Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ST. PETER
Bakgrunnen for biskopstolen. Om Peter i Det Nye Testamentet, menneskefiskeren som sviktet Jesus og grunnla kirken.
I dag er det ”Peters Stol.” Noen har ment at det var akkurat i dag apostelen Peter satte seg i stolen, det vil si, tok opp sitt embete som biskop av Roma og stiftet selve kirken.

I Norge ble 22. februar feiret under forskjellige navn – Perssok (også brukt om Petersmesse 29. Juni, til minne om Peters og Paulus’ martyrium), St. Peders dag og Per Varmestein. Det siste beror på en rotekte norsk forestilling om at på denne dagen kastet St. Peter en glødende stein i vannet for at vinteren skulle ta slutt. Dermed begynte isen å smelte og telen å løsne. Det som i hvert fall har smeltet sammen, er nordiske forhåpninger om tidlig vår med tradisjonsdag for den største av Jesu disipler.

Festen for Peters stol ble lagt til 22. februar fordi det var en dag romerne fra gammelt av minnet de døde. Etter åtte dagers sorg møttes da slektningene til et felles måltid, der det ble holdt av en tom stol for den døde. Der er forbindelsesleddet til bispestolen.
Det sies at hedensk pøbel raket håret av toppen på biskopens hode til spott og spe. Dette virket mot sin hensikt og ble et martyrisk kjennetegn som St. Peter ble så stolt av at han anbefalte alle prester å gjøre det samme. Slik skal ”tonsuren” ha oppstått – det runde, glattbarberte stedet på issen, som etter hvert ble et symbol på verdensforsakelse og geistlig verdighet.

Peters opprinnelige navn er Simon eller Simeon. Jesus døper ham om til Kefas eller Petros, arameisk og gresk for klippe. Petros gjengis oftest og blir egennavn. Hans far og broren Andreas var også fiskere. De kom fra Betsaida (som betyr fiskernes hjem), men bodde i Kapernaum da Jesus traff dem, begge landsbyer på nordsiden av Genesaretsjøen. Peter var gift, for det står at Jesus helbredet hans svigermor. Matteus at han mottok tilnavnet som æresnavn etter at han hadde erklært Jesus for å være Messias: ”Du er Peter, på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.” Dette er en mektig autoritetsoverføring.

Med mye fisk i sjøer og elver var fisker et vanlig yrke. I den tidlige kirken ble fisk brukt som tegn for Kristus, for bokstavene i et gresk ord for fisk – ichtys (ἰχθύς) – danner forbokstavene i ordene Jesus Kristus Guds Sønn Frelser. Det er antatt at dette var de kristnes hemmelige gjenkjennelsestegn i utrygge tider.

Etter en natt med resultatløst fiske overtalte Jesus Peter til å kaste garnene i dagslys. Fiskerne ble overveldet over fangsten, og Jesus sa at fra nå av skulle de fiske mennesker, det vil si gå aktivt ut og forkynne Herrens navn.

Apostlenes Gjerninger beskriver et syn Peter skal ha hatt:

”Han så at himmelen åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble senket ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags dyr som lever på jorden, firbente, krypdyr og himmelens fugler. Og en røst talte til ham: ”Peter, ta for deg, slakt og spis.” Men Peter svarte: ”Det kan jeg ikke, Herre. For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.” Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.”

Etter dette var Peter overbevist om at han kunne la en hedning ta i mot den kristne tro. Det var avgjørende for kristendommens videre kurs. Peter godtok nå at hedningene kunne bli kristne, for det hadde værtskarpe meningsutvekslinger om dette. Ifølge Paulus ble avtalen at Peter skulle forkynne evangeliet for de omskårne, Paulus for de andre.

Eusebius og Origenes hevder at den store apostel led martyrdøden i sin alderdom ved å bli korsfestet med hodet ned, trolig i 64. Konstantin fikk bygd en stor basilika over stedet der hans grav muligens skulle befinne seg. Over denne igjen ble Sankt Peterskirken bygd. Vatikanet og alle dets herligheter er basert på ryktet om en død mann fra senantikken.

I evangeliene er det ingen entydig helt som tegnes. Et stykke på vei virker han korrekt til det kjedsommelige, ivrig etter å være enig med Jesus. Men det han først og fremst huskes for – er paradoksalt nok – svik. Matteusevangeliet forteller at i de nervepirrende timene etter at Jesus ble grepet i Getsemane, benekter han tre ganger at han kjenner ham, etter grundig å ha avsverget muligheten, og hanen galer, slik Jesus hadde forutsagt. Rett før dette sviket har alle disiplene sovnet, enda mesteren hadde bedt dem om å holde seg våkne. De klarte det ikke, var rett og slett for trette. Overvinnelse og kontroll av søvnen er en sentral oppgavene for en buddhistisk munk. I Getsemane holdt de ut et par timer. Buddhistens holdning er at alt er mulig, den kristnes at kjødet er skrøpelig. Det er noe fattig, men menneskelig over dette. Det gir et signal om at vi kan leve et normalt liv. Vi vil neppe få skue Gud, men vår representant menneskesønnen er hos ham. Kirkens initiativtager svek selve Kristus, men ble tydeligvis tilgitt. Peters arvtagere har begått stilltiende godkjennelse av heksebrenning, tortur, massakrer, drap på annerledes tenkende. Listen er vond og lang, fromhetslivet har i perioder druknet i blod. Og et århundre eller to etter sto Peters etterfølgere der og beklaget og regnet med at Herren ville tilgi dem også.

Det snakkes mye om skyldfølelse i vår tid, men lite om skyld. Vi jager etter trygghet og ting, lever ikke helt på alvor, skulle gjerne ha våget mer, men trakk oss. Det dennesidige livets fristelser ble for store, dessuten gjør vi ikke noe mer galt enn andre, og ett eller annet sted der ute fins trolig tilgivelse for alt. I vår tid der haugen av unnskyldninger vokser i takt med konsumkapitalismen støyes det så frenetisk og høyt at ingen lenger kan høre hanen gale.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no