Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KALEVALA
Elias Lönroths forsøk på å gjenskape et finsk nasjonalepos. Grunnfortellingene i Kalevala.
Hugen kallar, lengten lokkar, tanken trengjer på med styrke:
eg vil bera songord saman, lata ord og toner lydast,
føre fram dei gamle visun, dei som gjekk i arv i ætti

Slik åpner det finske nasjonaleposet Kalevala i Albert Lange Fliflets bemerkelsesverdige oversettelse fra 1967. Det er Kalevala-dagen!

Elias Lönnrot daterte forordet til det første opplaget av diktverket 28. februar 1835. Det var på 12 000 linjer og skrevet på grunnlag av innsamling av et enormt antall vers på ulike språk og dialekter blant de finskugriske stammene i Karelen rundt Østersjøen, der Lönnrot var lege. 17 år senere utvidet han med 10 000 verselinjer til. Noe av materialet hadde levd i tradisjonen i 2000 år. Her er lyrikk som tolker personlige stemninger, rituelle dikt og besvergelser. Han trodde det han fant var rester av et stort kvad, som han ville gjenskape.

”Kalevala” betyr Kalevas land, og Kaleva er eposets hovedhelt Väinämöinens mytiske far. Lönnrot mente dette var et gammelt navn på Karelen. Kalevala er ”hjemme”. Pohjola er det fremmede riket i nord, der samer og trollfolk bor. Hovedpersonen er sanger, vismann, sjaman og stammens åndelige leder, som drar til Pohjola på frierferd og til dødsriket for å samle kunnskap.

Finsk ble snakket av folket, svensk og latin var administrasjonsspråk og ble brukt på skoler og universitet. Med Kalevala reiste Lönnrot det finske som nasjonalt uttrykk. Eposet er i dag oversatt til 51 språk. Noen sammenligner det med Indias ”Mahabarata” og Guetamalas ”Popul Vuh.”

Lönnrot har limt sammen episke sanger fra ulike tider og tradisjoner til en slags helhet der det neppe noen gang har vært noen helhet. Dramaturgien er kaotisk. Her er noen elementer i et forsøk på sammenheng, mer som en stemningsrapport enn et referat.


Luftens jomfru Ilmatar senker seg i vann. Havets and legger egg på kneet hennes, egget går i stykker, og av bitene oppstår himmel, jord og stjerner. Vannets mor føder Väinämöinen, en klok mann med mektige krefter, han hersker i det lyse landet og trollbinder mennesker og natur. Väinämöinen begir seg til Pohjola for å fri til landets vakre jomfru. På veien blir han beskutt, men reddes av en ørn som bærer ham til stranden. Pohjolas herskerinne Louhi får nytt liv i ham. Väinämöinen må nå love å sende smeden Ilmarinen til henne for å ”smi sampo”, lage en vidunderkvern (Sampo er blitt tolket som noe som holder verden sammen ELLER som en magisk maskin som kunne lage mel og gull av ren luft). Ilmarinen ble født med hammer og tang i hendene og har tidligere smidd himmelen. Som belønning blir han lovet Pohjolas terne. Ilmarinen smir vídunderkvernen. Louhi stenger kvernen inne i et fjell bak ni låser. Og Ilmarinen vender hjem uten bruden.

Den muntre kvinnejegeren Lemminkäinen drar også på frierferd til Pohjola. Han utfører flere heltedåder, men blir drept av en pil laget av stilken av giftplanten selsnepe. Hans mor får varsel om det på mystisk vis, finner ham, fisker liket av ham bit for bit opp fra dødens elv, setter ham sammen, vekker ham opp igjen med besvergelser og tar ham med seg hjem.

Väinämöinen besøker dødsriket for å finne hemmelige ord i en død spåmanns mage. Ved hjelp av disse bygger han et skip og seiler til Pohjola. Pohjolas terne velger den som har smidd sampo, men Ilmarinen må gjennom noen prøvelser. Han pløyer kongens åker full av hoggorm, tryller frem en fiskedam og finner pikens brudekiste skjult under tre jomfruer på stranden. Han graver den opp, og kongen gir ham endelig den skjønne til kone.

Med Pohjolas terne i vognen kjører Ilmarinen hjem over havet, og da det blir mørkt, synger han frem en øy der de to legger seg til å sove. Om morgenen er hun borte. Hun forandrer seg til ender og steiner ettersom det passer henne. Ilmarinen blir lei og drar hjem alene. Der smir han seg en kvinne av metall, men da han en natt merker at hånden han holder over sitt eget underliv er varm, mens den han holder over hennes, er kald, skjønner han at hun er en dårlig hustru. Nå synger han en tryllesang og får Pohjolas terne til igjen å bli kvinne. Det blir bryllup. Bruden følger Ilmarinen til Kalevala. Men der tar trellen Kullervo livet av henne. Mestersmeden lager seg da en ny – av gull og sølv, men hun duger ikke. I stedet røver han den døde hustruens søster.

Senere dreper Väinämöinen en kjempegjedde og lager en kantele av fiskens kjeveben og trollbinder hele skapelsen med musikk.

Louhi sender sykdom over Kalevalas folk, men Väinämöinen helbreder alle. Louhi sender en bjørn for å ødelegge buskapen, men Väinämöinen feller bjørnen. Nå stenger hun inne solen og månen. Det fins en gnist som kan bli en ny sol og en ny måne, men gnisten slukes av en stor fisk. Väinämöinen og Ilmarinen fanger fisken. Slik kommer ilden i menneskehetens tjeneste.

I siste sang fortelles at jomfruen Marjatta blir gravid av et tyttebær. Et guttebarn blir født i skogen, men forsvinner og man finner det igjen i et kjerr. Väinämöinen dømmer det faderløse barnet til døden, men gutten protesterer mot Väinämöinens dom. Gutten blir konge av Karelen. Väinämöinen seiler bort med sitt kobberskip mens han sier at om en tid vil man igjen trenge ham for å skape sitt folk en ny sampo, en ny sol og måne og en ny kantelespiller. Og han lar kantelen bli igjen til glede for folket.

Poesien virker fremmedartet, men blir manende, og man dras inn i en særegen, rik, surrealistisk, nordisk drømmenes verden med lukter og farger man aldri har visst om, men likevel synes å kjenne igjen.

Det har levd mange sangere i Karelen. Elias Lönnrot trodde det fantes et fordums helhetlig verk. Da han holdt på å finne frem ”dei gamle visum, dei som gikk i arv i ætti,” og ikke fant noen helhet, skapte han en ny av fordums materiale, ble selv en av sangerne.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no