Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SELENE
Om Selene, en månegudinne i den greske mytologien.
Det er gravert inn noen besynderlig regelmessige merker i et ørnebein funnet i Dordognedalen i det sentrale Frankrike, beinet er 13 000 år gammelt. Nå fins det merker i mange bein funnet mange steder, men det som gjør akkurat disse spesielle, er at regelmessighet, antall og mønster ser ut til å variere i takt med dager og månefaser. Ørnebeinet fra Dordognedalen er den aller første kalenderen vi vet om. Da som nå er det månen som blir valgt som menneskets store, pålitelige klokke. I en syklus på cirka 29 og et halvt døgn går den gjennom sine faser fra nymåne til fullmåne og tilbake til ny igjen, og etter tolv sånne sykler er det sannelig blitt 4. januar igjen.

Alle kjente kulturer har hatt et nært forhold til månen. I Hellas er det mystiske Hekate, gudinne for hekser, som representerer månens mørke fase, mens Selene, et navn av samme rot som Helena, står for månen slik den synlig fremtrer. Artemis, den greske gudinnen både for jakt på og for beskyttelse av ville dyr, har månen som sentralt kjennetegn, og hennes romerske tilsvar Diana inngår i en treenighet med underverdenens dronning og gudinnen som har gitt månen sitt navn, Luna. Det vrimler av guddommer med referanser til månen bare i denne vår nærmeste kulturkrets.

Grekeren Hesiod, født rundt 800 år før vår tidsregning, brukte som utgangspunkt sin tids kalender i det lange diktet Arbeid og Dager. Han skriver at når Orion og Sirius står midt på himmelen og det rosenfingrede morgengry møter kveldsstjernen, ja da er det tid for å plukke vindruer og legge dem ut til gjæring i solen. Det klassiske Hellas fikk en fastere struktur på sine kalendre. Bystatene hadde hver sin tidsregning, og det mest innflytelsesrike kalendersystemet skulle bli det athenske. Her opereres det med tolv måne-måneder, hver på 29 eller 30 dager. Kalenderen begynner med midtsommer og den første måneden heter Hekatombion, de hundre offeres måned. Hele kalenderen er hellig, hver eneste dato er viet en gud eller en religiøs festival. Hver måned er delt inn i tre dekader av ti dager, og den syvende i hver måned er viet Apollon. Vi regner og blar og forsøker å finne 4. januar, og dagen som med en viss grad av sannsynlighet kan synes å tilsvare, er første Gamelion. Gamelion er en måned hellig for Hera Gamelia, bryllupsgudinnen Hera, altså en bryllupsmåned. Og denne første dag i Gamelion, altså athenernes 4. januar, er viet nettopp månegudinnen Selene.

Hun ligner en ung kvinne med usedvanlig blekt ansikt, og hun reiser i en sølvvogn trukket av to hester. Andre ganger rir hun en okse. Hun bærer kåper og kjoler, en lykt og i noen avbildninger halve månen på hodet. Hun har ingen omfattende mytografi eller komplisert slektstavle, for hun er ikke en av de tolv viktige gudene på parnasset, men som månegudinne er hun mer enn viktig nok i døgnets og årets gang. Etter at broren Helios, solguden, er ferdig med sin dagsreise – der han har fraktet solen over himmelen og sett alt som er verdt å se – igjen, bader Selene i havet. Så begynner hun sin nattlige ferd over samme himmel.

Hennes kjærlighetseventyr er ikke så mange, men noen uskyldighet er hun ikke. Som de fleste kvinnelige vesener med en viss sjarm har hun hatt samkvem med Zevs, og født ham intet mindre enn tre døtre, og dessuten med guden Pan. Noen kilder vil ha det til at den nemeiske løve, som falt ned til Jorden fra Månen, var et resultat av kjærlighet mellom Zevs og Selene. I et annet rykte ble den nemeiske løve laget på bestilling av Hera, det var månestrålene som rørte skummet av sjø, men her var Selene trollkvinnen som frembrakte monstret, en stor plage, helt til Herakles fikk tatt livet av den som en av sine tolv storverk.

Selene forelsket seg i gjeteren Endymion og forførte ham mens han lå og sov i en hule. Selenes eventyr med ham resulterte i femti døtre, en av dem var øya Naxos. Siden hun var så dypt forelsket i gjeteren og dermed gjerne ville ha ham like udødelig som seg selv, ba hun Zevs om at Endymion selv skulle få lov til å bestemme over sin egen skjebne. Zevs gikk med på det, og gjeteren valgte da å sove bestandig og aldri bli gammel. Derfor sover Endymion hele tiden, og hver kveld kommer Selene og kysser ham med sine stråler. Og takket være dette er det altså at også vi, på en månelys natt, får en så sterk trang til romantisk kjærlighet.

Grekerne viet 4. januar til månen, himmellegemet som står i sentrum for våre kalenderutregninger, men også det som oftest har går igjen i eventyr og dikt. At menneskene tok seg en spasertur på den rent fysiske Månen i 1969, ser ikke ut til å ha endret synderlig på dette. Det skal mer til enn som så til å vekke den forelskede, sovende gjeteren Endymion.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no