Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SOMMERTID / VINTERTID
Hebreere og grekere delte dagen inn i tolv timer. Men timene i det gamle Hellas varierte, de var kortere om vinteren. Og dagen begynte tidligere om sommeren. Hvordan dette var helt nøyktig, vet vi ikke, men i Roma varierte timene mellom 45 og 75 minutter, det var altså lengre timer på sommerdagene og dermed, kan vi si, en slags sommertid, en utnyttelse av lyset. Tolket litt vidt kan vi derfor si at sommertid var noe som ble innført i antikken.

Det er i nyere tider klokkene trenger å synkroniseres. Mekaniske ur har vi hatt siden tolvhundretallet (trolig dukket de først opp i klostrene). Men først industriamfunnet på 1700-tallet krevde for alvor felles presisjon. ”Tid er penger” sa Benjamin Franklin - amerikansk statsmann og fysiker og boktrykker; han arbeidet for folkeopplysning ved å gi ut forskjellige skrifter, blant annet ”Poor Richards Almanac” som solgte 10 tusen årlig.

Han er mest kjent for å ha funnet ut at lynet er en elektrisk gnist og dermed at det var mulig å lage noe som avledet elektrisiteten, altså en lynavleder. Men han var interessert i det meste. Pendlet mellom USA og England. Mente koloniene burde ha skattefrihet og pådro seg regjeringens uvilje. Han var dessuten med på å formulere uavhengighetserklæringen. Travel mann med andre ord, ikke så rart at han begynte å spekulere på om tiden kunne benyttes bedre.

78 år gammel bodde han i Paris og merket seg diskusjonen i tiden om hvor mye olje som trengtes for at en oljelampe skulle lyse effektivt på en økonomisk måte. Det kom stadig nye og forbedrede oljelamper men de var kostnadskrevende. Franklin arbeidet mye og om natta spilte han sjakk, la seg sent og sto opp midt på dagen. Men en morgen våknet han tidlig av en eller annen tilfeldig voldsom lyd og så at rommet var fylt med lys, og i halvsøvne fikk han det for seg at dette var en av de nye flotte oljelampene.

”Jeg grep klokka mi, som går veldig godt, og så at den bare var seks, men tenkte at det er da likevel ganske spesielt at sola står opp så tidlig, men slo opp i almanakken og det stemte. Dette var tiden for soloppgang denne dagen, og tidligere og tidligere skulle det bli helt til slutten av juni”.
Så regnet han ut hvor mye stearin og olje som ville bli spart om pariserne fikk en time mer nytte av morgenlyset. Det var en betydelig sum. Men hva om man tok litt tid fra den delen av morgenen når vi sover til den delen når vi er oppe, det ville vel være smart.
Mannen som hadde skrevet berømte almanakker hadde aldri vært oppe så tidlig at han hadde opplevd sommersoloppgang i praksis!

Han kom med disse betraktningene i et tidsskrift, og ble tatt alvorlig, men ikke alvorlig nok til at det ble noen seriøs diskusjon av det. Nå var neppe hans mening å innføre sommertid, kanskje heller at folk burde stå opp litt før om sommeren. Og så kom, fem år etter Franklins forslag, den franske revolusjonen og Napoleon, og Europa fikk helt andre ting å tenke på enn nøyaktig hva klokka var en sommermorgen.
Først 150 år senere, i 1907, tok den engelske byggherren William Willett opp Franklins ide. Han skrev en artikkel som het ”Sløsing med Dagslyset” og mente at en grei måte å fange inn sommerens lys på var å stille klokka 80 minutter frem i april, og tilsvarende tilbake i september. Dermed ville man ifølge ham spare 2,5 millioner pund i energikostnader til kunstig lys. Flere støttet ham, blant annet den unge Winston Churchill, men først da første verdenskrig brøt ut i 1914 og det ble viktigere enn noen gang å spare kull, som var brenselskilde nr 1, ble det gjort alvor av forslaget, og Storbritannia innførte da det de kalte Daylight Saving Time, og det vi kaller sommertid, for første gang, det var den 21. mai 1916. Flere land i Europa, deriblant Norge, gjorde det samtidig.

Etter hvert ble argumentasjonen for sommertid også ført med helsemessige argumenter. Man kommer seg mer ut og får mer lys om dagen begynner før. Sommertid praktiseres nå over store deler av verden, det vil si, på den sørlige halvkule er det jo omvendt, de stiller klokka frem om høsten og tilbake igjen om våren. Det har vært omdiskutert fordi det skaper forvirring. Et eksempel er Australia, der noen delstater har Daylight saving time mens andre ikke har det.

I Norge var det ikke sommertid mellom 1946 og 1958. Jeg husker mye prat om dette i Odalen i 1958, folk sa blant annet at kuene ikke kunne klokka og var misfornøyde når de de skulle melkes en time før. Men man tilpasset seg. Reglene for innføring har variert, men i 1996 fikk EU felles sommertid-regler, og Norge har også valgt å følge disse: Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.

Sommertidens historie er ellers så full av sær og ubrukelig informasjon at det nesten blir interessant igjen. Som at Tonga innførte sommertid i 1999, slik at øyriket i Stillehavet ville være blant de første inn i år 2000, i håp om mer PR og turistinntekter. Men allerede i 2002, når PRen tok slutt, avskaffet de sommertiden igjen. Eller at på øya Lord Howe Island, Australia, stilles klokka bare 30 minutter fram og tilbake. Tenker vi stopper der. Og har du ikke stilt klokka tilbake til vintertid nå, er det på tide. En holdbar huskeregel: Om høsten skal klokka stilles BAKOVER mot sommeren som var, til våren igjen FREMOVER mot sommeren som kommer. Nå vel: PC-ene, mac-ene, smarttelefonene, nettbrettene og en hel del digitale klokker gjør dette av seg selv, uten at vi trenger å tenke.
Kort sagt: Dette burde vi kunne klare greit.
God sommer / vinter.
LastUpdated:20151026

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no