Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SOLFORMØRKELSE
20. mars inntreffer solformørkelse synlig i Norge. Den finner sted på formiddagen, er total (100 %) på Svalbard og delvis (ca. 87–96 %) på fastlandet. Mer detaljer om tidspunkter og prosenter formørkelse på forskjellige steder i landet kan du lese her:

http://www.himmelkalenderen.com/2015/01/solformorkelse2015/

Solformørkelse er, som de fleste vet, en rent optisk hendelse. Ingenting blir i og for seg formørket, vi kommer bare i skyggen en stund. Den inntreffer ganske enkelt når Månen kommer mellom Jorden og Solen og helt eller delvis skygger for denne – sett fra vår side. Når den skygger fullstendig, kalles det en total solformørkelse og den fasen varer maksimalt 7 minutter og 34 sekunder. På 1900-tallet kunne man observere 4 totale solformørkelser i Norge, den neste kommer i år 2125.

Solformørkelse er ikke magisk og har ingen fysiske eller praktiske konsekvenser. Den lar seg altså forutsi på sekundet, men ikke etter noen enkel formel; banene Solen, Jorden og Månen går i, følger riktignok et system, men et temmelig komplisert system. Månen går i en avlang bane rundt jorden og har varierende fart. Jorden går tilsvarende rundt solen og de to banene ligger ikke i samme plan men har en liten vinkel mellom seg. Derfor er ikke formørkelsene regelmessige i betydnigen inntreffer med jevne mellomrom, men kan likevel forutsies fordi himmellegemene beveger seg i et forutsigbart mønster.

FØRSTE OPPTEGNELSE
Den aller første pålitelige opptegnelsen om en solformørkelse ble gjort i Kina 4. juni i år 780 f.Kr. Det ble også fortalt i Kina at for rundt 4000 år siden ble to astronomer ved det keiserlige hoff besluttet henrettet fordi de IKKE hadde varslet en viss solformørkelse. Det kom av at de drakk alkohol og ble sløve av det! Men dette er da en ren legende, skrevet langt senere i en sags moralsk pedagogisk hensikt.
Både kineserne, babylonerne og egypterne oppdaget at sol og måneformørkelser har en slags perodisitet. Hvor nøyaktig de klarte å forutsi dem, er usikkert og varierende.
THALES

Som den aller første filosof regnet grekerne en kjøpmann, politiker og astronom fra Milet, født rundt 624 før Kristus, død rundt 80 år senere. Han het Thales og regnet ut at 28. mai år 585 før Kristus ville det inntreffe en solformørkelse. Det viste seg å stemme. Forutsigelsen var av militær betydning og skapte Thales et enormt ry. Det sies at den fant sted midt i et slag mellom medere og lydere og hadde den uforutsette virkning at den militære kampen da opphørte og de to folk sluttet fred.
Den greskromerske historieskriver Plutark forteller om to solformørkelser i den klassiske oldtid. Platons elev Helikon forutsa den ene og fikk for det en stor pris.

MARCO POLO
Marco Polo, den første store reisebeskriver fra Venezia, som besøkte det virkelig fjerne østen, Mongolia og Kina, skriver jo en blanding av en virkelig reisebeskrivelse og en sammenfatning bygget på rykter, legende og eventyr. Han kan fortelle at folket i Kashmir, i det nordvestre Asia mot Himalaya, var så drevne i hekserier at de var i stand til å LAGE solformørkelser.

DRAGEN SLUKER SOLEN
Over hele kloden er solformørkelser integrert i myter og legender.
Flere kulturer er inne på en usynlig drage som sluker solen. I Kina mente man at mye støy og lys fra jordbeboerne ville kunne skremme dragen og dermed hjelpe solen å finne tilbake. Derfor kunne formørkelse bli møtt av larmende festligheter. Romerne kastet brennende gjenstander i luften, slo på trommer og gryter og blåste i trompeter for å hjelpe solen ved å skremme monstret som forsøkte å sluke den. Endetiden i den førkristne nordiske mytologien (Ragnarok) består i at en ulv sluker solen. Og i undergangsvisjonen i Johannes Åpenbaring: ” Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod”
Atskillige kulturer tolker solformørkelsene som varsler om naturkatastrofer eller en herskers fall. Den regjerende fyrste var ofte forbundet med solen, fyrsten hersket over folket slik solen over jorden og slik ble da en formørkelse en symbolsk begivenhet av stor og politisk betydning.

DIVERSE ANDRE TOLKNINGER:
I Japan var det en gang skikk å dekke til brønnene for å forhindre formørkelsen å falle ned som pulver og forgifte barna.
På Tahiti tolker de det vennligere, som en kjærlighetsakt mellom solen og månen.
Inuittene mente at de to store himmellegemene bare forlater sine oppgaver i kort tid for å finne ut hva som foregår på jorden og dermed bedre kan sørge for oss.

SOLFORMØRKELSE I KRISTEN MYTOLOGI
Ifølge Snorre Sturlason fant det sted en solformørkelse under slaget ved Stiklestad som kulminerte med den hellige Olavs død.
”Været var fagert og Solen skinte klart, men da slaget tok til, slo det seg en rødme over himmelen og likeså over Solen, og før det stanset, ble det mørkt som natten.”
Det viser seg at det var en solformørkelse, ikke 29. juli år 1030 (da slaget skal ha stått) men en måned senere. Kan opptegnelsene om slaget være feildatert? Vel – Snorre kan også ha skrevet inn dette basert på muntlige tradisjoner som alltid farger hendelser mer dramatisk. Andre beretninger om slaget nevner ikke formørkelsen.

I bibelen fins det én noenlunde sikker omtale av en formørkelse, i Amos, kapittel 8, vers 9, står ”Jeg Herren vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høylys dag.” Og 763 før Kristus var det en solformørkelse som kan stemme med denne beskrivelsen. Amos levetid er beregnet og justert utifra dette. Men ved Middelhavet kan det også være plutselig skydekke med atmosfæriske forstyrrelser som gjør at det blir så mørkt at det har blitt forvekslet med formørkelser. Fenomenet i forbindelse med Jesu henrettelse, (et stort mørke over hele jorden fra den sjette til den niende timen), må være, om det har noe grunnlag historisk, en slik hendelse. For i påsken, som beregnes utifra fullmånen, er det aldri solformørkelse.

SIKRE BEREGNINGER
Først på 1700-tallet ble det ut fra Newtons tyngdelov regnet ut et system som kan brukes til å beregne alle planetenes bevegelser, et system som fikk navnet Himmelens Mekanikk. Nyttig, ikke bare for å spå solformørkelser i fremtiden, men også for å sjekke verdien av de flere hundre formørkelser som er beskrevet i historien og tidfeste disse. Dette systemet har for øvrig også ført til at man har observert at jorden roterer litt langsommere enn før, vårt døgn er bittelittegrann lenger enn døgnet var i oldtiden. Det er Månen som bremser jorden aldri så lite ved hjelp av flodbølger i havet, viser det seg. Til gjengjeld glir månen stadig lenger bort fra Jorden, rundt 15 mm i året, noe som fører til at det om en milliard år ikke vil være flere solformørkelser. Fullstendig unyttig informasjon, men gir perspektiv!

OPPLEVELSEN
Den engelske astronomen Francis Bailey, som observerte en total solformørkelse fra Pavia i Italia i 1842, skriver:
”I det øyeblikk den siste solstråle forsvant, ble jeg bedøvet av de bifallsrop som steg opp fra den uhyre menneskemengde. En gysen grep mitt legeme, og skjelvende rettet jeg blikket mot Solen og betraktet det vidunderligste skue man kan forestille seg. En ny overraskelse grep meg. Strålekronen som omga Månen, var på tre steder avbrutt av uhyre, purpurrøde flammer. De syntes å stå stille, og så ut som snedekte Alper når de belyses av strålene fra den nedadgående sol. Det var ikke mulig å avgjøre om disse flammene var skyer eller berg. Mens jeg ennå så på dem, brøt de første solstråler fram i mørket. Med ett slag ga de igjen naturen liv, men meg hensatte de i den triste stemning som kommer når man ser sine ønskers mål forsvinne i det øyeblikk man mener å ha oppnådd det.” (Kilde: Ingolf Ruud: ”Solformørkelse : populær fremstilling av formørkelsene, deres fysiske forklaring og historie gjennom tidene”, Cappelen 1954.)

Bailey er her inne på den for oss vesentligste siden ved solformørkelsen. Den er verken en magisk eller voldsom begivenhet, men minner oss på at Solen, denne stjernen vi er fullstendig avhengig med hensyn til lys, varme og mat, ja for livets opprettholdelse, den er ingen selvfølge. Solen er der, bestandig, som et fantastisk faktum, og viser oss en sjelden gang, ved å dempe seg noen minutter midt på dagen, at den faktisk finnes.

HAFEZ, den persiske mystiker og dikter, skriver på 1300-tallet:
Selv etter all denne tiden
sier Solen aldri til Jorden:
”Du skylder meg noe”
Se hva som skjer med den slags kjærlighet,
den lyser opp hele verden.
LastUpdated:20151026

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no