Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Langfredag: Lidelsen
”Messias” betyr Den salvede. Salving er en rituell handling som består i overstryking med innviet olje og har sin bakgrunn i Orienten hvor denslags hørte til kroppspleie. Salvingens sakrale betydning ligger i troen på at fett og olje er bærere av spesielle krefter. I gamle Israel forekom det ved innvielse av prester og konger. I kroningsseremonier har kristne kirker ført skikken videre. I Norge ble salving siste gang foretatt ved Haakon 7s kroning i 1906.

Betegnelsen Messias ble brukt om en fremtidig konge sendt av Gud, en som skulle frelse folket fra andre herskeres undertrykkelse og gi jødene rettferdighet, fred og sikkerhet. Romerne skulle ut av landet og Guds rike gjenreises med militære midler. Daniels Bok: ”Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn.” Menneskesønnens velde vil vare evig, kommer det senere frem i denne visjonen. Det greske ordet for Messias er Khristos. Ved å kalle Jesus KRISTUS viste hans tilhengere at de anerkjente ham som Messias. Det skulle bli det avgjørende ved forhøret av Jesus. Tempelprestene spurte om læren, med begrunnelse at den truet tempelets autoritet. Etterforskningen skulle fastslå om Jesus nektet å anerkjenne yppersteprestens skrifttolkning og øverste myndighet. Jesus sa ingenting. Ypperstepresten Kaifas: ”Er du Messias, Guds sønn?” Jesus : ”Jeg er det. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.” Da flerrer Kaifas kappen sin og anklager ham for gudsbespottelse. Rådet dømmer ham til døden. Ifølge Lukas er det neste morgen et rådsmøte med alle folkets eldste. De overfører fangen, anklaget for å egge til opprør, til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus.

Ifølge Johannes innlot Jesus seg på en diskusjon med Pilatus om Guds rike. Pilatus brukte da sin rett til å frigi en fange, i anledning påsken. Han spurte den sammenstimlede folkemengden om de ville han skulle frigi ”jødenes konge”. Men de valgte opprøreren og drapsmannen Barabbas. Da vasket Pilatus sine hender offentlig. Ifølge Johannes gjorde han enda et forsøk på å frigjøre Jesus, før han så ga opp.

Soldatene fører Jesus inn i borggården, kaller sammen vaktstyrken, kler ham i en purpurkappe, fletter en tornekrone, setter den på hodet hans og sier: ”Vær hilset, du jødenes konge!” Den stikkende tistelkronen er narrens merke. Han kalte seg konge, skal dø. De slår ham i hodet med stokker, spytter på ham, legger seg på kne og hyller ham ironisk. Så tar de purpurkappen av ham igjen og ifører ham hans egne klær. I dag kunne vi ha sagt: Fangemishandling, overgrep. Deretter går Jesus den smertens vei som vi minnes langfredag.

Jesu lidelse ble markert tidlig. På 300-tallet i Jerusalem gikk de troende i Kristi spor etter evangeliets beretning og endte opp på Golgata der de tilba korset. På 600-tallet begynte man en tilsvarende feiring i Roma. Hos oss ble langfredag tidlig betraktet som årets strengeste dag. Det gjaldt å plage seg selv. Fasten kunne bli overholdt så strengt at små barn ikke skulle ammes før ut på dagen. En annen skikk var å slå seg selv og andre med bjørkeris. Enkelte steder måtte måtte man gjerne utføre tungt arbeid, også det for å plage seg selv, men ikke bruke nål eller syl, det kunne minne om spikrene i Jesu hender og føtter. Stillhet, andakt og faste skulle bidra til dagen faktisk ble oppfattet som lang.

Et sagn knyttet til langfredag handler om ”den evige jøde”, skomakeren som nektet Jesus hvile og som derfor blir en evig vandrer på jorden.(Se 22. april) Flere andre historier har som moral at det er helligbrøde å foreta seg noe aktivt denne dagen. Skipet ”Den flyvende Hollender” seilte ut på langfredag, og seiler derfor fortsatt rundt som spøkelsesskip.

Mysteriet rundt den oppstandne Kristus overskygger i ortodokse og katolske land gleden over Jesusbarnets fødsel, slik at påsken er den aller største høytiden. På Sicilia går et stille opptog av troende etter en skulptur av Jesus på korset, uten sko og synger klagesanger. Spania er kjent for sine overdådige prosesjoner med sterke, særegne lokale tradisjoner: Intens musikk fyller gatene. Botsgjengere med høye, spisse hetter og meterlange vokslys, basuner og røkelse leder an for bærerne av store podier med avbildninger av den gråtende mor Maria. I Hellas går man i kirken for å se utsmykningene og be. Med blomster pynter man en bærestol som alle følger i prosesjonen gjennom gatene, et begravelsestog for å sørge over den døende gudesønn.

Matteus skriver, at da Jesus døde, skalv jorden, klippene slo sprekker og døde sto opp. Det Jesu spottende motstandere ikke visste, var at de nettopp hadde bidratt til hans store triumf.

”Alle skal lide i dag langfredag for at vi skal huske Jesu lidelse”, sier Eleonora i Strindbergs skuespill ”Påsk”. Strindberg, Kazantzakis og andre forfattere som har behandlet temaet, peker på at det er for den som selv er villig til å gjennomgå lidelse, underet i dette dramaet skjer, at det handler om den gamle personlighetens død og gjenfødelsen av et nytt menneske. Lidelsen er en nødvendig del av livet.

Det gammelgreske ordet for vår, ἔαρ (éar), kan også bety blod, og er i slekt med sanskrit vasar, som også kan bety morgen. Slik kan etymologien lede oss til langfredagens essens: Våren som en blodig morgen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20170416

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no