Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PÅSKEHAREN
I anledning den forestående påsken gjengir jeg en liten artikkel om Påskeharen, hentet fra en miniserie om påskemyter jeg skrev for Klassekampen for noen år siden. NB: Bildet under viser en virkelig (irsk) hare!

Mytekalender spesial:

Haren lever I skogsområder og skifter farge to ganger I året (“Helene Harefrøken, glad og lett – og søt og vimsete og sommerkledt”). Det var skepsis mot å spise den, trolig fordi Herren en gang sa til Moses og Aron at de skulle regne den for uren, “for den tygger drøv, men har ikke klover” (ingen spurte om logikken). Lenge hersket en forestilling om at gravide kvinner ikke måtte se en haresnute, fordi barnet da ville bli født med misdannet spaltet overleppe, som også nettopp blir kalt hareskår.

Den tyske professor i medisin Georg Franck skildret i 1682 påskeeggtradisjonen i Elsass-områdene og advarte spesielt mot den helsefarlig overdrevne spisningen av påskeegg. Her finner vi den eldste kjente beskrivelsen av Der Osterhase – påskeharen – troen på at haren ikke bare var uren og farlig for svangre, men også rundt hver påske av en overnaturlig tilskyndelse fikk evnen til å legge egg.

At egget er et symbol på fruktbarhet og vårens oppkomme av nytt liv er umiddelbart forståelig. Men hvorfor haren? Folklorister har pekt på at den gammelsaksiske vårgudinnen Ostara (Eostre i Storbritannia) var knyttet til harer. En mer aparte hypotese er at haren stammer fra en dårlig tegning av påskelammet som utgjorde Jesu siste måltid! Uansett – troen på påskeharen har avfødt et moderne ritual: I USA, England og Tyskland, og etter hvert også i andre europeiske land, leter barna etter egg påskedagen, som påskeharen har lagt og gjemt i og rundt huset.

Noen steder fortelles denne myten som bakgrunnen for skikken – i en grumset blanding av gresk og angelsaksisk mytologi og med disneysk touch:

En fugl hadde bygd reiret sitt i gresset, og lagt egg der. Da kom jegeren Orion trampende og knuste eggene. Fuglen gråt helt til gudinnen Ostara dukket opp. Men hva kunne hun gjøre? Da sa fuglen: - Jeg skulle ønske at jeg var så rask og lur at jeg kunne lure Orion.

Dermed skapte Ostara fuglen om til en hare. Men om våren savnet den å kunne legge egg. Da kom Ostara tilbake, og ga den evnen til å legge egg én gang i året, og det i forskjellige farger – hver eneste påske.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no