Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
VICTOR HUGO
Frankrikes store episke romantiker og hans hovedverk Århundrenes Legende.
”Quasimodo forsvant fra Notre-Dame på dagen for sigøynerens og for erkedekanens død. Han ble faktisk aldri sett igjen; ingen vet hvor det ble av ham. Natten etter henrettelsen av Esmeralda hadde nattmennene fjernet hennes kropp fra galgen og båret den, som skikken var, ned i Montfauçons kjeller.”

Forfatteren forteller videre at det ut ifra likene som ble funnet igjen senere, kan virke som om pukkelryggen Quasimodo har dødd med den døde piken i sine armer, og slik holdt et slags ensomt bryllup med henne i likkjelleren, som det siste han gjorde i dette livet.

I Disneys filmversjon ender fortellingen godt, de to lidende overlever lykkelige sammen i solnedgangen.

”Ringeren i Notre-Dame” handler om den utstøtte, deformerte klokkeren Quasimodos kjærlighet til den vakre sigøynerjenta Esmeralda, men er bak det igjen en romantisk hyllest til Notre-Dame-katedralen ut fra en hengiven innlevelse i hva en kirke kan sette i gang av assosiativ fantasi. Forfatteren beskriver 1400-tallet som en overgangsperiode mellom to tilstander av kultur. Dette er slutten av en periode med arkitekturen som dominerende uttrykksform. Etter dette kommer det trykte ordet og overtar.

Victor Hugo ble født 26. februar 1802 som sønn av en av Napoleons generaler. 16 år gammel skrev han utkast til en eksotisk roman om de svarte slavenes opprør i San-Domingo, snart etter et lesedrama om Oliver Cromwell, så orientalske dikt inspirert av grekernes frihetskamp. Etter det igjen kom fortellingen om Quasimodo.

Hugo var den uanstrengte episke forteller, leder for en ny generasjon romantiske forfattere. Så, nokså fort forandret livet hans seg.: Da han var 45 år, døde hans 19 år gamle datter i en drukningsulykke. Året etter kom revolusjonen av 1848, og den radikale Hugo ble valgt inn i den nye republikkens lovgivende forsamling. Det ble statskupp (Napoleon III) og dikteren dro i landflyktighet til Belgia og de engelske kanaløyene, der han ble i 20 år. I eksil skrev han diktsamlingen ”Kontemplasjoner,” rundt sorgen over datteren Leopoldine. Første linjer i samlingens siste dikt:

”Reis deg på ditt leie, løft ditt blikk, flytt det isnende klede, hvis folder ligger over din englepanne, lukk hendene opp og ta denne boken. Den er til deg.”

Hugos annet storverk fra eksilet er romanen ”Les Misérables.” Den nesten avstumpede tukthusfangen Jean Valjean møter en biskop som gjenoppvekker hans sjel. Sakte, men sikkert kommer han seg opp av elendigheten, men må gi avkall på sin nyvunne frihet og sosiale posisjon og gå i tukthus på ny for å redde en uskyldig anklaget. Først på sitt dødsleie er hans moralske seier fullbyrdet, etter 2000 sider. Forfatteren tar seg god tid og plass. Her er for eksempel en 75 siders beskrivelse av slaget ved Waterloo! DET er med god grunn ikke med i musikalen fra 1980 basert på romanen. Den ble etter hvert, med angloamerikansk drahjelp, Frankrikes største musikalsuksess noensinne. 32 år senere, i 2012, ble det laget en film basert på musikalens porsjonering av plottet, og for bare to dager siden vant den tre Oscar. Victor Hugo er, for å si det forsiktig, aktuell.

Og trolig ville han ha likt både musikaler og film. Hans ambisjon var å mane frem fjerne eller mytiske tiders hendelser, kulturer, figurer og steder, fortelle oss det vi ellers aldri får vite noe om. Men på 1800-tallet var det fortsatt det skrevne ord som mante.

Mange regner ”Århundrenes legende,” som består av mange epos i diktform, som Hugos hovedverk. Bjørnstjerne Bjørnson oversatte det til norsk prosa. En liten bok i Det gamle testamentet handler om Rut, kong Davids moabittiske stammor. I sin ungdom blir hun enke og mister alt. Hun kommer til Betlehem under kornhøsten og går for å samle kornaks som ligger igjen etter innhøtningen, den fattiges mulighet til å overleve. Godseieren Boas får se henne og blir tiltrukket. Han får høre at hun har vært god og trofast mot sin hebraiske svigermor. Han er i slekt med hennes døde mann og har da ifølge loven rett til å gifte seg med henne. Rut får høre at Boas kommer til å overnatte på treskeplassen, og legger seg ved føttene hans. Det ender med at de gifter seg og hun føder sønnen Obed, som i sin tur blir far til Isai, kong Davids far. En enkel historie som klippet ut av Norsk Ukeblad i 1950-årene. Victor Hugo gjør den ikke mindre romantisk, men forteller den på bibelens egne og med sin samtids lyriske bilder:

”Nattens pust bølget om dem; nå og da kjentes en strøm av vellukt. Mørket var manende, høytidelig. Utvilsomt fløy det engler rundt der; for noen ganger kunne noe blått skimtes i mørket, som vinger. Rut hørte Boas’ åndedrett blande seg med klukkingen av en bekk i mosejorden. Ennå sto liljer på høydene. Rut tenkte, og Boas sov. Gresset var mørkt, kvegets bjeller kunne høres langt bortefra. En uendelig godhet dalte ned over jorden. Det var i den stille time løvene går for å drikke.”

Victor Hugo var utvilsomt født med et usedvanlig fortellertalent med varig verdi. Verdens mest feirede film akkurat nå er basert på noe han skrev for nesten 200 år siden i eksil. Alt tyder på at landsforvisningen, smerten og sorgen bidro til å gjøre ham til en enda bedre dikter.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no