Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
Darwins liv og lære, gjennombruddet i arveforskningen og konsekvensene av darwinismen.
Det er interessant å se for seg en overgrodd bredd, kledt med planter av mange slag, med fugler som synger i buskene, med mange forskjellige insekter pilende omkring og med marker som kryper av sted nede i den fuktige jorden, og ta innover seg at disse sinnrikt byggede formene (…) alle er frembrakt gjennom lover som fremdeles virker omkring oss. (…) Det mest opphøyede mål vi er i stand til å fatte, nemlig frembringelsen av de høyerestående dyr, følger så direkte av naturens krig, av hungersnød og død. Det er en storhet i denne anskuelse. (Charles Darwin: ”Artenes opprinnelse”, BNB 1998)

Slik formulerer Darwin seg mot slutten av boken fra november 1859 med et førsteopplag på 1250 eksemplarer. Reaksjonene var overveldende negative. Mennesket nevnes omtrent ikke i skriftet, men det var nettopp menneskets avstamning som ble debatt-tema. The missing link, det manglende mellomledd mellom mennesker og aper ble gjenstand for intens ettersøkning og romantisk fiksjon. Biologen Thomas Huxley var en av de få som støttet Darwin varmt, og han ga den nye teorien navnet darwinismen. Avstamningslæren vant langsomt frem og ble et sterkt bidrag til å redusere den bibelske skapelsesberetningen til metafor. ”Kampen for tilværelsen” ble et uttrykk det var legitimt å bruke også i samfunnsdebatten, som forsvar for kapitalismens frie utfoldelse.

Utviklingslæren antar at alle levende vesener har oppstått ved en endringsprosess fra tidligere eksisterende former, at alt liv har felles opprinnelse. Alle organismer, også mennesket, er i slekt med hverandre. Darwin fant ikke på dette. Tanken oppsto hos de greske filosofene Anaximander og Empedokles. Gjennom hele middelalderen var den riktignok glemt, men med renessansen kom ideen tilbake. Men Darwin fremla velformulert og i et moderne vitenskapelig språk at utviklingen hadde funnet sted, og han bela han det med mengder av innsamlet materiale. Dessuten presenterte han hvordan utviklingen hadde foregått, og her var hans originale bidrag: Teorien om det naturlige utvalg som det som drev utviklingen fremover: Det blir født flere individer enn det er plass og mat nok til. Individene har egenskaper som gjør dem mer eller mindre i stand til å klare å overleve. Egenskapene er delvis arvelige, og neste generasjon vil bli preget av de individene som klarte seg best. I generasjonenes løp vil en art slik langsomt omformes etter omgivelsenes krav.

Charles Robert Darwin ble født 12. februar 1809. Han var langt fra noe skolelys. Faren var bekymret, for gutten var mest interessert i jakt. Han ble sendt til Edinburgh for å studere medisin. En av lærerne var Robert Grant, som hadde studert i Paris hos Lamarck, og som mente at artene er i stadig forandring på grunn av streben etter å oppnå en fordel, for eksempel får giraffene lengre hals fordi godsakene sitter høyt oppe i trærne. Charles tålte ikke blod og viste seg derfor uskikket til medisinerstudiet. Faren ga opp og fikk ham til Cambridge der han skulle studere til prest. Før Charles gikk inn i presteyrket ville han reise litt. Han ble tilbudt en plass på en ekspedisjon som skulle kartlegge Sør-Amerikas kyster. Kapteinen ville ha en ung mann med som selskap. I begynnelsen av desember 1831 la de ut med fartøyet ”Beagle”. Reisen varte i fem år. Charles ble sjøsyk. Det var trangt og ukomfortabelt på båten. Men reisen gjennom flere verdensdeler ga ham alt materialet og han trengte som naturforsker og ble hovedkilden til teoriene hans. Han kom hjem med tusenvis av sider med notater, 1529 arter på sprit, 3906 skinn, ben og annet tørket materiale klassifisert med etikett. Sommeren 1837 begynte han å skrive ned tanker og observasjoner som kunne belyse spørsmålet om tilpasningen. Ifølge selvbiografien kom gjennombruddet med teolog og økonom Robert Malthus’ ”Essay on population:” Menneskets tendens til å formere seg var så sterk at tilgangen på ressurser stadig ville være for liten. Det var derfor på lengre sikt umulig å skape gode materielle forhold for hele befolkningen. Man måtte begrense seg til å stille den verste nøden. Darwin tenkte: Så klart at de fordelaktige variantene har størst sjanser til å overleve og sette avkom til verden. Resultatet ville være dannelsen av nye arter. Søik oppsto teorien.

Darwin hadde dårlig helse og flyttet ut på landet der han levde resten av livet på en arvet formue. Helsen tillot få arbeidstimer daglig, men jevn innsats ga resultater. Da han døde i 1882, etterlot han seg en større vitenskapelig produksjon enn noen annen naturforsker på 1800-tallet.

Det biologiske menneskesynet spredte seg til politikken som ”eugenetikk”, rasehygiene: Sosiale hjelpetiltak setter den naturlige seleksjonen av mennesker ut av spill! For å bøte på det igjen må staten sørge for å fremme en forplantning av godt arvestoffet og hindre dårlig. I Tyskland kom i 1890-årene et rasehygienisk program. Idrettsfolk og kloke og vakre mennesker skulle oppfordres til å få mange barn; åndssvake, asosiale og kriminelle påvirkes eller tvinges til å la være. Det vanket isolasjon på anstalter og sterilisering – i USA tidlig på 1900-tallet, i Europa i 1930-årene. Først da fascismen og nazismen hadde utført sine massakrer på millioner av mennesker, kom det til forståelse av hva en slik tankegang fører til i praksis.

Utviklingslæren har revolusjonert naturvitenskapene og interessen for dem. Den har forårsaket en usmakelig politisk retning. Den har revet grunnen unna bokstavfortolkninger av sentrale religiøse fortellinger i vår kultur og knust noen dogmer. Men den har også utdypet tilværelsens mysterium.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no