Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
Mytologiens og litteraturens nedbrytere. Om kanaanittenes gud Baal og Brechts destruktive nittenhundretalls antihelt med samme navn.
I de store, dualistiske religionene er gudene og deres hjelpere gode, og livet går stort sett ut på å bekjempe ondskapen i verden og i oss. Men det står ikke til å nekte for at de som river ned, slår i stykker og ruinerer, drukkenboltene, psykopatene, hevnerne og snikmorderne ofte er mer interessante enn de som alltid bare hjelper sin neste. I hvert fall på avstand. Og vi har en tendens til å se litt opp til noen av dem også. I smug. Og i litteraturen.

10. februar 1898 ble dramatikeren Berthold Brecht født i Augsburg i Tyskland. Mens han studerte medisin ved universitetet i München, skrev han sitt første skuespill, både i form og innhold svært forskjellig fra alt han skrev senere. Han studerte marxismen og begynte å utvikle et politisk teater, dermed truet det fremvoksende nazi-Tyskland med å henrette ham og hele hans familie. Brecht ble etter hvert en revolusjonær forkynner, tvunget ut av landet og levde 15 år i eksil. I de årene skrev han sine verdensberømte teaterstykker, som Galileo Galilei, om vitenskapsmannen som hadde oppdaget sannheten, ble forfulgt av inkvisisjonen og sviktet ved synet av torturinstrumentene. Da Brecht bodde i USA, skrev han om dette stykket så det også indirekte kom til å berøre bombingen av Hiroshima og vitenskapsmennene Oppenheimer og Einstein som hadde hjulpet til å utvikle atombomben. Brecht ble forfulgt i USA også, dette var under ettterkrigstidens antikommunistiske heksejakt, kom seg tilbake til Europa, bosatte seg i Øst-Berlin, grunnla Berlinerensemblet, fikk Stalinprisen og ble beskyttet av DDR. Hans teser om det nøkterne, informerende, fortellende teatret uten skuespilleraffekter ble banebrytende. Men vi skal se på hans originale ungdomsverk Baal.

Baal betyr Herre eller Gud, han er fruktbarhetens kilde og prinsipp – og kriger. Hans søster og hustru Anat er gudinne for kjærlighet og krig. I denne gammelkanaanittiske mytologien fins også Jam, havets fyrste og jordens hersker – og Mot, som står for døden. Det handler om guddommelig kamp der maktene dreper hverandre for så å gjenoppstå. Til slutt anerkjenner de andre Baal som konge for bestandig og en evig fredstid begynner.

Nå er vi inne i kanaanittisk mytologi med fruktbarhetsdyrkelse og kamp mot kaoskrefter. Bibelen forteller om jødiske kong Akab, gift med Jesabel som holdt seg med 450 Baal-prester. Plutselig sto en vill, fanatisk profet frem, Elia fra Gilead, overfor kongehuset og sa: ”Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener; De første årene skal det verken komme dugg eller regn på mitt ord.” Det var opprørsk majestetsfornærmelse. Elia gjemte seg i ørkenen. Landet led under tørken han hadde forutsagt. Profeten mante da til styrkeprøve mellom Jahve og Baal. Prestene danset og ropte på Baal. Ingenting skjedde. Elia hånte dem. Elia tok tolv steiner, én for hver av Israels stammer, og bygde opp et alter, delte opp oksen, la den på veden, gravde rundt og tømte vann på alteret, slik at kjøttet ble vått og grøften full av vann. Så ropte han på Herren. Plutselig ild fortærte offeret, veden og vannet. Mengden ropte ”Herren er Gud!” og kastet seg til jorden. Elia ga ordre om at alle Baal-prester skulle henrettes, hvilket straks ble utført. Selv klatret han opp til fjelltoppen. Da kom regnet.

Brecht låner den fiendtlige gudens navn og forteller om dikteren Baal i det tyvende århundret. Han er omsvermet og gir blaffen. Vi møter ham i et selskap med den rike Mech, som vil gi ut diktene hans, men Baal flørter åpenlyst og skandaløst med hans kone. Baal forbruker kvinner og misbruker alkohol og bruker sitt talent til å synge viser på kneiper for å tjene til brennevin. Det ender med fordervelse og død, og på slutten av skuespillet beskriver en politimann ham: ”Først og fremst er han en morder. Før det var han revyskuespiller og dikter. Etterpå ble han tivoliboss, tømmerhogger, gigolo for en millionøse, fengselsfugl og hallik. Folk kasta seg over ham etter mordet, men han er sterk som en elefant. Det ble bråk om ei servitrise, et notorisk ludder. For hennes skyld drepte han sin ungdoms beste venn. Samtidig er han latterlig barnslig. Han har aldri eid noe som helst.” Det siste Baal sier før han dør, er: ”Jeg ligger og lytter til regnet.”


Brechts Baal er forfyllet, skruppelløs og ødelegger mennesker. Han er det asosiale vesenet uten ansvarsfølelse og feirer livet og det destruktive så gjennomført at han selv og alt rundt ham blir fortært. Dette handler ikke om den stakkars, misforståtte kunstneren. Brechts Baal er ikke noe offer. Han bruker sin skaperkraft på å ødelegge, og i selve ødeleggelsen ligger et blindt håp om noe annerledes. Baal blir til Brechts Baal fordi han er antagonist i Det gamle testamentet. Destruktive guder finnes i mytenes verden i stort monn. Det livsødeleggende er også en del av menneskelivet.

I vår rike verden der alt er ordnet i hvert fall tilsynelatende til det beste og ingen omveltning synes ønskelig eller mulig og religionene enten er døde eller forenklede, finner deler av opprøret andre veier, Dylan Thomas’, Janis Joplins og Kurt Cobains veier; kunstnere som brenner seg opp samtidig som de brenner seg inn i vårt minne. Lite føles som en mer fysisk ubehagelig protest mot etablert orden og moral enn et talent som strør om seg med faenskap og frivillig ødelegger seg. Forestillingen om den selvdestruktive kunstneren som dør ung har manifestert seg i noen av 1900-tallets mest feirede skikkelser. Berthold Brecht bidro med en oppskrift, et ødeleggelsens evangelium.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no