Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
UTOPIA
Om fantasilandet som skapte begrepet utopi, og andre forestillinger om idealsamfunnet.
I dag feirer vi en litterær fortelling som fortjener betegnelsen myte. Den har overlevd generasjoner og blitt en del av vår måte å tenke på, fått relevans for en rekke religiøse og politiske bevegelser og dens tittelbetegnelse har gått inn i alle større språk. Vi forholder oss til den rett som det er. De færreste av oss har lest den i originalversjon, en skjebne den deler med andre myter. 7. februar er den britiske humanisten Thomas Mores fødselsdag, han som skrev om fantasilandet som skapte begrepet ”utopi”.

More kom til verden i England i 1477, lærte disiplin i et fransiskanerkloster og ble jurist. Et offentlig verv fikk ham som 22-åring til Antwerpen. Der diskuteres HUMANISMEN, som nå begynner å reise seg mot skolastikk og formalisme. Der samles kunstnere, kritiske tenkere, eventyrlystne som drømmer om å reise til den nye verden i vest, og sjøfolk som har vært der, i hvert fall påstår de det. I Antwerpen går rykter om gullandet bak Andesfjellene, underlige avarter av mennesker og sivilisasjoner, historier som neppe står tilbake for ”Donald Duck og firkanteggene.” Thomas More inspireres til å skrive en roman. Utopia, ordet er konstruert av eu topos eller ou topos, gresk for et vidunderlig sted eller intet sted, handler om et idealsamfunn med ytrings- og religionsfrihet og er et frontalangrep på den private eiendomsretten. Thomas Mores navn er risset inn blant revolusjonens helter på den røde plass i Moskva.


Øya Utopia er lang, smal og rikelig på fruktbar jord. Folk i de 54 byene har med jevne mellomrom to års tjeneste på landet. De aler opp kyllinger og baker brød. De drikker vin og sider og oppkok med honning og lakrisrot. De produserer mer enn de trenger og gir bort det overflødige. Alle bytter hus hvert tiende år, etter loddtrekning. Det er konkurranse om hvem som har de mest velstelte havene. Hver gruppe på 30 familier velger en forstander. Fra forstanderen går det i en demokratisk pyramide opp til den folkevalgte fyrsten og senatet. Ingen avgjørelse fattes om saken ikke har vært drøftet i minst tre dager. Det å tenke seg om er et prinsipp i Utopia.

Det viktigste for myndighetene er å passe på at enhver skjøtter sitt arbeid uten å slite seg ut. Man arbeider seks timer om dagen. Det blir produsert nok, for her arbeider også kvinnene, og det fins ingen overklasse som snylter. I byene leverer familiene det de produserer og henter det de trenger. Fritiden brukes mest til studier, det holdes en mengde forelesninger for alle interesserte. Om kvelden går det i musikk og samtaler. Rikets forfatning har som mål for øye å frigjøre så mange som mulig fra kroppsarbeid, slik at man kan begi seg ånden i vold. Det er romslige sykehus med den beste pleie. Det fins ingen vinstuer, ølkneiper, horehus eller hemmelige møtesteder.

Når utopieren arbeider, bruker han sin enkle drakt av skinn eller lær. Går han ut, kaster han over seg en kappe av ubleket ull som skjuler arbeidsklærne. En gang utenlandske sendemenn var på besøk, bar de smykker og flotte klær, men befolkningen trodde de var slaver. Et barn sa: ”Mamma, han går med perler som en unge!” Moren svarte da i alvor at det var nok en narr. Utopierne undrer seg over at noe fornuftig menneske kan finne glede i en glans av små edelstener når de kan se opp mot stjernene. Heller ikke kan de forstå at noen kan mene at han er av en edlere rase fordi han har klær av finere ull, for dyret som en gang bar ullen kan jo aldri bli noe annet enn en sau. Men aller mest undrer de seg over den galskapen menneskene legger for dagen når de nesegrust hyller de som er rike, selv om de ikke skylder dem en øre og selv om de vet at de aldri kommer til å få noe fra dem.

Fornuften oppildner oss til kjærlighet til Gud og til å føre et liv fritt for bekymring og fylt av glede. Den vil også at vi skal hjelpe andre til å oppnå samme lykke. Men du må ikke søke fordeler for deg selv på en måte som skader andre. Kontrakter og lover må overholdes. De som begår skjendige handlinger, blir dømt til å være slaver. Utopierne har få lover. Ingen skal bindes av så mye lover at han ikke klarer å lese igjennom dem alle sammen. De ser på krig med avsky.

De har forskjellige religioner, men de fleste tror på en ukjent, evig, uendelig og uforklarlig Gud, som hver enkelt kan oppfatte som han vil. Når de hørte om kristendommen, likte de den godt, men en begynte da å preke så intenst at han fordømte alle andre religioner, og måtte dermed dessverre landsforvises.

Som de fleste myter føyer Utopia seg inn i en tradisjon. Greske Hesiod ga oss den klassiske gullalderskildringen: Livet var en gang uten bekymring og strev, jorden bar rikelig med grøde, menneskene var guders like og manglet aldri noe.

Forestillingen om paradiset går igjen i mange varianter. Den går alltid sammen med kulturpessimisme; aldri har det vært så ille som nå. Dette formidles av kristne forkynnere, marxister miljøbevegelsens forkjempere som drømmer om en uplettet natur og de fleste kulturkritikere som kan fortelle oss at alt har forfalt, og at tidsånden ikke er til å holde ut.

Thomas More nektet å godta at kongen skulle være kirkens høyeste leder. Da ble han erklært skyldig som forræder og dømt til å strekkes, henges og sønderslites. Men fordi han også hadde vært kongens betrodde rådgiver, ble han benådet til bare å bli halshugget, noe han ble 6. juli 1535. Såpass ære viste England en av sine mest visjonære forfattere til alle tider.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20180207

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no