Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Mytekalender spesial: SKUDDÅRSEKSTRA!
EROS OG PSYKE
Skuddår inntreffer såpass sjelden at vi spanderer på oss to mytekalendertekster i dag. Først litt mer om bakgrunnen for skuddårsdagen:

Solåret inneholder 365,2421875 dager, altså nesten en kvart dag mer enn i vårt ordinære kalenderår. Derfor blir det et lite overskudd av tid hvert eneste år, og det er dette vi samler opp til en ekstra dag som blir delt ut (skutt inn) hvert fjerde år, derfor ”skuddår”. Det er ikke så lenge siden 29. februar ble oppfunnet, tidligere skjøt man inn den ekstra dagen ved å telle 24. februar to ganger etter hverandre.

Alle vet vi at det er skuddår hvert fjerde år. Men kanskje husker noen at det likevel ikke var skuddår i år 2000! Dette har sammenheng med at det ikke helt går opp med det fysiske året å skyte inn en dag hvert eneste fjerdeår, da blir det faktisk litt for mange dager igjen. Derfor er det noen unntak. Og hovedregelen er at alle årstall som er delelige med 4 er skuddår, UNNTATT HUNDREÅRENE (1700, 1800, 1900) som ikke er skuddår MED MINDRE DE ER DELELIGE MED 400 (1600, 2000, 2400 etc.). Slik ble 2000 et skuddår, mens 2100 ikke blir et skuddår. Og stort mer enn dette er det er det neppe praktisk nødvendig å vite om skuddår.
Men 29. februar er altså både sjelden og ung, og det har ikke rukket å feste seg særlig andre folkelige forestillinger til dagen enn det med kvinnenes rett til å fri, og om bakgrunnen for dette finner du i den ordinære mytekalenderen. Frieriets former varierer med kulturen, men kjærligheten beholder sin kraft. Så hvorfor ikke feire skuddårsdagen med den mest grunnleggende myten om kjærligheten i vår kulturkrets - fortellingen om kjærligheten og sjelen, om Eros og Psyke. Den er slik:

En ung prinsesse var så usedvanlig skjønn at hun ble vist en respekt som om hun hadde vært selveste Afrodite. Det spredte seg et rykte om at det var Afrodite; at gudinnen denne gangen var blitt født på jorden i skikkelse av en ung jomfru.
Fra fjerne land strømmet folk til for å glede seg over den vakre, også de som tidligere hadde valfartet til Afrodites tempel. Ingen kranser smykket lenger kjærlighetsgudinnens billedstatuer.

Afrodite selv tordnet:
– Hvem hun enn er, skal hun ikke lenger glede seg over å ha stjålet min ære.

Så kalte hun til seg sønnen Eros og viste ham piken, som het Psyke.
– Straff uten nåde denne oppstyltede yndefullheten. Tenn hennes kjærlighet til det usleste mennesket på jorden!

Psyke var for vakker. Hun ble beskuet og beundret, men ingen våget å be om hennes hånd. Hennes to søstre var bortgiftet, mens Psyke satt hjemme og gråt. Hennes far ante at gudene hadde noe med dette å gjøre, og vendte seg til Orakelet, som svarte:
– Sette henne ut i praktfulle klær på toppen av en spiss klippe. Men vent ikke som belønning å finne et dødelig vesen.

Orakelets råd måtte følges. De vandret dystert til klippen og forlot Psyke der ensom. Zefyr, vestavinden, løftet henne opp og bar henne til en eng, hvor hun sovnet.

Hun våknet ved en trelund rundt en kilde og et slott med elfenbenstak. Psyke gikk inn. I et hjørne fantes et skattkammer med kostbarheter fra hele verden. Noen sa:
– Disse rikdommene er dine. Vi stemmer er dine tjenere.
Psyke sov, badet og spiste. Rettene ble båret inn som av vind. Hun var omringet av usynlige makter som tok vare på henne. I mørket la hennes ukjente make seg hos henne og gjorde henne til sin. Innen soloppgang var han forsvunnet. Psykes lengsel ble lindret av ektemakens hemmelighetsfulle stemme om natten. En kveld rørte hun ved hans hender. Han sa:

– Min hustru, vær på vakt. Dine søstre tror du er død. De vil søke etter deg.
Men hun lengtet etter omgang med levende vesener og bønnfalt hun om å få se søstrene igjen. Han ga etter, men ba henne om ikke å gå med på deres ønsker.

Zefyr hentet søstrene. Psyke viste dem rikdommene. Deres sorg gikk over til misunnelse. Hvem var hennes make som kunne eie alt dette? Hun svarte at han var en vakker, ung mann som for det meste befant seg på jakt. Så ga hun dem smykker og tok farvel. De to ble enige om at skjebnen var urettferdig og la en plan. Psykes make sa:
– De vil lokke deg til å avsløre meg. Men har du sett meg, er vårt bånd revet over. Vi skal ha barn. Det vil bli udødelig om du klarer å holde på hemmeligheten.
Psyke klappet i hendene og jublet over barnet. Søstrene kom tilbake, gratulerte henne og spurte etter mannen. Psyke glemte historien fra forrige gang og fortalte at han var en middelaldrende forretningsmann, stadig på reise. Søstrene sa:
– Han er en drage og tenker på å sluke både deg og barnet. Skaff deg en skarp kniv. Fyll en lampe med olje. Når han har sovnet, tenner du lampen og skjærer over halspulsåren hans. Vi venter her og hjelper til å føre bort deg og dine herligheter.

Skrekkslagen gjorde Psyke sine forberedelser. Da natten kom, lyste lampen over ham, og hun fikk se guden Eros sove med gyllenblonde krøller og ble overveldet av glede. Kniven gled ut av hendene hennes. Hun tok en pil av koggeret hans for å se på den og skar seg i fingeren. Nå brente hun av begjær til guden, bøyde seg over ham og overøste ham med kyss. Da veltet lampen, og en dråpe glohet olje rant ned på hans skulder. Vekket av smerten oppdaget han Psykes ulydighet og fløy bort uten et ord.

Senere fortalte han:
– Mor dømte deg til å forenes med det verste kryp, men jeg røvet deg for selv å få deg. Dine søstre skal straffes grusomt. Deg vil jeg straffe bare gjennom min flukt.
Eros var borte. Psyke vandret på måfå. Afrodite bestemte seg for å knekke henne på egen hånd. Da hun frivillig kom til gudinnens palass, hånte Afrodite henne og sa:
– Ser du skogen bak den slyngende elven? Der beiter noen sauer. Gå dit, og hent meg en dott av deres gylne ull.

Vannet hvisket til Psyke at hun skulle vente til kvelden og plukke ulldottene som hadde festet seg på grenene i skogen, ellers ville hun bli drept av sauene. Hun fulgte rådet. Så ba Afrodite henne om å bringe vann fra en bestemt kilde i fjellet.
Kongeørnen kom forbi og sa til Psyke:
– Det er dødsrikets elv Styx som har sin kilde her. Rekk meg skålen.
Psyke fullførte igjen sitt oppdrag. Afrodite ba henne nå:
– Ta denne esken, dra til underverdenen, vis den til dronning Persefone, og si: “Afrodite ber deg om et lite stykke av din skjønnhet”.
Psyke ga opp og gikk til et tårn for å kaste seg utfor. Men tårnet snakket:
– Ved bygrensen finner du en sprekk i fjellveggen. Gå inn i den med en honningkake i hver hånd og to mynter i munnen. Du kommer til de dødes elv, skal du la fergemannen ta en mynt av din munn for å ferge deg over. Til hunden som vokter palasset slenger du den ene kaken. Han blir da tam og du kan gå inn. Senere gir du hunden den andre honningkaken. Bare ikke åpne esken.
Og slik gikk det. Men på tilbakeveien fikk Psyke trang til å ta litt guddommelig skjønnhet fra esken til seg selv. Straks etter sank hun ned på marken.
Eros var blitt frisk og fant Psyke. Han la søvnen tilbake i esken og vekket henne forsiktig med en pilespiss. Deretter dro han til Zevs og bønnfalte ham om hjelp. Zevs nølte, men klappet ham så på skulderen og sa:
– Guder, her ser dere en jeg selv har oppdratt. Nå må det bli slutt på hans uvørne fremferd. La oss lede ham inn i ekteskapet! Han har selvfølgelig allerede funnet seg en pike og tatt hennes jomfruelighet. La oss dømme ham til å forene seg med Psyke for alltid å nyte kjærlighetens fryd. Og du, Afrodite, skal ikke lenger bekymre deg om at en dødelig skal vanhellige vår ætt.
Psyke ble snarest ført til himmelen, der Zevs rakte henne et beger ambrosia og gjorde henne udødelig.

Slik ble Eros og Psyke gift, og i sin tid fikk de en datter de kalte Glede.
Det var Apuleius fra Nord-Afrika som først skrev ned dette eventyret, i 123 etter Kristus. Psyke, Psichi, betyr altså sjel, men kan også bety sommerfugl. Psykes problematiske forhold til Eros, sjelens problematiske forhold til kjærligheten, løses gjennom modig kamp som ender i forvandling til guddommelig udødelighet, slik larven en dag blir en sommerfugl.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no