Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PÅSKEHAREN
I anledning den forestående påsken gjengir jeg en liten artikkel om Påskeharen, hentet fra en miniserie om påskemyter jeg skrev for Klassekampen for noen år siden. NB: Bildet under viser en virkelig (irsk) hare!

Mytekalender spesial:

Haren lever I skogsområder og skifter farge to ganger I året (“Helene Harefrøken, glad og lett – og søt og vimsete og sommerkledt”). Det var skepsis mot å spise den, trolig fordi Herren en gang sa til Moses og Aron at de skulle regne den for uren, “for den tygger drøv, men har ikke klover” (ingen spurte om logikken). Lenge hersket en forestilling om at gravide kvinner ikke måtte se en haresnute, fordi barnet da ville bli født med misdannet spaltet overleppe, som også nettopp blir kalt hareskår.

Den tyske professor i medisin Georg Franck skildret i 1682 påskeeggtradisjonen i Elsass-områdene og advarte spesielt mot den helsefarlig overdrevne spisningen av påskeegg. Her finner vi den eldste kjente beskrivelsen av Der Osterhase – påskeharen – troen på at haren ikke bare var uren og farlig for svangre, men også rundt hver påske av en overnaturlig tilskyndelse fikk evnen til å legge egg.

At egget er et symbol på fruktbarhet og vårens oppkomme av nytt liv er umiddelbart forståelig. Men hvorfor haren? Folklorister har pekt på at den gammelsaksiske vårgudinnen Ostara (Eostre i Storbritannia) var knyttet til harer. En mer aparte hypotese er at haren stammer fra en dårlig tegning av påskelammet som utgjorde Jesu siste måltid! Uansett – troen på påskeharen har avfødt et moderne ritual: I USA, England og Tyskland, og etter hvert også i andre europeiske land, leter barna etter egg påskedagen, som påskeharen har lagt og gjemt i og rundt huset.

Noen steder fortelles denne myten som bakgrunnen for skikken – i en grumset blanding av gresk og angelsaksisk mytologi og med disneysk touch:

En fugl hadde bygd reiret sitt i gresset, og lagt egg der. Da kom jegeren Orion trampende og knuste eggene. Fuglen gråt helt til gudinnen Ostara dukket opp. Men hva kunne hun gjøre? Da sa fuglen: - Jeg skulle ønske at jeg var så rask og lur at jeg kunne lure Orion.

Dermed skapte Ostara fuglen om til en hare. Men om våren savnet den å kunne legge egg. Da kom Ostara tilbake, og ga den evnen til å legge egg én gang i året, og det i forskjellige farger – hver eneste påske.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no