Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FASTELAVN
Fastelaven (”Fastelavn” er nå den vanligst brukte skrivemåten) – Fastel-Abend – er tysk og betyr kvelden før fasten. Og ordet faste henspiller på å fastholde de religiøse forskrifter. Det var altså gammel skikk, som ble kirkeskikk, en årlig faste som varte fra begynnelsen av februar til påske og gikk ut på å avstå fra å spise bestemte ting eller ikke spise i det hele tatt i deler av denne tiden. I kirkeåret varer fastetiden i 40 dager, fra askeonsdag, som er førstkommende onsdag, til påske. Dette er ikke 40 men 45 dager, men de fem søndagene skal man ikke faste på. Og at det er 40 dagene har sammenheng med at både Moses og Jesus fastet 40 dager i ørkenen. 40 er ifølge kirkefader Augustin ”et ventingens og vandringens tall på jorden”. Syndfloden varte i 40 dager, 40 dager skulle barselkvinnene være isolert, grekernes måltid til minne om den døde ble holdt 40 dager etter dødsfallet. Men også i India er det 40 dagers rensing i forskjellige sammenhenger, når man skal ofre til Kali for eksempel. Romerne opererte med absolutt isolasjon i forskjellige sammenhenger i 40 dager, 40 heter fortsatt quaranta på moderne italiensk, herav uttrykket karantene.

Hvorfor 40?
Den kjedeligste og mest plausible forklaringen er at babylonerne observerte at gruppen i stjernebildet pleiadene forsvant i 40 dager og det skjedde samtidig med regn, stormer og flom. I Talmud, en jødisk samling hellige tekster, en enorm samling på flere titusener sider (det går rykter om at en tysker en gang har lest alt sammen) står det at sjelen kommer til barnet 40 dager etter fødselen.
De tre dagene før fasten, som begynner askeonsdag, altså førstkommende onsdag, ble kalt fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Før fasten skal man ha seg en skikkelig fest med matorgie og rollespill og dans og sang så man kan gå inn i den nøkterne tiden mett av denne verdens gleder. Det var først og fremst kjøtt man ikke skulle spise, kjøttpause, og etter hvert ble det navnet på innledningen til fasten, selve festen før fasten; kjøtt farvel: Carne Vale. Men carne betyr her både kjøtt og kjødelighet. I festen ble det fokusert på alt man frivillig skulle gå glipp av i 40 dager pluss søndager; ikke bare mat, men erotikk, fornøyelser, farger, sammenstimlinger, latter, lek, moro.

Dionysosfesten, altså en vill vårfest fra antikken (mer om den i Mytekalenderen om seks dager), ble forbudt i Romerriket i år 567, men de gamle mytene og ritene levde videre i forkledd form. Som en etterlevning av de romerske saturnaliene (Mytekalender 20. desember), en ni dagers fest rundt vintersolverv for å feire Saturn som innførte jordbruket, da verden ble snudd på hodet, de fattige ble behandlet som rike og omvendt – utviklet det seg en narrefest, i kristen tid en satire over Gudstjenesten og den slags, inne i kirkene. Her valgte man en narrepave eller narrebiskop og parodierte kirkelige ritualer, okkuperte kirkene, danset halvnakne, holdt eteorgier og spilte terningsspill under helgenbildene. Dette var altså i desember, men utskeielsene ble etter hvert dradd inn i karnevalstradisjonen. På 1500-tallet er karnevalet klart og tydelig en unnskyldning for skikkelige utskeielser med åpenlys erotikk i bakgatene. Danser og spill ble oppført, kriminelle utnyttet kaoset til å begå tyveri, ran og mord. Det var veldig kommersielt fra første øyeblikk. Det spredde seg fra Roma til andre byer. Tradisjonene spriker, men kjernen er et folkelig skuespill. Men funksjonene med dette tilsynelatende kaoset var ikke samfunnsomveltning. En prest rundt 1450 sier:
Vi gjør disse tingene på spøk, ikke på alvor, i pakt med de gamle tradisjonene, slik at dårskapen som bor i oss kan komme ut og fordampe.

Man tok tak i grensene og røsket i dem for å kjenne om de holdt.
Karnevalet har altså utviklet seg rundt begynnelsen av fasten da vi hadde behov for å utagere ferdig, fordi det var en vårfest med flere tusen år gamle tradisjoner og den slags lar seg ikke utrydde så lett. De kom inn i kristen sammenheng for et ukjent århundrer siden og er ikke helt dødd ut.
Karneval eller ikke: Fastelavnssøndag eller fleskesøndag som det også het, skulle man fråtse. Blåmandag skulle man ha skrinn og dårlig mat for å være ekstra sulten til gildet på feitetirsdag. Så her fins en dobbelt fråtsing med en hviledag imellom. På askeonsdag ble det strødd aske på kirkegjengernes hoder og et kors av aske ble tegnet i pannen på hver enkelt. Dette skulle vaskes bort først skjærtorsdag, renselsedagen.

De ortodokse i Russland og Hellas holder fremdeles fasten, og spiser ikke kjøtt, melk, egg eller ost, altså dyrerelaterte produkter, denne perioden. Katolikkene er blitt mindre strenge. Og vi protestanter har altså etter 1536 og reformasjonen som kjent kvittet oss med det meste av sånne skikker. Men noe henger igjen. Søndagen blir markert med at den fortsatt heter fastelavnssøndag. Veldedige organisasjoner selger fastelavnsris, en av sanitetsforeningens viktigste inntektskilder. En annen ingrediens som har overlevd er fastelavnsbollen. Flesk og fet suppe med melboller var klassisk fastelavssøndagsrett. Det har vært hveteboller ganske lenge, og siden det er en ganske entydig og ikke veldig spennende mat-tradisjon, var det vel noen som en gang fant på at de kunne piffes opp litt med å fylle dem med noe inni.

Fasten var i middelalderen en samfunnsplikt, og det var straffbart å bryte den. Vi kan gjerne spørre oss om det var denne formen for faste Jesus ønsket. I fortellingen om tolleren og fariseeren skryter fariseeren av at han faster to ganger i uken. Jesus kommenterer dette slik:
Når dere faster, ta ikke på dere en dyster mine, som de skinnhellige, de setter opp et riktig elendig ansikt for at folk skal se at de faster.

Sånn sett er han helt på linje med en av de gamle profetene, som erklærer:

Er dette den faste jeg vil ha, en dag da mennesket tukter seg selv: Å henge med hodet som sivet, kle seg i botsdrakt og ligge i aske? Nei slik er fasten som jeg vil ha: At du deler brødet med dem som sulter …

Det er Jesaia som sier dette. Man skal ikke late som om man er from, man skal rett og slett uten noe om og men gi til dem som ikke har. Og, tilgi en gammel mann en slengbemerkning i natten: Jesaia var muligens Godhetstyrann. Det spørs om ikke statsråd Listhaug må reservere seg, ikke bare mot Folkekirken, men også mot profeten Jesaia, for ikke å snakke om Fridtiof Nansen, dessuten vesentlige deler av Bergprekenen. Det som i hvertfall er helt sikkert er at det IKKE står i bibelen at man skal se på flyktninger først og fremst som en utgiftspost og et problem.

Slengbemerkning slutt. Tilbake til temaet: Faste er ikke in. Slanking derimot er et tidsfenomen, det ligner jo på faste i praksis, bortsett fra at prosjektet ikke er å rense sjelen, men å forbedre legemet og se bedre ut. Det kan virke som et bortimot omvendt prosjekt og er det vel kanskje også. Det står ihvertfall ingenting i skriften om at man bør slanke seg. Det var vel heller neppe noe stort problem i antikken. Bibelen nevner ikke fastelavensboller heller, men vi kan jo spise dem for det. Med eller uten dypere mening.

Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no