Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MIRABAI
Hinduistisk hengivenhetsfilosofi og legenden om hinduistenes første kvinnelige dikterhelgen Mirabais liv, viet til kjærligheten.
(sitater basert på Bhagavadgita/ Knut A Jacobsen, Dnb 2001)

”Mira hang bjeller rundt anklene og danset
Folk sier Mira er blitt gal
Kongen sendte et beger med gift, Mira lo mens hun drakk det
Mira har funnet sin herre”

27. februar feires Mirabai, første kvinnelige dikterhelgen i hinduistisk litteratur. Hun levde på 1500-tallet, var prinsesse i Rajistan og gift med en fyrste som hun forlot for å tjene Krishna.

Gudebarnet Krishna beseiret demoner mens han lekte, begikk rampestreker, spilte sin magiske fløyte og forhekset dem som lyttet. En gang tok han klærne til gjeterjentene og hengte dem på tregrener mens de badet i Yamunaelven. De kom opp og forsøkte å dekke seg mens de ba om klærne. Men Krishna forlangte at de skulle komme mot ham med hendene over hodet. I skogene utviklet han seg til å bli en uimotståelig ungdom og en guddommelig elsker. Her danset han og mangfoldiggjorde seg selv slik at han kunne elske alle på én gang. Alt ved ham er vakkert – utseendet, talen, duften.

Hinduistisk hengivenhetsfilosofi som frelsesvei består i ydmyk tilbedelse av en personlig Gud og tillit til denne gudens nåde. Det leder til et liv med frelse, det vil si forening med Gud. Tilberedelsesritualet består av sang, meditasjon og røkelse. Grupper av troende kan også samle seg for å synge. Viktig for denne retningen innen hinduismen er derfor hymnene. De gamle hellige tekstene var på sanskrit, mens dikterhelgenene skrev på folkespråkene – tamil, hindi og bengali. Hengivenhetstradisjonen nådde sitt høydepunkt mellom 1500 og 1700.

Gud forsvarer Dharma (loven) mot Adharma (lovløsheten), men er også et helt fritt vesen. Krishna gjorde guddommelige rampestreker. Dikterhelgenen Surda tilba barnet Krishna. Mirabai tilber mannen Krishna. Hun er hans elskerinne. Hennes sanger uttrykker lengsel etter gud.

”… mine tårer har vannet den klatreplante av kjærlighet jeg sådde
Nå har klatreplanten spredt seg, og denne lykken har båret frukter
Da jeg så hengivelsen, ble jeg glad, da jeg så verden, gråt jeg”

Hengivelsen er så sterk at den blir mytisk. Slik er legenden om Mirabais liv:


Rajastan er et land av krigere, vismenn og konger. En dag da Mirabai ennå er barn, kommer en hellig mann, en omvandrende asket, til familiens palass, med en avbildning av Krishna han alltid bærer på. Moren vet at dette vil den lille jenta like, og viser det til henne. Fra den dagen synger Mirabai for Krishna, danser med Krishna og bærer Krishna i sitt hjerte. Da mannen skal reist, og barnet har måttet gi fra seg bildet igjen, blir hun ute av balanse, forstyrret og klarer ikke å spise. Men etter noen dager kommer vandreren tilbake. Krishna har vært hos ham i en drøm og bedt ham om å gi bildet til Mirabai.

Hennes kjærlighet til Krishna vokser. En natt drømmer hun at hun er gift med ham. Fra da lever hun som om hun er Krishnas brud. I det virkelige livet kommer tiden da hun som prinsesse etter tradisjonen skal bli gift. Hennes far insisterer på den tapre krigeren prins Bhoj. Hun adlyder og flytter inn i sin nye ektemanns slott. Men hans familie kan ikke tolerere hennes store hengivenhet for Krishna. En dag finner de at hun har sneket seg til landsbyen for å delta i sang med likesinnede. Natt etter natt kommer hun seg i hemmelighet til tempelet der hun med bjeller på anklene danser til sin herres ære. Prins Bhoj og hans søster Uda kommer brasende inn i rommet hennes mens hun synger Krishnas pris. Men deres sinne fortar seg, for de forbløffes av hennes hengivne utstråling. Nå anerkjenner prinsen hennes rett til å tilbe sin gud og bygger et lite Krishnatempel inne i palasset. Men Mirabai savner likesinnede og fortsetter å dra til landsbyen i det skjulte, bruker en sari som rep og klatrer ut av vinduet.

Prins Bhojs familie trygler henne om å moderere seg, men hun fremholder at ingenting kan få komme mellom henne og Krishna. Den ydmyke skomakeren Ravida i menigheten berøres av hennes lengsel og gir henne en sitar, som hun spiller på mens hun synger.

”Vær som hjorten som hører hornet og tilbyr sitt hode til jegeren
Vær som rapphøna som svelger brennende kull i sin kjærlighet til månen
Vær som fisken som gir opp sitt liv når den blir skilt fra havet”

Mirabais stemme og hengivenhet blir kjent. Selveste keiseren kommer og blir så fortryllet av hennes sang at han åpner seg for alle trosretninger og gir henne i takknemlighet et juvelhalsbånd. I et slag mot keiserens tropper blir Bhoj drept. Hans fetter griper tronen, finner halsbåndet, anklager Mirabai for å være forræder og ødelegger bildet av Krishna. Mirabai tar nå av seg sine juveler, bytter silkesarien med en i bomull og reiser til Krishnas hellige byer. Nå vier hun all sin tid til sin herre. Den nye kongen sender henne en pakke med en giftslange og sier det er en krans til Krishna. Men Mirabais tro på Krishna er så stor at når hun pakker den opp, blir slangen en blomsterkrans. Kongen lider nederlag og blir drept, palasset og byen ødelagt.

Prester ber Mirabai bli deres dronning, og hun sier ja om det er Krishnas vilje. Men neste morgen i tempelet finner de bare Mirabais sjal. Det fortelles at Krishna ikke holdt ut tanken på å miste henne, og tok henne til seg og forente seg med henne. For det er i riket bortenfor at kjærlighetens kilder sprudler.


Fortellingen om Mirabai er en hyllest til den som ikke vil la seg styre av konvensjoner, svermer for luksus og anerkjennelse, men våger å leve i pakt med sin indre stemme.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no