Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Skjærtorsdag: DETTE ER MITT BLOD
Mytekalender påskespesial 2: SKJÆRTORSDAG
”Skira” er et gammelt norsk ord for å rense. Dagen ble feiret som høytidsdag med altergang i forbindelse med innstiftelsen av nattverden. Det var dessuten dagen de midlertidig utstøtte vendte tilbake igjen til kirken, renset.
Hebreerne feiret påske til minne om flukten fra Egypt, beskrevet i Annen Mosebok. Farao lar ikke folket fare, Herren griper da direkte inn i historien ved å hjemsøke Egypt med plager, men lar israelittene i fred. Aron og Moses berører Nilen med staven, elven blir til blod og fiskene dør, vannet stinker og blir udrikkelig, det kommer unaturlige svermer av frosker, mygg og klegg, sykdom på husdyrene, byllepestepidemi, haglstorm, gresshoppesvermer og tre dagers stummende mørke. Dette er ni av landeplagene, men den tiende var den verste. Hver israelittfamilie skal slakte et lam til et offermåltid. Så sier Herrren:

Samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde en dom. Jeg er Herren. Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Da skal dere holde helg og høytid for Herren.

Så følger regler for påskefeiring så strenge at det er dødsstraff for å spise feil type brød. Ved midnatt dør den førstefødte i hver eneste egyptisk familie. Samme natt sender farao bud på Moses og Aron, ber dem å reise, og gir dem verdisaker for å få dem til å skynde seg.

Den jødiske vårfesten til minne om utvandringen ble lenge feiret på dagen for den greske guden Adonis’ tilbakekomst fra dødsriket. Den kristne påsken knyttes til Jesu død, den jødiske til den blodige frigjøringskampen for å komme seg ut av Egypt, begge mytiske spor av den eldgamle ofringen av det førstefødte dyret og førstegrøden i kornhøsten.

En ritualforandring skjer i 622 før Kristus; beskrevet i annen kongebok. Kong Josjia finner en gammel lovbok, går til kamp mot avgudsdyrking og sentraliserer kulten i Jerusalem. Blodet skal fra nå av strykes på brennofferalteret i prestens forgård i templet. Dermed kan påsken bare feires i Jerusalem. Historikeren Josefus skriver at 256 000 lam ble slaktet der påskehelgen. En annen kilde oppgir at på Jesu tid hadde byen rundt 20 000 innbyggere, det tidobbelte i påskehelgen. De var tilreisende fra hele landet, og fra de jødiske koloniene i utlandet.

Palestina er på Jesu tid – som nå – okkupert. Som nå er det også forskjellig syn på hvordan man bør stille seg til okkupasjonen – væpnet opprør eller fredelig løsning?

Til nå har Jesus holdt seg i Galilea, og oppi der går det ikke an å gjøre særlig ugagn. Sine mest trofaste tilhengere fikk han ved Genesaretsjøen blant fiskere, bønder, landarbeidere og småhandlere. Han bruker landlige symboler i lignelsene – fisk, korn, vin. Han helbreder og gjør undere, vandrer rundt og taler til ti, kanskje femti. Men palmesøndag kommer han med sine disipler og sin lære til 200 000 mennesker i opphetet stemning. Jesus begir seg inn i fiendens leir på farligst tenkelige tidspunkt. Han søker konfrontasjon.

Yppersteprestene hadde monopol på salget av offerdyr. Det måtte betales i tempelvaluta, det ble krevd renter ved veksling og tiende til vedlikehold av templet. Titusener av mennesker kom med sparepengene sine for å kjøpe duer til ofring og be for avlingen og sine barn. Betydelige midler som forvaltet, mye sto på spill.

Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: «Det står skrevet: «Mitt hus skal være et bønnens hus.» Men dere gjør det til en røverhule.»

Det er en opprørsk handling. Dagen etter er han igjen i templet og forteller lignelsen om de morderiske vingårdsmennene. De slår tjenerne som deres herre sendte til dem i hjel, så pågriper de og dreper hans sønn. Hva vil nå vingårdseieren gjøre? spør Jesus, og svarer at han vil gjøre det av med vingårdsmennene og gi gården til andre. Israel var Herrens vingård, men ledelsen var forkastet. Det nye Israel skulle ha nye ledere. Jesus var vingårdens herres høystelskede sønn. Dette var en Messias-proklamasjon. Det sydet i folkehavet. Hva tenkte myndighetene? Det samme som enhver truet rådende makt ville ha tenkt: Det må gripes inn omgående. Arrestasjon i hemmelighet om natten. Men hvordan uskadeliggjøre lederen uten å risikere spontan oppstand? Hjelpen kom som en gavepakning. En av disippel tilbød seg å forråde ham. ”Tretti sølvpenger” og ”Judas” har gått inn i språket. Men mesteren visste både hvem som skulle forråde ham og at han skulle dø. Alt ble avslørt under historiens mest berømte måltid, som altså tradisjonen feirer i dag, renselsesdagen, skjærtorsdag. Han bryter brødet og sier at det er hans legeme, gir dem vinbegeret og sier: ”Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange.”

Brødet Jesus deler ut er i bakt av kornet som blir holdt opp i mystisk triumf i Eleusis der man feiret Demeter, kornmoren; vinen er gjæret av samme drue som var grunnlaget for kappdrikkingsfestene i Attika der man feiret Dionysos’ inntog.

Jesus har tonet flagg, provosert øvrigheten ved å gjøre opprør i templet, proklamert at han er Messias, forutsagt sitt eget endeligt, avslørt sin forræder, delt brød og vin med sine disipler og med det innstiftet nattverden, en handling der kirken næres av ham, et uttrykk for mystisk fellesskap. Alt sammen som en forberedelse til døden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no