Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LUTHER OG BIBELEN
Om bibelens historie og Martin Luthers reformasjon.
Martin Luther levde i en tid da verdensbildet revnet. Sjøfarerne oppdaget nye kontinenter, astronomene at jorden ikke var verdens sentrum og enkelte modige sjeler oppdaget at det gikk an å tenke kritisk og selvstendig. Problemet var at det ikke var lov.

Luther vokste opp i enkle kår og lærte å arbeide hardt, respektere pliktene og leve fromt. Etter fire år ved universitetet i Erfurt ble han magister i filosofi. En dag kom han over en bibel på latin i biblioteket. Han hadde aldri sett en bibel før. Han leste, bladde med undring og leste mer. Det var da 50 år siden de første biblene ble trykket, før det fantes bare håndskrevne. Bibelen hadde vært helt utilgjengelig for de aller, aller fleste, og det kom den til å være i flere århundrer til.

Grekerne fikk papyrus fra byen Byblos nord for Beirut. Byblos ga navnet ikke bare til verdens mest berømte bok – substantivet bok heter fremdeles ”vivlios” på gresk, slik vi bruker ordet i bibliotek. Skriftsamlingen vi kaller Det gamle testamentet ble fastlagt i år 90 etter Kristi Fødsel. Den første kristne som skrev, var Paulus – brev til de første menighetene beregnet til opplesning i gudstjenestene. Da han hadde vært død i tyve år, begynte menighetene å skrive av hans brev. Slik ble grunnlaget lagt for en samling av spesifikt kristne skrifter til å supplere de gammeltestamentlige rullene, Det nye testamentet. Ikke noe enkeltskrift i bibelen er skrevet med tanke på den helheten de er gått inn i. Evangeliene er blitt til etter Pauli brev, trolig mellom 60 og 100. Til da hadde minnet om Jesu liv overlevd som muntlige beretninger. Rundt år 400 hadde største delen av kristenheten tilgang til en bibel som besto av Det gamle testamentet i oversettelse stort sett fra fra hebraisk, og Det nye testamentet på dets originalspråk, gresk. På slutten av 300-tallet satte pave Damasus i Rom kirkefaren Hieronymus til å foreta en oversettelse til latin. Gresk behersket han, hebraisk til husbruk hadde han lært hos en jøde. Det var denne Bibelen , ”Vulgata” (den alminnelig brukte) som ble brukt i middelalderen, etter avskriving i klostrene. Arbeidet ble lettere ved at én leste opp for mange avskrivere. Det ble brukt mye flid på kunstferdige initialer og bilder. Menigmann kunne uansett ikke lese. Men først med boktrykkerkunsten ble det for første gang mulig å mangfoldiggjøre det skrevne ord i et teoretisk sett uendelig antall identiske kopier. Gutenbergbibelen, som den ble kalt, ble trykt i Mainz fra 1453 til 1455, i stort format og 180 eksemplarer. Det var fremdeles lenge til den kunne bli allmuens bok.

På universitetsbiblioteket i Erfurt står en ung mann på begynnelsen av 1500-tallet og blar i klostrets bibel som er så kostbar at den er lenket til muren. Han har avgitt munkeløftet. Hvert ledige øyeblikk leser han. Han tar seg knapt nok tid til å spise.

I 1507, året Luther ble prest, utlyste Pave Julius 2. en avlat for å dekke byggekostnadene til Peterskirken. Fire år senere slo Luther seg ned ved universitetet i Wittenberg. Igjen leste han bibelen, nå på originalspråket, holdt forelesninger for stadig flere begeistrede tilhørere og dro på pilegrimsreise til Roma. Fem år senere ble han doktor og professor i bibelteologi ved universitet i Wittenberg. Nå kunne han bibelen godt, og undringen hadde ikke blitt mindre: Kirken hadde så lenge noen kunne huske, snakket om skjærsilden, helgener, relikvier, prosesjoner, pilegrimsreiser og bannlysning. Hvor hadde de alt dette fra?

Bibelen hadde vært forsømt i mange hundre år. Luthers gjenoppdagelse ble noe nytt i tiden. Han fremholdt at de kristne bør grunne sin lære på Skriftens autoritet. Romerkirken hadde gjort syndstilgivelse til en handelsvare som kirken tjente penger på. Luther påpekte at det sto i Bibelen at syndstilgivelse var gratis.

21. oktober 1517 slår han opp sine 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg. I tesene påviser han retten til å tilgi synder aldri er blitt overdratt til noe menneske og at paven tjente penger på folks overtro. I løpet av få dager blir tesene kjent over hele Tyskland. I juni anklager Pave Leo ham for kjetteri. Det blir forhør i Augsburg. Han anmodes vennlig om å bøye seg for kirkens autoritet uten forbehold. Han tilbakekaller ikke et ord. Nå er han Romas fiende nummer én og i livsfare overalt. Men kritikken får oppslutning. Romerkirken taper penger.

Reformatoren og hans tilhengere får en frist på seksti dager til å tilbakekalle sine uttalelser. Blir ikke fristen overholdt, vil alle bli lyst i bann. Luther viser ingen frykt. Nå kunngjør han offentlig at han vil forlate romerkirken for alltid. Og med studenter, doktorer og borgere fra alle samfunnslag som vitner brenner han pavens bulle og andre skrifter som forsvarer pavemakten. Nå blir han innkalt til Riksdagen i Worms. En biskop mener at de har brukt nok tid på denne saken og foreslår Luther brent på bålet. Han får en siste sjanse til å trekke seg, og gjør det ikke, ”for det er farlig for en kristen å tale mot sin samvittighet. Her står jeg, jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg! Amen.”

Brent blir han ikke. Men kirken blir delt i to. I 1534 var han ferdig med å oversette hele Bibelen til tysk, fra så originale manuskripter som mulig, slik at den ble den mest autentiske av alle nyere bibeloversettelser. Stridighetene tok på helsen. 18. februar 1546 døde Martin Luther av hjertesvikt.

Luther var så visst ingen entydig og plettfri helt. Det blodige tyske bondeopprøret (1524–1525) var en desperat oppstand med bakgrunn i sosial og økonomisk elendighet. Luthers taler om det kristne menneskets frihet hadde bidratt til reisningen. Da småfyrstene forente sine krefter for å stanse bøndene, oppfordret Luther dem til å slå ned opprørerne ”som gale hunder”. I en bok fra 1543 kommer han med krasse angrep på jødene som han hevder er et løgnaktig folkeferd. Da den polske vitenskapsmannen Kopernikus gjorde et gjennombrudd i tenkningen om verdensbildet ved å komme med den heliosentriske teori (Mytekalender 24. mai) – det er planetene som beveger seg rundt solen og ikke omvendt – kalte Luther ham rett og slett en tosk.

Men uansett: Reformasjonen, det største bruddet i kirkens historie. ble et begrep og en bevegelse og en av forutsetningene for den nye tid. Hele grunnlaget for den var at en munk leste Bibelen grundig. Og enda fins det dem som påstår at bøker ikke kan forandre verden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160819

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no