eksempel og gifte oss? Det var det aller første kvinnelige frieriet i et skuddår. Men det ble for mye for helgenen, og som kompensasjon for sitt nei, skjenket han henne et kyss og en silkekjole.

Ingen vet når denne fortellingen ble til, men det ble lenge fortalt at en skotsk lov av 1288 ga kvinner av både lav og høy rang retten til å fri hvert skuddår, og dersom mannen ikke ville ta henne til ekte, skulle han idømmes en mulkt på mellom 1 og 100 pund ettersom han var bemidlet til, med unntak av de tilfeller der han kunne bevise at han alt var forlovet eller gift med en annen kvinne. Hva var bakgrunnen for denne loven? Det vites ikke. Det var en dronning Margaret som regjerte Skotland på denne tiden. Noen få år senere ble en lignende lov vedtatt i Frankrike, og på 1400-tallet ble den iverksatt i Genova og Firenze. I Genova var det hele 363 rettssaker mot menn som hadde sagt nei til en kvinne og nektet å gjøre opp for seg etterpå.

Det har imidlertid vært en debatt om denne loven har eksistert eller om det var noen spøkefugler på 1800-tallet som fant på den og laget falske sitater. Det opereres nemlig med to årstall, 1288 som nevnt, men oftere 1228, da slett ingen dronning Margaret men tvert om en kong Alexander styrte i Skotland. Så denne loven har nok vært et påfunn i ettertid, men det er jo interessant at noen for 150 år siden tok seg bryet med å finne på den. Og en eller annen form for beskyttet kvinnelig frierskikk hvert skuddår har det vært. Rettsprotokollene fra Genova er uomtvistelige. Damene har hatt dette privilegiet i deler av Europa, og det er nevnt i en bok som heter ”Frieri, kjærlighet og ekteskap” og kom ut i England i 1606. Så ble det en skikk.

Vi må merke oss at det var HELE skuddåret kvinnen kunne fri, men spesiell kraft hadde det om frieriet kom på selveste 29. februar. I dag fris det av jenter, ikke bare for å ha det moro med tradisjoner, men også på fullt alvor, og det arrangeres skuddårsball der jentene skal by opp til dans.

Frieriets former varierer med kulturen, men kjærligheten beholder sin kraft. Kjærligheten har en helt spesiell plass i vår fortellerkultur. Da kirken begynte å bli autoritær i høymiddelalderen, med korstog og undertrykkelse av annerledes tenkende, banet helt nye slags fortellinger seg vei inn i vår kultur. Det begynte med romanen om Tristan og Isolde, de to forelskede som kjemper lenge for sin kjærlighet og mot jordiske hindere og til slutt dør, og blir lagt i hver sin grav, men det vokser opp et tre fra den ene graven og et tre fra den andre, og grenene fra trærne flettes i hverandre. Dette er tiden for ridderromaner, som handler om den kjekke, tapre kristne ridder som beskytter og befrir kvinnene som er innesperret i tårn. Og det er tid for trubadurene i sør-Frankrike som skriver hyllningsdikt til kvinnen og synger dem høyt. Fortellingen om Patrick og Bridgid er nok en historie som har oppstått i denne tradisjonen. Dante fra Firenze skrev et stort verk om sin reise gjennom helvete og skjærsild og til slutt kommer han til himmelen, og hvem er der foruten gud og englene? Jo, hans ungdomskjæreste Beatrice som han hadde vært ulykkelig forelsket i som ung. Der oppe sammen med Gud ønsker hun ham velkommen. Dette er en dikters anerkjennelse av det guddommelige i kjærlighetens kraft. Og jeg ser for meg at hvis Dante hadde skrevet historien om Patrick og Bridgid, ville hun ha vært heltinnen, og han den som til syvende og sist fornektet kjærlighetens guddommelige kraft mot en sørgelig avlat, et kyss og en silkekjole.

Men Bridgid kommer igjen og igjen og utfordrer Patrick. Hvert eneste skuddår.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no