Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DE HELLIGE TRE KONGER
Om hvordan fortellingen om de hellige tre konger langsomt har utviklet seg og blitt fortalt gjennom historien.
I dag feirer vi de hellige tre konger, som ifølge legenden fulgte en stor stjerne til Betlehem og slik fant frem til Jesusbarnet medbringende gull, røkelse og myrra. Det siste er tørket kvae fra balsamtrær brukt i medisin og til å lage velduftende oljer.

Bibelen forteller ikke stort om denne hendelsen. De var ”magi”, står det i Matteusevangeliet, altså vismenn, muligens astrologer, og kom fra ”Østen”, trolig Persia eller Babylon.

I det egyptiske Alexandria var 6. januar Aions fødselsdag. Aion er ennativ personlighet til urguden Osiris. Stjernen Osiris varslet at Nilen skulle gå over sine bredder, og viste slik sin nåde ved Aion, født av Jomfruen. Et av byens mystiske ritualer besto i at det om kvelden 6. januar ble sunget ved gudebildene. Ved daggry ble så en nedgang åpnet til en krypt og et trebilde brakt opp. Det viste et kors. Bildet ble båret rundt og lagt tilbake i krypten, og det ble sagt at Jomfruen hadde gitt fødsel til Aion.

Matteusevangeliet: ”Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: – Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.”

6. januar var den eldste festdagen for Jesu fødsel. I Armenia holder man fortsatt på det. ”Epifania” (gresk: åpenbaring) ble tidlig feiret til minne om Jesu dåp i Jordan, da han åpenbarte seg som Guds sønn. I Norge ble festen delt i 1770, da første søndag etter nyttår ble gjort til Kristi åpenbaringsdag, mens 6. januar forble helligetrekongersdag. Noen har spekulert på om gnostikerne, som på 200-tallet ble oppfattet som livsfarlige konkurrenter til dem som bestemte kirkens retning, bevisst plukket opp dagen fra egyptisk mystikk. Gnostikerne sto for en mer filosofisk og kontemplativ religiøs retning enn kirkens kristne (gnosis: kunnskap/hemmelig kunnskap), og sto sterkt i Alexandria. Folketroen fortalte dessuten at i enkelte kilder ble vann gjort til vin denne natten, og det fantes tidlig en tradisjon som knyttet epifaniafesten til vinmiraklet i bryllupet i Kana, Jesu første under.

Det er altså flere mulige bakgrunnstradisjoner for epifaniafeiringen. Ulike menigheter la ulik vekt på innholdet. Festen utviklet seg til noe storslagent med lys, opptog og dåp. Den nådde høydepunktet under midnattsmessen da vannet ble signet og fikk magisk kraft. Mange bar med seg vann fra dåpsbrønnen hjem. Biskopen av Roma gjorde på 300-tallet 25. desember til fest for Jesu fødsel den kristne frelser fikk dermed samme fødselsdag som den persiske lysguden Mithra. Dette førte til strid mellom vest og øst. De østlige kirkene ville nødig gi slipp på epifania. Striden ble løst ved et kompromiss – Østkirken godtok den nye fødselsdagen, men beholdt epifania som åpenbaringsdag.

Fortellingen om de hellige tre konger ble langsomt formet. I Bibelen står det ikke en gang hvor mange vismennene var, det var kirkefader Origenes som gjettet på tre – siden de bar frem tre gaver. På en mosaikk i kirken Sant'Apollinare Nuovo i Ravenna i Nord-Italia, bygd i 560, er for første gang de tre navnene tegnet inn: Kaspar kommer fra det syriske Gathaspar. Han ble nå en ung mann uten skjegg, med grønn tunika og kort, rød kappe. Melkior betyr ”lysets konge” og kan være utledet av forestillingene om Betlehemsstjernen. Han ble penslet ut som gammel, med hvitt hår, skjegg, purpurrød tunika og kort kappe i grønt. Balthasar er en lydomforming av det kaldeiske navnet Belt-tsar-ussur og forekommer i Bibelen med en annen skrivemåte. Balthasar var aldersmessig midt imellom, med mørkt hår, rød tunika og kort, hvit kappe. Senere resonnerte kunstnere slik at siden de kom fra øst, måtte i det minste én av dem ha vært mørk. I legendene ble så Kaspar fra Nubia, (Etiopia), og de lysere Balthasar og Melkior lenger nordfra. På 1000-tallet fant man ut at De hellige tre konger måtte ha blitt døpt i Persia av apostelen Thomas, og at alle tre døde i 54. Deres relikvier skal ha blitt brakt til Konstantinopel. Herfra skal levningene på 1100-tallet ha kommet seg til Köln, der de fortsatt befinner seg bak høyalteret i katedralen! Dette gjorde Köln til et viktig valfartsmål i høymiddelalderen. De tre kongene er fortsatt skytshelgener for byen.

STJERNEOPPTOGENE var lenge et fast innslag i europeisk julefeiring. Prestene dramatiserte ”stjernemessen,” spillet om de hellige tre konger, for at det skulle bli fremført trettendedagen, 6. januar. ”Kongene” kom syngende inn i kirken og ofret sine gaver ved krybben satt opp ved alteret. Kongenes følge ble større og draktene flottere, og etter hvert trengte tradisjonen seg utendørs. I Frankrike og Italia ble stjernemessen til opptog og etter hvert hele skuespill som pågikk i dager. Kongene fikk karaktertrekk. Kasper var fortsatt mørk. Den andre kongen var blitt til Herodes, skurken som ville Jesusbarnet til livs. Den tredje kongen het intet mindre enn Judas og sto for kollekten.

Etter reformasjonen endret de folkelige stjernespillene form, til opptog forbeholdt gutter fra latinskolene. ”Å gå med stjernen” ble en akseptert form for tigging. Folk ga en slant for sangen. Stjernespillet ble en tradisjon i Norge fra 1600-tallet, særlig i kystbyene, og spredt fra Mandal i sør til Vardø i nord. Mot slutten av 1800-tallet forsvant tradisjonen, delvis som følge av forbud fra myndighetenes side, som oppfattet den folkelige tolkningen av evangeliet som upassende og til og med blasfemisk.

De tre hellige konger ble regnet som skytshelgener for reisende, og dermed også for gjestehus og hospitser, buntmakere, ryttere og spillkortfabrikanter. Det siste har å gjøre med at kortspill ble sett på som nødvendig tidtrøyte på losjeringssteder. Hvilken rehabilitering av kortstokken, som til tider har blitt sett på som infisert av synd og djevel. Neida, slapp av, den er velsignet av de hellige tre konger!
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no