Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LA BEFANA
Om en italiensk, kvinnelig, mystisk og stillferdig variant av Julenissen.
Denne dagen, tolvte dags jul, kalles også Gamle julaften. Det har sammenheng med et kalenderskifte – i Danmark-Norge foretatt i år 1700. Den gamle julianske (etter Julius Cæsar) kalender var ikke helt nøyaktig. Den gregorianske reformen (etter pave Gregor 13.) besto i at man sløyfet skuddårsdager i hele hundreår som ikke var delelige med fire. 1600 og 2000 fikk altså beholde skuddårene, men ikke 1700, 1800 og 1900. Forskjellen mellom de to måter å regne tid på var på 1700-tallet blitt til 12 dager.

Dagen i dag er også ”Helligtrekongersaften”, det vil si dagen før Helligtrekongersfesten, som jeg kommer sterkt tilbake til i morgen, også kalt ”epifania” (gresk: åpenbaring). Et biprodukt av Epifania er italienske ”la Befana”, en av julenissens svært få kvinnelige kolleger. Det verserer flere fortellinger om hennes opphav, dette er en av dem:

Da kong Herodes’ soldater herjet for å ta livet av alle guttebarn rundt Betlehem med mål å ramme Jesusbarnet, ble en mor så slått ut av sorg at hun ikke var i stand til å gråte eller endog å forstå at sønnen hennes var død. Hun innbilte seg at han bare hadde forvillet seg bort et sted, og lette desperat. Da hun hadde sett overalt der hun bodde, plasserte hun alt som tilhørte gutten på en duk, knyttet duken sammen, tok bylten på skuldrene og dro av gårde for å fortsette letingen – i hus etter hus.

Etter noen dagers fortvilet leting fant hun et barn. Overbevist om at hun hadde funnet igjen sønnen sin, la hun bylten på gulvet i stallen hun hadde kommet til – og ga den til det fremmede barnet. Den unge faren stirret med medlidenhet på kvinnen som kom med gaver. Sorgen, fortvilelsen og letingen preget nå hennes ansikt sterkt. Barnet var Jesus Kristus, som i takknemlighet ga kvinnen en velsignelse. En natt i året for all fremtid skulle hun, som nå fikk navnet la Befana, gavenes giverske, ha alle verdens barn som sine egne. Denne natten skulle hun besøke dem alle sammen og bringe dem klær og leker. Denne velsignede kvelden er den 5. januar, og om morgenen den sjette finner derfor italienske barn sine strømper fylt med søtsaker om de har vært snille og et stykke kull om de ikke har. Hver eneste familie tar imot la Befana den femte om kvelden med en tallerken broccoli, en krydret pølse og et glass vin.

I en annen versjon var la Befana allerede en gammel enke da Jesus ble født, og hun hadde mistet sitt eneste barn i en pest. For å holde sorgen borte, brukte hun all sin tid på å feie og gjøre rent i huset. På vei til Betlehem kom de tre hellige konger forbi, de inviterte henne til å være med, men hun kunne ikke, fordi hun hadde så mye å gjøre. Siden angret hun, forsøkte å nå igjen kongene og gikk seg bort i leting etter Jesusbarnet. Hun har siden vært dømt til å vandre rundt på jorden på leting, og for å gjøre bot flyr hun rundt på et kosteskaft og legger gaver i strømpene til snille barn. Dette er en parallell fortelling til Den vandrende jøde og Den flyvende hollender, et menneske blir dømt evig hvileløs på grunn av en alvorlig synd.

La Befana er altså uomtvistelig i nær slekt med julenissen. Han har sin egen dag i Mytekalenderen 6. Desember, liksom hans gresk-ortodokse tilsvar Vasilis (Basilios) har sin dag inkludert gaveutdeling 1. Januar.

La Befana kommer som julenissen ned gjennom pipa på huset. I de aller første landsbyene i neolittisk tid (neolittisk betyr ”ny stein” dette er en betegnelse på den epoken da redskapsutviklingen gjorde det mulig for menneskene å drive landbruk og dermed bli bofaste) hadde husene verken vinduer eller dører, og den eneste inngangen var gjennom taket. Man kom inn i huset på en stige, som så ble trukket tilbake. Også blant indianere i Nord-Amerika og blant folk i Melanesia kommer gavmilde ånder gjennom taket. La Befana er ingen vanlig besøkende tante, men en mytisk skikkelse fra fjern fortid. Hun opprettholder forbindelsen mellom familien og forfedrene ved å utveksle gaver. At det er far eller mor som kjøper disse gavene på supermarkedet og sniker seg til å dytte dem inn i strømpene på sen kveldstid etter at ungene har sovnet, berører ikke skikkens dype mytologiske røtter. Mennesket har alltid måttet anstrenge seg litt ekstra for å bringe åndene inn i de rette baner og legge livet til rette for mirakler. La Befana kommer på et kosteskaft av tre, eller hun kommer på et esel og dukker opp ved ildstedet. Hun har et sort sjal på hodet og en kjole som er blitt skitten av sot. Hvert år 5. januar om kvelden er hun der, det slår aldri feil.

Noen moderne middelhavsbarn lærer nå at la Befana bor på Sydpolen, at hun er julenissens kone, og rett og slett hjelper ham fordi han har fått for mye å gjøre. Men saken er at de første beretningene om la Befana stammer fra først på 1300-tallet, mer enn 600 år før Coca Cola formet vår moderne kjøpesenternisse og den mer familienære varianten oppsto, han som dukker opp mistenkelig lik pappa og sprer magi i stua. Som tidligere dokumentert er også dagens julenisser fjerne slektninger av helgenen Sankt Nikolas. Men det hviler en dypere stillhet over skikkelsen la Befana, en stillhet som står i stil til fortellingen om hennes smerte.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no