Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN TRETTENDE APOSTEL
Om utvelgelsen av Judas etterfølger, og fortellingen om Andreas og Mathias i menneskeeternes by.
”De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.”

Dette står mot slutten av første kapittel i ”Apostlenes gjerninger”. Judas hadde forrådt frelseren og hengt seg. Peter sto da frem og talte for de nærmeste at det sto skrevet i salmenes bok – ”en annen skal få hans tilsynsembete.” I dag er det ”Mattismesse” til minne om St. Mattias, den trettende apostelen, som ble den tolvte. Den katolske kirken har nylig flyttet feiringen til 14. mai, men den norske merkedagen forholder seg trofast til fortiden. Denne dagen ble for øvrig også kalt ”lauparmesse,” for i den gamle julianske kalenderen ble laupårdagen (skuddårsdagen) lagt inn som en datoløs dag mellom 23. og 24. februar.

Det skulle være tolv apostler, en for hver av Israels stammer. Men bortsett fra rapporten om utnevnelsen står det ikke et ord om Mattias i Bibelen. Men der den hellige teksten stanser, begynner den folkelige mytiske fantasien. Det finnes en tekst med den pirrende tittelen ”Andreas’ og Mattias’ gjerninger i Menneskeeternes by”. Det er et koptisk (gammelegyptisk) skrift med uklar opprinnelse, et såkalt APOKRYFT skrift.

Apokryfe skrifter er ikke hemmelige, forbudte tekster som kaster nytt lys over kristentroen. Apokryf betyr riktignok skjult, men en bok med apokryfe skrifter er ikke mer skjult enn at den finnes på moderne norsk i en utgave utgitt av Det Norske Bibelselskap i 1988. Flere utgaver av flere apokryfer har kommet på norsk senere. I gamle bibelutgaver ble apokryfene plassert mellom Det gamle og Det nye testamentet. Noen kirkesamfunn har dem med, andre ikke. Martin Luther mente de ikke kunne likestilles med den øvrige hellige skriften, men var nyttige å lese. De omfatter historieskrivning, fortellinger, profetord og religiøse dikt og kan sies å være deler av den såkalte visdomslitteraturen, som ”Salomos ordspråk”. Eksempler er ”Visdommens bok” og ”Tobits bok”.

En annen gruppe som vanligvis også regnes inn, er de evangelier som antas å ha eksistert parallelt med bøkene som kom til å utgjøre Det nye testamentet, og som av teologiske grunner ikke ble brukt. Eksempler er ”Thomasevangeliet” og ”Mariaevangeliet”. Bruddstykker av slike tekster er gjenfunnet i flere omganger og versjoner, senest i Nag Hammadi i 1947. Noen av disse igjen antas å være avskrifter fra tekster gnostikerne benyttet seg av, og blir derfor også kalt ”gnostiske evangelier.” Gnostikernes blomstringstid var mellom 80 og 200, og deres Jesus er mer en opplyser og veileder enn den Jesus vi er vant til fra kirkens mer tradisjonelle presentasjon. Gnosis betyr kunnskap, for gnostikerne er selvet i slekt med det guddommelige. Det er særlig disse evangeliene som er fremme i diskusjonen rundt hva Jesus egentlig sa, hans forhold til Maria Magdalena (og kvinner i det hele tatt) og om Jesu oppstandelse er å forstå symbolsk.

Den tredje typen tekster det er rimelig å nevne i denne sammenhengen, er alle de andre evangeliene eller bøkene som gir seg ut for å ha sammenheng med bibelsk litteratur – tekster fra antikken og helt frem til våre dager. Middelalderen er full av dem. Det er mange av dem og ikke alle er like interessante, men som fenomen bør de tas alvorlig, for her utfolder folkemytologien seg. Flere av forfatterne hevder også å ha hatt åpenbaringer. Til disse siste skriftene hører ”Andreas’ og Mattias’ gjerninger i Menneskeeternes by”.

Skriftet forteller at Mattias etter loddtrekning kom til å dra av gårde til ”menneskeeternes land,” et sted menneskene ikke spiste brød eller drakk vin, men de spiste menneskekjøtt og drakk deres blod. Videre får vi vite at innbyggerne her straks pleier å gripe en fremmed og stikke ut øynene på ham, og ved hjelp av en drikk som er laget ved trolldom, forvirrer de sinnet og forandrer hjertet. Mattias kommer, øynene hans blir stukket ut, og han påtvinges drikken. De leder ham til et fengsel, der han får gress å ete. Men Mattias rører det ikke, for han er verken forvirret eller forvandlet, for han ber ustanselig til Gud, gråter og trygler Jesus om ikke å gi ham denne bitre skjebne å bli onde menns føde. I fengslet, tre dager før han skal henrettes, åpenbarer Herren seg for medapostelen Andreas og ber ham skynde seg og reise og befri sin åndsbror innen tre dager. Andreas vet det er fysisk umulig å rekke det, men går i tillit til gud ned til stranden og får øye på en båt med Herren som kaptein og to engler forkledd som mannskap. Båten setter av gårde, og aldri har Andreas sett en sjømann med slik dyktighet. Han finner Mattias og redder både ham og en rekke andre fanger, en sky kommer og tar opp Mattias og Andreas’ disipler og setter dem ned på et fjell der Peter taler. Resten av fortellingen handler om Andreas’ seierrike kamp mot djevelen, og ender med at apostelen vekker druknede fra døde og fortsetter å preke Jesu evangelium.

Begeistringen har tatt forfatteren av dette skriftet med seg på en luftig tur i den lettbente fiksjonens verden. Dette er en slags kristen versjon av Hardyguttene, og kan i det minste lære oss at forfattere av hellige og ikke fullt så hellige skrifter etter all sannsynlighet er mennesker av kjøtt og blod.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no