Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DIONYSOS
Den årlige vinfesten i Athen og Dionysoskultens utbredelse og historie.
”Anthesteria” var en av de fire årlige Dionysosfestene, holdt på tiden da man igjen kunne seile på havet etter vinterstormene. ”Anthos” betyr blomst. Dette var en fest for våren, vinen og de døde. Den begynte 13. februar.

Festens sentrum var Dionysostempelet sørvest for Akropolis. Første dag, fatåpningens dag, var mosten utgjæret og drikkeklar. Vinfatene var blitt fraktet til helligdommen. Ved solnedgang samlet store skarer seg foran tempelet, som da ble åpnet, hele året ellers var det stengt. De hilste vinguden ved å helle de første dråpene på jorden og drakk så resten av begeret. Dionysosprestinnen ba på alles vegne en bønn om at denne herlige drikk måtte bli til glede og sunnhet, og at guden ville hindre dens skadevirkninger.

Neste dag var det kannefest. I store kummer ved hvert sitt alter blandet 14 prestinner vin med vann og øste den i folks kanner. Nå begynte kappdrikkingen over hele byen, trompetfanfarer markerte runder. Kannene var mørke og smykket med bilder. Alle deltok – barn, slaver og fremmede.

Innen gruppene sitter hver med sin egen kanne og tier. Trompeten lyder, og alle tar en skikkelig slurk. Det tar tid, for kannene inneholder tre og en kvart liter vin. Den som først drikker tomt, vinner en symbolsk pris.

Den store begivenheten er det hellige bryllup mellom Dionysos og gudinnen, markert av et samleie mellom en prest og en prestinne. Årets fruktbarhet for planter og mennesker blir nå feiret. Siste dag er grytefesten, forfedrenes dag, en dag for de døde. Dagen har navn etter en gryterett av frø og korn søtet med honning. Gryten settes utenfor huset. Dagen slutter med at dører og vinduer åpnes, og man roper:
– Ut, spøkelser, anthesteriene er forbi!

Dionysos kommer seilende over havet på et skip med blomstrende eføy omkranset av svømmende delfiner. På land blir farkosten til en vogn som hilses av jublende masser. Slik holder våren sitt inntog. Dionysos fyller menneskene med ekstase og vanvidd. Man blir rammet av ham, får smak på saligheten. Når Dionysos reiser, slukkes alt lys og livet blir ikke til å bære.

Han kommer med sitt faste følge, menadene – dansende, ekstatiske nymfer. Andre kvinner strømmer til for å bli menader. De har staver omspunnet med eføy med en pinjekongle i spissen og lange, løse kjoler av tykt stoff. I håret og som belte om livet bærer menadekvinnen slanger. Hun synger og danser i fjellene og skogen. I største opphisselse griper hun en geit, river den i stykker og sluker innvollene rå. Først da har hun fullt ut tatt Dionysos opp i seg. Slik går historien om de som forsøkte å holde seg unna Dionysos-festen:

Hver vår når Dionysos og vekkelsen hans kom, begynte byens kvinner å skeie ut og rase i fjellene. Bare kong Minyas tre døtre holdt seg borte fra det de kalte tåpeligheter. I stedet for å beruse seg satt de innendørs og moret seg med å kappveve et klede.
Dette ergret Dionysos. Under festlighetene da kong Minyas døtre satt og vevde, åpenbarte det seg eføy og vinranker rundt vevstolene. Fra ullkurvene gled slanger frem, og fra taket dryppet vin og melk. Kvinnene ble redde. Med ett besatte Dionysos dem, og de sprang opp fra vevstolene. Én løp ut, begynte å synge og juble høyt i gatene og ba om at det måtte bli henne forunt å bringe guden et offer. Så sprang hun inn og røsket sin lille sønn ut av vuggen. Sammen med de andre søstrene rev hun ham i stykker. Men da de nådde frem til menadene, ville ikke de kjennes ved dem. Minyas døtre ble forvandlet til ugler og flaggermus og forsvant i mørket.

Fortellingen sier i en gåtefull form at det forekom barneofringer i en nå glemt, tidligere Dionysos-dyrkelse. Det er også en moral her: Hvis man stiller seg utenfor dansen og livsgleden og fornekter den, kan man ende med å bli besatt av den og begå perversjoner.

Ordet ”entusiasme” er dionysisk og betyr full av gud. Når vi har mistet kontrollen i kjønnslivet og gleden og lysten har overtatt, er vi besatt av Dionysos. Når gleden eller raseriet eller beruselsen tar overhånd og dirigerer oss, er det Dionysos det òg.

Evripides’ skuespill ”Bakkantinnene” problematiserer Dionysosdyrkelsen. Her driver kvinnene omkring i fjellet med sine Dionysos-orgier. Landets konge forsøker å føre dem til fornuft med tvang. Da kommer gudenes vrede over landet. Orakelet i Delfi råder til å hedre Dionysos, gjeninnsette hans kult og respektere hans fruktbarhetssymbolikk. I Theben vet kongen ingen annen råd enn å fengsle guden selv. Da blir han rammet av synsforstyrrelser, tror at palasset brenner, kler seg i kvinneklær og gjemmer seg i et tre, men blir oppdaget av menadene, som sliter ham i stykker.

Det fortelles en temmelig grotesk historie om Dionysos’ barndom. Fordi hans far Zevs avlet han med Semele, ble Zevs’ egen kone Hera så sjalu at hun beordret Dionysosbarnet drept. Barnets bestemor klarte imidlertid å gjenoppvekke ham og for at det ikke skulle bli avslørt, ble han oppdratt forkledd som jente av dronning Ino. Det er med andre ord mye kvinnelig rundt Dionysosskikkelsen, noe som i tillegg til en rekke andre ting er med på å gjøre ham til den maskuline guden Apollons motpol. Du kan lese mer om begrepsparet dionysisk/apollinsk i mytekalenderen for 24. august.

Dionysos-kulten fødte teatret. Tragedie, som betyr bukkesang, var fra begynnelsen av en del av den dionysiske gudstjenesten. Korsangen av satyrer og geitebukker ble båret frem til guden som en gave. De greske tragediene blir fremdeles spilt. Kanskje vi burde tenke, neste gang vi sitter høflige og høytidelige i de herskapelige salongene og venter på at teppet skal gå opp, at dette har sprunget ut fra en dyrkelse så vill og utemmet at den nærmer seg galskap.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no