Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HAMSUN
Om Hamsuns liv og dionysiske beskrivelser av natur, kjærlighet og inspirasjon.
”Det var ennu nokså mørkt da jeg slo øynene opp og først lenge efter hørte jeg klokken i leiligheten nedenunder mig slå fem slag. Pludselig falder der mig ind en eller to gode Sætninger til Brug for en Skitse, en Føljeton, fine sproglige Lykketræf, som jeg aldri havde fundet Mage til.”

Slik skildrer Knut Hamsun vendepunktet i sin første store roman Sult, denne forunderlige bok ingen kan legge fra seg uten å ha blitt merket av den. Med den tar fortellerformen en ny vending. Dette er utolkbar, litterær forførelseskunst, den første fortellingen uten vesentlig ytre handling.

Knud Pedersen ble født i 1859 av gudbrandsdalske bondeforeldre, og familien flyttet til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland da gutten var tre år. Han arbeidet som handelsbetjent, bryggearbeider, skomakerlærling og veiarbeider på Toten samtidig som han hadde ambisjoner om å bli en verdensberømt forfatter. Han anmodet velstående om økonomisk støtte, fikk det, holdt foredrag om hvor dårlige andre forfattere var, ble dermed skandaleombrust, noe han utnyttet for å skaffe seg omtale. Han reiste til Amerika, kom syk tilbake og trodde han skulle dø. Ikke bare overlevde han, i denne perioden løsnet det med skrivingen, og han tok navnet Hamsun. Sult ble utgitt i København i 1890, Mysterier, Pan og Victoria de påfølgende åtte årene. Det nyskapende i disse verkene gjorde ham verdensberømt. Albert Einstein kalte Hamsun en av tidens største mennesker. Thomas Mann mente at aldri hadde noen vært mer fortjent til Nobelprisen, Ernest Hemingway at Hamsun hadde lært ham å skrive.

Hamsun satte sin første kones formue overstyr på et kasino i Belgia. Forlaget Gyldendal overtok gjelden som forfatteren slet med i femten år. Som 59-åring kjøpte han gården Nørholm ved Grimstad.

Han elsket det asosiale unntaksmennesket, den mystiske individualist, og viste tilsvarende forakt for ”arbeiderkrapyl” og kvinnesak. Han var åndsaristokrat, bonderomantiker, utviklet motvilje mot England og USA og en tilsvarende kjærlighet til Tyskland, som tok vare på ham som forfatter og besørget hans suksess. Han ble aktiv og bevisst nazist, etter krigen arrestert, av psykiatrisk sakkyndige funnet å ha varig svekkede sjelsevner og dømt til å betale en erstatningssum til staten, noe som ruinerte ham. Erindringsboken ”Paa gjengrodde stier,” skrevet i forfatterens nittiende år, ender: ”Sankt Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt, og jeg ender min skrivning.”

Knut Hamsun dør 19. februar 1954. Hans manisk-depressive datter Ellinor, lobotomert to ganger, kommer fra Berlin og gråter seg gjennom begravelsen.

Hovedpersonen i Pan, løytnant Glahn, ber om å bli skutt og blir det. Glahn leier en hytte i Nordland der han går på jakt med hunden og betas av handelsmannens datter Edvarda, som blir forelsket tilbake. Blomstene lukter berusende, insektene svirrer. En dag er hun unnvikende og snakker ikke med ham. Glahn skyter seg i venstre fot og blir sengeliggende. Så ser han henne sammen med en baron. Senere betror hun ham at hun lengter etter ham og misliker baronen. Slik går det i bølger og fornærmelser og ulykker og ender i tragisk død. Hovedpersonene, fortelleren og leseren trollbindes av naturkrefter.

”Men nu i Nattens timer har pludselig store, hvide Blomster udfoldet sig i Skogen, deres Ar staar aabne, de aander. Og lodne Tusmørkesværmere sænker sig ned i deres Blade og bringer hele Planten til at skælve. (…) En Tak for mit Liv, for mit Aandepust, for den Naade at leve inat, det takker jeg for af mit Hjærte!”

Pan er naturgud, Victoria seiersgudinne. I Hamsuns store kjærlighetsroman er det imidlertid ikke kjærligheten, men kunsten som seirer. Johannes, møllerens sønn, elsker slottsherrens datter. Men hun må forlove seg med en rik mann for å redde sin far. Johannes blir dikter ved å besynge henne.

”Kærligheden er Guds første Ord, den første Tanke, der sejled gennem hans Hjærne. Da han sagde: Bliv Lys! blev der Kærlighed. (…) Og kærligheden blev Verdens Ophav og Verdens Hersker; men alle dens Veje er fulde af Blomster og Blod, Blomster og Blod.”

Johannes forteller Victoria at det ikke gjør noe om hun er forlovet med en annen, for alle diktene er til henne. Det ser ut til å ordne seg likevel for de to, men så blir hun syk. Da han mottar avskjedsbrevet, er hun død:

”Kære Johannes! Det er merkeligt at tænke paa, at jeg ikke har faaet nogen anden Ting gjort, end at komme paa Jorden og elske Dem, og nu sige Farvel til Livet. (…) Farvel Johannes. Tak for hver Dag.”

I et foredrag i Det Norske Studentersamfund i januar 1889 sa Hamsun at forfattere var uforholdsmessig overvurdert og altfor høyt respektert. For hva består diktning i, er det i virkeligheten tungt, alvorsfylt, ansvarlig åndsarbeid? Nei, langt ifra.

… ”det at digte jo er en Nydelse, som er ukendt for andre, man blir saa glad, det blomstrer inde i én (…) det er en Fest, hvorunder man ofte glemmer Mad og Søvn, Tid og Sted. Og det er aldeles ikke sandt, at det at digte er noget saa storartet som at sitte Gudfader over sig selv og holde Dommedag oppaa sit Skrivebord.”

Sult blir kalt den første moderne roman. Her er ingen analytisk erkjennelse, dette er ikke en roman om sult som fenomen, vi lærer ingenting, men trekkes inn i bisarre situasjoner og blir utsatt for sære sinnsbevegelser. Hovedpersonen er skribent, latterlig selvopptatt, smågal, lidende, et viljeløst medium for oversanselige krefter. Slik opplever han den dikteriske forløsningen:

”Jeg vidste det, aa, jeg vidste det, at den Raptus av Inspiration, jeg just havde gjennomlevet og skrevet ned, var en vidunderlig Himlens Gærning i min Aand, et svar paa mit Nødraab i gaar. Det er Gud! Det er Gud! Raabte jeg.”

Hamsuns liv og diktning er en nådeløs dionysisk hengivelse til kunsten. Alt annet blir hensynsløst ofret.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no