Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LYKTEFESTIVALEN
Bakgrunnen for lyktefestivalen under Handynastiet. Kinas tre store religioner. Fortellingen om den flytende munk.
Den kinesiske lyktefestivalen markerer slutten på nyttårsfeiringen. Som så mye annet stammer tradisjonen fra Han-dynastiet, epoken mellom 200 før og 200 etter vår tidsregnings begynnelse. Det sies at da holdt herskerne kustus på sine undersåtter ved å håndheve et evig portforbud, men gjorde unntak for denne ene kvelden i året. Da fikk alle lov til å komme ut, og med sine forskjellige lykter myldret massene frem for å kikke på de mektiges herligheter.

Lyktene ble tradisjonelt laget av bambus. Nå har elektrisiteten og lettmetallet forlengst kommet til Kina. Men det dekorative elementet var og er av betydning. Noen lykter, bildelyktene, er formet etter dyr, drager, blomster, mennesker eller maskiner. De andre, illustrasjonslyktene, ble laget slik at de beskrev scener fra lærerike og moralske folkelige legender.

Noen forteller at festen opprant fordi en ærbar jomfru ved navn Yan Hsiao arbeidet som tjenestepike for keiseren og ville besøke sine foreldre under nyttårsfesten. Rådgiveren Dongfang Shuo ville hjelpe henne, og spredde et rykte om at Ildguden kom til å brenne ned byen. Det brøt ut panikk. Keiseren kalte til seg Dongfang Shuo, som rådet til at palasset måtte forlates og at det burde henges lykter i alle gater og bygninger. Slik ville Ildguden tro at byen allerede sto i brann, og at hans plan var overflødig. Keiseren fulgte rådet, og Dongfang beroliget alle med at guden ble lurt, Yan Hsiao benyttet anledningen til å besøke familien – og lyktene har lyst siden.

En mer mytologisk forklaring: Himmelguden kontrollerte menneskeverdenens skjebne. Han hadde seksten uhyrlige drager til disposisjon og bestemte selv når han skulle plage menneskene med tørke, stormer, sult eller pest. Qinshihuang, den første keiseren som styrte over et forent Kina, bestemte seg for å ordne en glitrende seremoni hvert år – en synlig lysfest – som himmelguden kunne se og nyte og like, slik at han ville vente i det lengste med å sette i gang katastrofene.

Taoistene har sin forklaring: Guden Tianguan har fødselsdag denne dagen, og han elsker alle former for underholdning.

Og buddhistene har sin: Keiser Mingdi, som hersket da buddhismen kom til Kina, drømte at det kom en mann av gull til palasset. Akkurat da han skulle spørre den femmede hvem han var, fór han opp mot himmelen og forsvant i vestlig retning. Keiseren sendte da en pilegrim i samme retning. Etter å ha reist tusen mil, kom utsendingen tilbake fra India med busshistiske tekster. Keiseren fikk da bygget et tempel som kunne huse en statue av Buddha og tjene som et helligsted til oppbevaring av skriftene. Siden Buddhas budskap er opplysning, skulle det hele symboliseres med en lyktenes festival.

Kineserne sier at deres religion består av tre veier, konfutsianismen, taoismen og buddhismen. De forskjellige tradisjonene flyter imidlertid fritt over i hverandre, og slik har festivaler oppstått, med drama, magi, åndeverdener og dyrkelse av døde forfedre. Slik utviklet lyktefestivalen seg, og slik oppsto også fortellingen om Che’en, faren til Keiser Mingdis pilegrim.



Che’ens kone var blitt syk. Kokken skulle til å drepe en karpe for å lage fiskesuppe til henne, for at hun skulle bli bedre. Men Che’en merker at fisken gråt. Han ba da kokken å skjære bare tre skjell av fisken til suppebruk og så slippe den ut igjen. Dette ble gjort, og Che’ens kone kom seg. Ikke lenge etter ble Che’en beordret til embetstjeneste sør i landet. Hans gravide kone ble med. Kapteinen på båten de reiste med, viste seg å være sjørøver. Sjørøveren kastet Che’en over bord og beordret konen til seg i sengen. Hun protesterte voldsomt og viste til at hun var med barn.

Under vann ble Che’en ført til et undersjøisk krystallpalass av en ungdom, som dessuten takket ham overstrømmende for å ha reddet hans liv. Che’en svært forvirret, siden det jo var hans liv som var reddet. Da forklarte ungdommen at han var tredje sønn av Dragekongen, og en dag hadde han vært på svømmetur i skikkelse av den karpen Che’en hadde spart.

Che’en oppholdt seg ti dager i Dragekongens palass, kongen bød ham hva det skulle være, og etter råd fra sønnen som tidligere hadde tatt en karpes skikkelse, ba Che’en om å få en liten eske på kongens bord. Kongen kunne ikke si nei. Da Che’en senere åpnet esken i sitt hjem, viste det seg at den inneholdt tre blomstervaser som det spratt tre vakre jomfruer ut av. De fortalte at de var Dragekongens døtre, ble Che’ens hustruer og fødte ham hver sin sønn.

I mellomtiden hadde sjørøveren ikke bare tatt Che’ens hustru, men også hans navn og stilling i sør. Kvinnen nedkom, svøpte guttebarnet inn i et rødt og hvitt silkeklede og la ham i en trebøtte sammen med et brev skrevet med sitt eget blod, der hun fortalte hva som hadde hendt henne og skjøv hun bøtten ut på en elv. Der ble den oppdaget av en munk på en holme. Han fostret gutten opp som sin læresveein og ga ham navnet T’ang-seng, den flytende munk.
Da T’ang-seng ble gammel nok, dro han ut for å finne sin mor, fant henne og ga seg til kjenne. Så dro han og fant faren. Che’en overtalte keiseren til å gi ham tropper for å få has på sjørøveren som opptrådte som falsk embetsmann, og befridde sin kone med militær makt

T’ang-seng ble reisende munk. Dragekongens tre sønnesønner søkte stilling i det himmelske embetsverket. Den yngste ble Inspektør for Himmelen, den mellomste Inspektør for Vannene og den eldste Inspektør for Jorden.

Om det fins et byråkratisk embetsverk i himmelen eller ikke – fullmånen henger der og aspirerer til legender som uttrykker hengivenhet, takknemlighet, undring og en hel rekke ting det ikke fins andre navn på enn det fortellingene i seg selv gir – og en fest med lys i mange forskjellige farger.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20170224

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no